Innlegg

Hva er et livssyn?

Hva er et livssyn?

Et livssyn forklarer gjerne hvordan man forstår menneskets plass i verden, en forståelse hva som er et godt liv for mennesker og dermed også noen moralske og etiske retningslinjer for hvordan man bør leve.

Humanisme er anerkjent som et livssyn, både i Norge og internasjonalt. Et livssyn blir av Store Norske Leksikons definert som «en mer eller mindre sammenhengende og teoretisk begrunnet oppfatning av menneskelivets vilkår, funksjoner, oppgaver, mål og mening».

Et livssyn forklarer gjerne hvordan en forstår menneskets plass i verden og hva som er et godt liv for mennesker. Livssyn deles gjerne inn i religiøse og ikke-religiøse, eller sekulære, livssyn. Et humanistisk livssyn er for mange et sekulært alternativ til religion. Men det finnes også mennesker som definerer seg som kristenhumanister, muslimske humanister eller humanister med annen religiøs eller åndelig tro.

Humanistforbundet anerkjenner alle humanister, uavhengig av hvilket personlig utgangspunkt de har for å jobbe for de humanistiske verdiene, som likeverdige og fullverdige humanister.

Mennesket i sentrum

På generelt grunnlag setter humanismen som livssyn mennesket i sentrum for alt. Mennesket er målestokken i alle moralske spørsmål. Hva som er godt eller ondt i en bestemt situasjon, bestemmes av om konsekvensene for mennesket er positive eller negative.

Livssynshumanismen mener at alle mennesker er  verdifulle i kraft av å være mennesker. Menneskeverdet er medfødt, og kan ikke mistes. Alle mennesker er like mye verdt. Det betyr ikke at mennesker er feilfrie, men at menneskets verdighet og likeverd er grunnmuren i humanismens menneskesyn.

Humanister mener at alle mennesker har de samme grunnleggende friheter, rettigheter og ansvar. Men ikke alle har de samme mulighetene til å virkeliggjøre dem. Et godt liv er ifølge humanismen at den enkelte har mulighet for å være seg selv, i frihet og med verdighet, i fellesskap med andre. Verdenserklæringen om menneskerettighetene er et helt sentralt dokument for de fleste livssynshumanister.

Rettigheter – men også et stort ansvar

Humanistforbundet er opptatt av at mennesker har rettigheter, friheter, men også et ansvar – både for seg selv og for de rundt seg. Vi er en del av et fellesskap hvor det må være plass til alle. Min og din livskvalitet, våre rettigheter og friheter, er vårt felles ansvar. Mennesker er individer med unike egenskaper. Menneskerettighetene er både individuelle og knyttet til grupper av mennesker. Dette understreker at mennesker er sosiale dyr, og trenger inkluderende og ansvarlige fellesskap for å leve gode liv.

Livssynshumanismen har blitt kritisert for at den i for liten grad er opptatt av verden utenfor mennesket. Humanistforbundet mener at mennesket som en del av et økosystem vi selv er avhengig av for vår eksistens, har et stort ansvar for å ta vare på miljøet. Vi må ta vare på dyrene, naturen og planeten vi bor på både for å kunne leve gode liv og utvise ansvar som gode humanister. Humanistforbundet forstår altså mennesker både som individ og fellesskap, og dette menneskelige fellesskapet som en del av naturen og kretsløpet til planeten vår.

Humanistforbundets forståelse av humanisme

Humanistforbundet er et livssynssamfunn for humanister. Dette betyr at vi har som felles utgangspunkt et livssyn der mennesket står i fokus og utgjør målestokken for rett og galt. Vi tror at vitenskapen og den menneskelige fornuft har forklart hvordan verden og mennesket ble til, og hvordan vi gjennom evolusjon har blitt til deg og meg – akkurat slik vi er her og nå. Vi er tilhengere av en sekulær stat og likeverd mellom alle livssyn, religiøse og sekulære. Dette følger altså en tradisjonell definisjon av humanismen som sekulært livssyn.

Vårt humanistiske livssyn gir i tillegg den enkelte frihet til selv å svare på om det finnes noen gudommelig, åndelig eller overnaturlig virkelighet utenfor mennesket, og det vi kan se og beskrive gjennom vitenskapen, eller ikke. Alle som ønsker å stå sammen om vår forståelse av de humanistiske kjerneverdiene er velkomne i vårt humanistiske fellesskap. Dette gjør at vi anerkjenner ikke-troende, agnostiske og troende humanister likeverdig (blant annet gjennom to typer likeverdig medlemsskap). Vi er også åpne for ulike kultur- og tradisjonsuttrykk i våre humanistiske seremonier – inkludert religiøse symboler og innslag.

Humanistforbundets «mantra» er humanisme for mangfold og fellesskap. Dette er vår ambisjon både for oss selv og det samfunnet vi er en del av. Vi ønsker mangfold hjertelig velkommen i egne rekker, og tror mangfold er en styrke og en berikelse for samfunnet. Vi ønsker å skape inkluderende fellesskap både hos oss internt, og bidra til et rausere fellesskap i det norske samfunnet rundt oss.

Kjenner du deg igjen?

Dersom Humanistforbundets humanisme høres ut som en livssyn du kan kjenne deg igjen i, kan du lese mer om hvordan du blir medlem her.

Her finner du mer informasjon om, og kan bestille, våre humanistiske seremonier.

Hjertelig velkommen i humanistenes rekker!

For mer informasjon om og inspirasjon til humanisme, anbefaler vi å ta en tur innom bloggen vår.

Det er også vel verdt å lese denne ypperlige artikkelserien fra Fri Tanke om den humanistiske kulturarven.
Wikipediaartikkel om humanisme på norsk finner du her.

Humanismebanken

Hva er humanisme?

Humanisme: definisjon, menneskesyn og ulike forståelser

Humanisme er et begrep med mange ulike definisjoner og forståelser. Det er vanskelig å finne én felles definisjon av humanisme som alle vil være enige om. Her ser vi på noen sentrale humanistiske verdier, tradisjoner og tankesett, og livssynhumanismen slik vi forstår den.

Humanisme er et livssyn

Humanisme er anerkjent som et livssyn, både i Norge og internasjonalt. Et livssyn blir av Store Norske Leksikons definert som «en mer eller mindre sammenhengende og teoretisk begrunnet oppfatning av menneskelivets vilkår, funksjoner, oppgaver, mål og mening». Et livssyn forklarer gjerne hvordan en forstår menneskets plass i verden og hva som er et godt liv for mennesker. Livssyn deles gjerne inn i religiøse og ikke-religiøse, eller sekulære, livssyn. Et humanistisk livssyn er for mange et sekulært alternativ til religion. Men det finnes også mennesker som definerer seg som kristenhumanister, muslimske humanister eller humanister med annen religiøs eller åndelig tro.

Humanismens menneskesyn

Som livssyn setter humanismen mennesket i sentrum for alt. Mennesket er målestokken i alle moralske spørsmål. Hva som er godt eller ondt i en bestemt situasjon, bestemmes av om konsekvensene for mennesket er positive eller negative.

Livssynshumanismen mener at alle mennesker er  verdifulle i kraft av å være mennesker. Menneskeverdet er medfødt, og kan ikke mistes. Alle mennesker er like mye verdt. Det betyr ikke at mennesker er feilfrie, men at menneskets verdighet og likeverd er grunnmuren i humanismens menneskesyn.

Humanister mener at alle mennesker har de samme grunnleggende friheter, rettigheter og ansvar. Men ikke alle har de samme mulighetene til å virkeliggjøre dem. Et godt liv er ifølge humanismen at den enkelte har mulighet for å være seg selv, i frihet og med verdighet, i fellesskap med andre. Verdenserklæringen om menneskerettighetene er et helt sentralt dokument for de fleste livssynshumanister.

Livssynshumanisme og humanistisk filosofi

En av grunnene til at det er vanskelig å lage én definisjon av humanisme, er at humanisme både er et livssyn og en større filosofisk tradisjon på én og samme tid. Store Norske Leksikon sin artikkel om humanisme deler humanismen inn i livssyn, filosofisk retning og bevegelse. Her, og i de fleste vestlige bøker om humanisme, peker en utelukkende på europeiske kilder og tenkere for humanistisk tankegods. Ofte løftes rennesansehumanistene, med inspirasjon fra antikkens filosofer, frem som opphavsmennene til humanismen som filosofi og livssyn.

I boken om humanisme i Universitetsforlagets «Hva er?»-serie fra 2011, løfter forfatter Dag Hareide frem tenkere også utenfor Vesten som mulige kilder til humanistisk tenkning. Enkelte av disse er langt eldre enn de europeiske kildene som vanligvis forbindes med humanismen. I 2016 kom det ut en bok i Norge kalt «Islamsk humanisme» som argumenterer for at islam er bygget på, og har rom for, humanisme som del av religionen og et religiøst liv.

Det er altså flere syn på hvor humanisme som filosofi og som livssyn stammer fra, og hvem som kan påberope seg opphavsrett eller eierskap til tankegodset og verdiene.

Humanisme i Norge

I 2012 ble den norske Grunnloven revidert, og idag lyder første setning av § 2 slik: «Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår.» Dette gir et tydelig signal om at humanistisk tankegods og verdier er en del av staten Norges kulturelle arv fra fortiden. Samtidig settes humanistisk og kristen arv opp ved siden av hverandre. Dette antyder at de ikke er det samme, men forenelige. Det er summen av dette historiske arvegodset med to kilder som utgjør den norske nasjonens verdigrunnlag.

En utvidet versjon finner vi i formålsparagrafene for både barnehagene (i Barnehageloven) og skolen (i Opplæringsloven), som ble revidert noen år tilbake. Disse sier at institusjonene «skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.» Her ser vi at lovgiverne mener verdiene i humanistisk arv og tradisjon kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn». Humanistisk arv og tradisjon forstås altså ikke som eksklusiv kulturell arv for den norske nasjonen. Den er en delt arv med andre samfunn, på tvers av religion og livssyn.

Humanisme som begrep står altså sentralt og sterkt i norsk lov, men hva som forstås som «humanistisk arv (og tradisjon)» er åpent for tolkning. Hvilken definisjon av humanisme man bruker, vil avgjøre hvordan man forstår humanisme. Og dermed om man opplever at nasjonen Norge lever opp til den humanistiske arven den har definert som sentral i sitt verdigrunnlag.

Humanistforbundets menneskesyn

Humanistforbundet er opptatt av at mennesker har rettigheter, friheter og ansvar – både for seg selv og for de rundt seg. Vi er en del av et fellesskap hvor det må være plass til alle. Min og din livskvalitet, våre rettigheter og friheter, er vårt felles ansvar. Mennesker er individer med unike egenskaper. Menneskerettighetene er både individuelle og knyttet til grupper av mennesker. Dette understreker at mennesker er sosiale dyr, og trenger inkluderende og ansvarlige fellesskap for å leve gode liv.

Livssynshumanismen har blitt kritisert for at den i for liten grad er opptatt av verden utenfor mennesket. Humanistforbundet mener at mennesket som en del av et økosystem vi selv er avhengig av for vår eksistens, har et stort ansvar for å ta vare på miljøet. Vi må ta vare på dyrene, naturen og planeten vi bor på både for å kunne leve gode liv og utvise ansvar som gode humanister. Humanistforbundet forstår altså mennesker både som individ og fellesskap, og dette menneskelige fellesskapet som en del av naturen og kretsløpet til planeten vår.

Humanistforbundets forståelse av humanismen

Humanistforbundet er et livssynssamfunn for humanister. Dette betyr at vi har som felles utgangspunkt et livssyn der mennesket står i fokus og utgjør målestokken for rett og galt. Vi tror at vitenskapen og den menneskelige fornuft har forklart hvordan verden og mennesket ble til, og hvordan vi gjennom evolusjon har blitt til deg og meg – akkurat slik vi er her og nå. Vi er tilhengere av en sekulær stat og likeverd mellom alle livssyn, religiøse og sekulære. Dette følger altså en tradisjonell definisjon av humanismen som sekulært livssyn.

Vårt humanistiske livssyn gir i tillegg den enkelte frihet til selv å svare på om det finnes noen gudommelig, åndelig eller overnaturlig virkelighet utenfor mennesket, og det vi kan se og beskrive gjennom vitenskapen, eller ikke. Alle som ønsker å stå sammen om vår forståelse av de humanistiske kjerneverdiene er velkomne i vårt humanistiske fellesskap. Dette gjør at vi anerkjenner ikke-troende og troende humanister likeverdig (blant annet gjennom to typer likeverdig medlemsskap). Vi er også åpne for ulike kultur- og tradisjonsuttrykk i våre humanistiske seremonier – inkludert religiøse symboler og innslag.

Humanistforbundets «mantra» er humanisme for mangfold og fellesskap. Dette er vår ambisjon både for oss selv og det samfunnet vi er en del av. Vi ønsker mangfold hjertelig velkommen i egne rekker, og tror mangfold er en styrke og en berikelse for samfunnet. Vi ønsker å skape inkluderende fellesskap både hos oss internt, og bidra til et rausere fellesskap i det norske samfunnet rundt oss.

Kjenner du deg igjen?

Dersom dette høres ut som en humanisme du kan kjenne deg igjen i, kan du lese mer om hvordan du blir medlem her.

Her finner du mer informasjon om, og kan bestille, våre humanistiske seremonier.

Hjertelig velkommen i humanistenes rekker!

 

 

For mer informasjon om og inspirasjon til humanisme, anbefaler vi blant annet bøkene det er lenket til over.
Det er også vel verdt å lese denne ypperlige artikkelserien fra Fri Tanke om den humanistiske kulturarven.
Wikipediaartikkel om humanisme på norsk finner du her.

Humanisme for dagens og fremtidens Norge?

Hva mener Humanistforbundet?

Hva er forbundets verdier, forståelser av verden og mennesket, og hva vil vi at humanismen skal bety for verden?

Dette er spørsmål vi ofte får og som vi stadig besvarer – nå sist gjennom vårt innlegg i en flott panelsamtale om humanisme med andre gode humanister som Dag Hareide, Oddbjørn Leirvik og Arshad Jamil på Kulturhuset 16.mars. Vi gjengir innlegget her, og vil gjerne høre fra deg hva du tenker!

Et livssynsfellesskap for humanister

Det betyr at vi setter mennesket i sentrum av vårt syn på livet og verden rundt oss, og bruker mennesket som målestokk i spørsmål om etikk og moral, godt og ondt. Med det mener vi at;  

  • alle mennesker er født med en umistelig verdi som ikke kan måles i penger 
  • alle mennesker (i kraft av å være mennesker) er like mye verdt
  • hvert enkelt menneske har helt unike ressurser som de skal få muligheten til å bidra med til felleskapet og som fellesskapet bør behandle som en verdi 
  • alle mennesker er født med de samme friheter og rettigheter som skal sikre hver enkeltes mulighet til å få være den de er – med hele seg og akkurat sånn som de er 
  • vi mennesker har et stort ansvar i verden, både for å ta vare på hverandre, de andre dyrene og planeten vi bor på
  • mennesker har en unik evne til å skaffe oss kunnskap om oss selv og den verden vi lever i, og derfor har vi også et ansvar for å fremskaffe, forvalte og bruke kunnskap til beste for fellesskapet og den verden vi lever i
  • vi har en naturvitenskaplig tilnærming til hvordan universet ble til, hvordan det oppstod liv på jorden og hvordan dette livet utviklet seg til oss mennesker som er her idag 

Hvorfor?

Vi holder spørsmål om “hvorfor” universet ble til, “hvorfor” det oppstod liv på jorda og “hvorfor” liv ble til menneske, åpent for hver enkelt å svare på selv. Vi holder også åpent “hvorfor” hvert enkelt medlem, bestiller av våre seremonier, dialogpartner eller andre vi er i kontakt med ønsker å sette mennesket i sentrum og bruke menneskeverd og likeverd, menneskets friheter og ansvar, som utgangspunkt for etikk og moral. Vi er altså mer opptatt av AT folk vil jobbe for humanistiske verdier, og mindre av HVORFOR de vil det. Flesteparten av våre medlemmer har funnet sitt “one and only” livssynssamfunn i oss, fordi de ønsket seg et alternativ til et religiøst livssynsfellesskap. Men vi ønsker også medlemmer som både vil være medlem hos oss og i andre tros- eller livssynssamfunn, inkludert i moskeer eller i Den norske kirke, hjertelig velkomne. Vi har medlemmer som tror på feer, som tror på guder, som er usikre, som ikke tror på noe vitenskapen ikke kan bevise – det spiller ingen rolle for oss så lenge de vil jobbe for humanisme sammen med oss. Det som spiller en rolle er AT de ønsker et livssynsfellesskap rundt de humanistiske kjerneverdiene.  

Erkjennelsen

Dette bygger på en erkjennelse av at mennesker er komplekse vesener med sine egne erfaringer og ønsker, og at folk (hos oss) skal få plass til å være hele seg med alt sitt mangfold og kompleksitet. Dette er også en erkjennelse av at det er mange veier inn til humanisme og at humanisme kan fungere som en felles samlende plattform – et utgangspunkt for dialog, aksept for annerledeshet og i siste instans et bedre samfunn. Derfor arrangerer vi også skreddersydde seremonier for alle som ønsker å feire eller markere viktige dager i livet sitt sammen med oss, enten de vil at vi skal skvette sprit til småfolket, ha med symboler, bønner eller liknende fra en eller flere religioner, eller om de ønsker seg en rent sekulær seremoni som feirer kjærlighet og fellesskap mellom mennesker. 

I Grunnloven står den humanistiske arven skrevet inn i staten Norges verdigrunnlag. Betyr det at landet vårt, og vi som fellesskap, lykkes med å sette menneskeverd, likeverd og menneskelige hensyn først?  

  • Halvparten av ungdomsskoleelever med nedsatt funksjonsevne undervises utenfor et vanlig klassemiljø, noe som gjør at de oftere blir sosialt isolert. 85 000 potensielle kolleger med nedsatt funksjonsevne ønsker seg i dag en jobb – men får ikke slippe til  
  • Den offentlige samtalen i Norge har blitt polarisert. Ytterpunktene blir mer ekstreme, og påvirker også de som beveger seg i midten. Sosiale medier kan både gi opplevelser av fellesskap, men også enormt utenforskap, særlig blant ungdom. Redsel for mobbing, hets og trusler kan føre til at viktige stemmer velger å ikke ytre seg, så vi som fellesskap går glipp av deres bidrag 
  • Chatboter svarer på spørsmålene våre, lærende programvare fases inn i offentlig forvaltning, helsevesenet tester ut nye måter å bruke kunstig intelligens på, roboter kan ta over stadig flere av menneskers oppgaver – inkludert kirurgi. Kommersielle aktører styrer utviklingen, ikke politikerne, og ofte uten transparens og en bredere samtale 

Raus og inkluderende

På grunn av dette – og mange andre utfordringer – trenger vi å være mange sammen som løfter de menneskelige hensyn og verdier høyere opp på agendaen! Hvis vi klarer å skape et bevisst eierskap til disse verdiene våre sammen og på tvers, også kan gi grobunn for å gjøre flere felles handlinger sammen som i sum kan bidra til et mer humant og humanistisk Norge. Når vi ønsker oss et raust og inkluderende Norge bygget på humanistiske verdier, må vi finne ut hva vi kan gjøre for å bidra til dette – hver for oss og i fellesskap. Vi ser på humanismen som en fantastisk plattform ikke bare for verdifellesskap, men for handlingsfellesskap, for et mangfold av mennesker i Norge.  

En humanisme for mangfold og fellesskap gir rom for en masse forskjellige handlinger, utifra hva som gir mening og skaper engasjement for den enkelte. Dialog – det å skape en samtale uten formål om å overbevise andre om at jeg har det eneste riktige svaret – er en viktig handling i seg selv.

Nå vil vi gjerne høre fra DEG! Hvordan kan vi gjøre disse viktige kjerneverdiene om til praktisk handling? Hva er humanisme for deg?