fbpx

Diktforslag vielse

Du er her: Hjem » Diktforslag vielse

Dikt kan tilføre dybde, perspektiv og ikke minst en etterlengtet pustepause i en følelsesladet vigselsseremoni. Her har vi samlet et lite knippe vakre dikt om kjærlighet du kan bruke i din vielse.

«Å leva det er å elska» av Anders Vassbotn 1868-1944

Å leva, det er å elska det beste de sjel fikk nå, å leva det er i arbeid mot rikare mål å trå.

Å leva, det er i livet

å finna det største verd; å leva, det er å vinna til sanning i all si ferd.

Å leva, det er å leggja all urett og lygn i grav;

å leva, det er som havet å spegla ein himmel av.

“Vi kan ikkje eige kvarandre” av Arne Ruset

Vi kan ikkje eige kvarandre

tusen dikt har fortalt oss

at vi ikkje kan eige kvarandre

men vi kan låne kvarandre

og gløyme levere tilbake

Fra diktsamlinga «Daropar i austvind» av Olav H. Hauge

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

“Ikke for nær” av Egil Ulateig

Ikke for nær

nei ikke for nær

da skygger vi for hverandre

vi vil leve i solen

men ikke for langt borte

for greinene våre må få stryke

hverandre i kveldsvinden

og i de dype nettene

vil vi føle den andres langsomme åndedrett

i takt med stjernene og skyene som driver sakte vekk

og i det første glitter av morgen

vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg

ikke for nær

så vi suger næring av samme jord

for da kan vi aldri bli store

men så tett sammen

at vi kan ta i hverandre.

“Lærdom” av Alf Sæter

Å elska

er å vera stille

nesten heile tida

og ha varme hender.

Å elske

er ikkje å vakta,

men å sjå ein annan veg

til rett tid.

Snakk ikkje om ekstasen

når du meiner kjærleiken.

Dei bur på kvar sin stad

og møtest

sjeldan.

Snakk heller om å gå til fots

gjennom titusen kvardagar

og aldri halda opp

med å vera den rette.

Å elska er å tenne lys

og tørka tårer,

natt og dag.

 

“Noe mer” av Jonas Fjeld

Det er noe mer

noe mer enn måten som du kler deg på

noe jeg ser

noe i måten som jeg ser deg på.

Det er noe som skjer når du holder meg i handa

noe som skjer hver gang du kommer nær

noe innenfra

kom si meg hva det er.

Det er noe du gjør

det er noe i måten som du gjør det på

det er noe du rører i meg

noe i måten du berører på.

Jeg hadde alt

men det var også alt jeg hadde

noe skjer hver gang du kommer nær

noe innenfra

å si meg hva det er.

Det er noe nært

det er noe i måten som du er det på

noe kjent og kjært i hele måten vi må være på.

Det er noe som skjer når du hviler hodet mot meg

noe skjer hver gang du kommer nær

noe innenfra

å si meg hva det er.

Utdrag fra Profeten av Kahlil Gibran 

Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til et bånd.

La den heller være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster.

Fyll hverandres begre, men drikk ikke av ett beger.

Gi hverandre av deres brød, men spis ikke av det samme brødet.

Syng og dans og vær glade, men la den andre få være alene.

Slik strengene i en lutt er adskilte, selv om de skjelver i den samme musikken.

Gi deres hjerter, men ikke i den andres varetekt.

For bare Livets hånd kan holde om deres hjerter.

Og stå sammen, men ikke altfor nær hverandre:

For templets pilarer står adskilte,

og eiktreet
og sypressen vokser ikke i hverandres skygger.

(oversatt av Johann Grip)