Hverdagshumanisme

Hverdagshumanisme er et mål for Humanistforbundet. Vi jobber for en humanisme som har rom for mangfold og som skaper fellesskap. Da må vi som livssynssamfunn både bidra til fellesskapet og skape rom for å lage fellesskap. Vi har allerede i dag mange frivillige; våre fantastiske seremoniledere, de bidrar til mangfoldige seremonier og skaper fellesskap gjennom de drømmeseremonier vi sammen skaper. Men vi ønsker å skape mer mangfold og flere fellesskap. Gjennom å gjøre humanisme i praksis håper vi å kunne skape #hverdagshumanisme. Hverdagshumanisme kan skape et bedre samfunn for mange, og et bedre samfunn av mange.

Et av våre medlemmer er Åse Kamilla Aslaksen. Hun skal være en av primusmotorene i prosjektet #hverdagshumanisme. Dette prosjektet skal skape små flater hvor vi kan inspirere hverandre til å gjøre humanisme og skape fellesskap mellom oss humanister.

Våre medlemmer ønsker seg arrangementer, fester, debatter, fakkeltog og kafémøter. Målet er å få til dette i hele landet.Er du interessert i å bidra? Er du interessert i å delta? Gi oss en tilbakemelding på post@humanistforbundet.no så kan vi skape humanisme i praksis.

Typisk dem! – Hvilke fordommer har du?

Vi må snakke om fordommer

Mange fordommer er skapt av frykt og hat. Kan vi minske fordommer ved å snakke om dem? Interkulturelt museum i Oslo har en utstilling om fordommer kalt «Typisk dem». En typisk utstilling som hjelper oss mennesker til å snakke om de vanskelige sidene ved det å være menneske.

Det er typisk oss å ha fordommer

Enten det er mot øst- eller vestkantfolk, mot overvektige eller 40-åringene som på død og liv skal delta i Birken år etter år.

Vi kan ha fordommer mot folk fra andre kulturer enn vår egen, mot de som er yngre enn oss og de som er eldre, de som er rikere og de som er fattigere. Men hva er fordommer, egentlig?

Ligger de i vår natur, eller er de noe vi skaper kulturelt? Er det «systemet» som har ansvaret for fordommene i samfunnet vårt, eller hver enkelt av oss? Kan fordommer være ødeleggende eller farlige?

Gjennom humor, konseptkunst og interaktivitet blir du oppfordret til å dele egne fordommer. Utstillingen spør hvorfor man putter folk i bås og hvilke konsekvenser det kan få for folk rundt oss.

Boktips: Jeg lever et liv som ligner deres

Et liv som deres

Som humanister ønsker vi å forstå menneskets sårbarhet, gleder og mål. Vi ønsker å forstå hva som gir menneskene et godt liv og hvordan liv kan gi mening. Gjennom våre egne hverdagsutfordringer forsøker vi å være gode venner, gode kollegaer, gode foreldre og gode medmennesker. Vi gjør så godt vi kan.

Som utgangspunkt tror vi at vi har ett liv. I vårt ene liv erfarer vi våre egne utfordringer, vi erfarer våre egne følelser og våre egne begrensninger. I våre egne liv er dette de største. De største gledene, de største problemene og den største meningen.  

Fordi vi er begrenset av vår egen menneskelighet trenger vi hjelp til å forstå andres utfordringer. I høst har Jan Grue hjulpet oss med nettopp dette. Han har skrevet en bok for alle sine medmennesker, for alle oss. Han har skrevet om sitt liv og sine erfaringer – et liv og erfaringer som ligner våre andres. I tillegg er boka en analyse av hva skriving og litteratur kan gjøre for oss som lesere, på et menneskelig nivå. Vi må finne et språk som er vårt.

Jan Grue er 37 år og professor ved universitetet i Oslo. Han er forfatter og samfunnsdebattant, han har akademikerforeldre med økonomiske ressurser bare den øvre middelklasse er forunt. Han skriver om sitt liv – sitt liv som ligner vårt. Jan Grue har en muskelsykdom som gjør at han har en synlig sårbarhet. En synlig sårbarhet som overskygger hans intellektuelle og økonomiske styrke.

Dualiteten i Jan Grues liv er en ramme vi som lesere kan bruke til å forstå andre. Det handler om hvordan man blir til som menneske, om hvordan selvbildet blir formet av egne erfaringer med begrensninger og overvinnelse. Men også om hva som er forskjellen på den identiteten man bygger i den nære familien, i den nest innerste kretsen på skolen og med venner, og i det større samfunnet. Vi i Humanistforbundet vil anbefale «Jeg lever et liv som ligner deres» til alle humanister. Det er en bok som gjør det lettere å være humanist i møte med mennesker som ligner deg selv – på en eller annen måte.