Humanistisk jul – går dét an?

O jul med din glede – og omsorg

Vintersolverv, lysfest eller Jòl (Jul) har vært en av de viktigste feiringer i Norge og i store deler av verden i mer enn 2000 år. Feiringen av lyset har gjøres i mange kulturer, med ulike tradisjoner og i religiøse sammenhenger. Seremonier og uttrykk har skiftet over tid og mennesker over hele jordkloden har vært samlet til fest og feiring av tiden når årstiden skifter og vi går inn i lysere tider.

I Norge feirer humanister jul i takt med de tradisjoner vi er født inn i og oppvokst med. Forberedelse til jul, fest, mat, gaver, juletre og samvær med familie og venner er en viktig tradisjon for svært mange av oss. En tid med refleksjon og hvor vi deltar i felleskap. Vi har ønske om samling av familie og gleden med samhold og felleskap. 

Ingen har monopol på jula og tradisjonen vil derfor videreutvikle seg i takt med samfunnet og nye generasjoner. Dette skal vi som humanister støtte og ta aktivt del i. Vi trenger gleden, samholdet og lyset.  

Men altfor mange sliter. I feiringen og i gleden gjennom juletiden finnes det mennesker som ikke klarer å ta del i fellesskapet og som har hatt en trøblete opplevelse med julen. Rus, vold og usikkerhet plager og har plaget altfor mange familier og enkeltpersoner. En vanskelig barndom, dårlige minner og isolasjon fører til at mange gruer seg til jul. Det er altfor mange som faller utenfor og som opplever ensomhet og utenforskap når lysfesten er i gang. 

Vi har ansvar for å ta vare på hverandre og å hjelpe de vi ser trenger samhold eller noen å prate med. Det finnes heldigvis beundringsverdig mange gode tiltak fra enkeltpersoner, organisasjoner og lokalsamfunn som tilrettelegger for gode møter, inkludering og mangfold. 

Mange finner styrke og samhold i sosiale aktiviteter i jula. Dette heier vi på med glede – på tvers av tro, kulturer og bakgrunn.

Med ønske om en lys førjulstid og en riktig god jul! 

Humanisme og teknologi

Teknologi i harmoni

Teknologi skaper usikkerhet hos mange mennesker. En ukjent verden med egne språk, koder, roboter, kunstig intelligens og maskinlæring, noe som kan være både utfordrende og problematisk å forholde seg til.

Samtidig skjer det noe nytt nærmest hver dag. Hvordan forholder vi oss som mennesker og samfunn til den enorme utviklingen som skjer akkurat nå – her i våre liv?

Teknologisk utvikling er ikke til å stoppe og det tjener stort sett positivt til våre liv og jordens bærekraft. Helt siden radioen ble lansert på 1920-tallet, har debatten og skepsisen vært utbredt blant folk. Da dampmaskinen ble oppfunnet på 1800-tallet ble oppfunnet, meldte Det engelske vitenskapsakademiet at “Alt er nå oppfunnet”. 

Mange er skeptiske til den teknologiske utviklingen. Som humanister må vi erkjenne at dette er områder som i stor grad angår menneskeheten og påvirker alle mennesker. 

Transhumanistene har gjort seg bemerket i Norge med synspunkter om å forbedre og overskride menneskearten slik den er i dag. Dette kan kan skape problemer hvis det ikke ligger noen form for rammer eller føringer om hvordan vi ønsker utviklingen.

Teknologisk innovasjon skapt av geniale personer som Elon Musk, Jack Ma, Steve Jobs og Jeff Bezos har en sentral plass i vår samtid. Samtidig trues det internasjonale, demokratiske systemet av teknologiutviklingen. Det virker som bruken av ny teknologi ligger foran de systemer som vi stoler på kan regulere og kontrollere for menneskets beste.   

Det oppstår utfordringer når store, privateide selskap eier og forvalter teknologi som påvirker våre samfunn og verden. Hvem eier informasjonen og kontrollerer den? Hvem styrer og påvirker våre meninger og valg? Hvem endrer politikk, makt, adferd og demokratiske spilleregler?

Det er problematisk når teknologi møter business og endrer samfunnsutvikling og strukturer med formål om å tilegne seg makt og økonomisk kontroll.

Humanistforbundet ønsker en utvikling der teknologi og utvikling skjer i harmoni mellom borgere, samfunn, forskning, politikk og næringsliv. Vi ønsker å bidra i debatten og i tematikk hvor det er naturlig å tilrettelegge for en human utvikling, der menneskeheten nyter godt av den fantastiske utviklingen som skjer.

Vi som humanister må stille spørsmål om og etterlyse hvilke spilleregler, standarder og menneskelige hensyn som skal gjelde for en felles bærekraftig utvikling. Hvem skal vi ha tillit til kan forvalte akkurat det ansvaret?

Humanistisk konfirmasjon

Konfirmasjon er en viktig seremoni

Behov og betydning av seremonier har en lang tradisjon i ulike kulturer i verden. Overgang fra barn til til voksen har i hele menneskets historie vært tillagt symbolske seremonier og i nyere tid også et juridisk ansvar. 

En førkristen tradisjon

Vi som mennesker og samfunn trenger seremonier som markør. I alle livets faser finner vi trygghet, enhet og mulighet til å samles rundt en viktige begivenheter i livet. Konfirmasjon er en av dem og har endret form og innhold over flere hundre år.

I førkristen og norrønsk tid i Norden var det innenfor åsatru seremonier relatert til livets ulike faser og ofring. I ulike afrikanske kulturer er det omfattende seremonier og opplæring når barn skal gjøres klare til voksent liv. Mye av kunnskap som formidles er knyttet til å videreføre tradisjoner, fortellinger, reproduksjon, myter og erfaringer. 

Som humanister skal vi ta tilbake lange og gode tradisjoner. Kristendommen, sammen med andre verdensreligioner, overtok ofte tradisjoner og seremonier og fylte dem med religiøst innhold etter behov. Konfirmasjon, slik vi kjenner den i dag, er derfor en videreføring av eldre tradisjoner, men med et kristent innhold.

Konfirmasjonen er en del av dannelsesreisen

Det er derfor naturlig for Humanistforbundet å videreføre en humanistisk konfirmasjon som vektlegger dannelsesreisen unge skal ut på – en reise som ikke alltid vil gå over blikkstille hav. Den er viktig for den enkelte konfirmant og den har betydning for familie og samfunn. Innholdet skal være relevant til det samfunnet vi lever i dag og til de utfordringer og muligheter fremtiden byr på. Humanistisk konfirmasjon vektlegger troen på mennesket og belyser tema bl.a. innenfor filosofi, vitenskap, biologi, livssyn, teknologi og menneskerettigheter.

Humanistisk konfirmasjon for alle

En humanistisk konfirmasjon er en seremoni som samler oss og utvikler oss, og som betyr mye for såvel unge som eldre. Vi tilbyr et godt og relevant innhold for disse fantastiske unge menneskene som skal forme sin og resten av vår fremtid. Les gjerne mer om vår humanistiske konfirmasjon 2020 i Oslo. 

Humanistisk vielse

Hjelp – vi vil gifte oss humanistisk!

Humanistisk vielse?

De fleste har mest erfaring fra kirkelige bryllup og har derfor mange spørsmål rundt denne store livshendelsen. For hva og hvordan er en humanistisk vielse, sånn egentlig?

  • Hvor kan vi vies – ute, inne, fjell, hav?
  • Får vi hjelp med planleggingen?
  • Blir seremonien verdig og høytidsstemt?
  • Hvordan er seremonilederens tale?

Humanisme som ståsted

Vårt humanistiske verdigrunnlag sier at alle mennesker skal få leve et liv med frihet, tilhørighet og verdighet i et samfunn, hvor vi alle kan bidra med våre unike ressurser. Der det er rom til å være hele mennesker, med all vår mangfoldighet og kompleksitet. Det skaper gode liv for hver av oss – og det skaper gode samfunn.

Vår humanistiske vielse er tolerant, fleksibel og inkluderende. Om ønskelig kan dere selv bestemme mye av innholdet i seremonien, samtidig som vi gjerne bidrar med veiledning for at dagen skal bli perfekt.

Mer om humanisme i Norge

Seremonier er viktige

Det er viktig for oss mennesker å markere store begivenheter i livet. Det gjelder på et individuelt plan og for å vedlikeholde sosiale og familiære relasjoner. Et humanistisk bryllup synliggjør tilhørighet, vennskap og kjærlighet. Siden det for mange er begrenset med anledninger til å tenke store tanker om livet, kjærligheten og de man har nærmest, vil en seremoni gi oss den muligheten. Våre seremoniledere bidrar også til å løfte kjærlighetsfesten inn i et høytidelig og større perspektiv.

Fleksibilitet

Seremonilederne våre møter mange mennesker med ulike ønsker og behov. Deres oppgave er å møte dere der nettopp dere er, og være en trygg og forståelsesfull person i en tid med mye følelser og mange forventninger. De veileder uten å føre, de kommer med ideer uten å overtale, de er tydelige uten å sjefe. Og de er fleksible, åpne og forståelsesfulle.

Dere og seremonilederen gjennomgår sammen relevante forhold på et planleggingsmøte. Dere vil sikkert også ha kontakt underveis fram mot vielsen. Det eneste vi ikke kan justere i denne sammenheng, er en lovpålagt del av vielsen som beskrives under Vigseltekst I, II og III.

Trygt og godt

I Humanistforbundet gjennomfører vi hundrevis av humanistiske vielser hvert år. Det betyr at vi har god erfaring om hva som fungerer og ikke fungerer i en vigselsammenheng. Alt dette inngår i opplæringen av seremonilederne, slik at det blir en jevn, høy kvalitet i alle våre seremonier.

De store følelsene

«Vi vil bare ha en helt kort vielse», sier mange på planleggingsmøtet. Klart dere kan.

Samtidig – når dere står der, når hjertene dundrer og familie og venner tørker tårer, når ringene tas frem og storheten av øyeblikket virkelig slår inn – vil dere virkelig at dette skal være over i en fei?

For en vielse kan gjennomføres for fort. Det hele kan bli vel hektisk, selv om man har med alt det nødvendige. Det er fint om det er rom underveis for å kjenne på følelsene i denne spesielle anledningen.

Å nyte øyeblikket

Vår erfaring er at det er viktig å bruke litt tid. Det kan være fint om vielsen skjer etter at seremonien har vært i gang en stund, etter at de første følelsene har fått tid til å legge seg litt.

Derfor anbefaler vi seremonilederens velkomsttale som en tydelig start på seremonien. Hvis dere synes den virker for lang slik den her fremkommer, eller om det er litt for mye fokus på humanismen, er det greit å justere den. Men vi anbefaler varmt å ha den med i en eller annen form.

«Hvem vier barnebarnet mitt?»

Det er viktig å informere gjestene om hvem seremonileder er og hvorfor brudeparet har valgt en humanistisk vielse. Det å sette tydelige rammer for seremonien i starten gjør at gjestene lettere kan fokusere innholdet. Da trenger ikke bestemor lure på hvem det er som har fått æren av å vie sitt elskede barnebarn, men heller nyte brudeparet, kjærligheten og øyeblikket.

I kjærlighetens tjeneste

Alle våre seremoniledere er humanister. De påtar seg dette gledens oppdrag med glede og velvilje, og med et inderlig ønske om at paret skal få den seremonien de har drømt om. Hver enkelt som leder denne blant livets viktigste seremonier er blitt håndplukket og kurset av oss.

Vil du bli seremonileder?

Har du flere spørsmål? Ikke tvil med å ta kontakt med oss.

Vi tror på mennesket

En rød tråd i humanismen 

Frihet, likhet og fred er sentrale ord og verdier i humanismen. Helt siden revolusjonen med boktrykkerkunsten har mennesker åpent utfordret makt og oppfatninger. Kunnskap har inspirert til utvikling og idealet om den frie tanke har stått sentralt i utviklingen av humanistisk forståelse. 

  • Det hele startet i Italia i det 14. århundre. Begrepet humanisme ble først brukt på 1800-tallet i Tyskland. 
  • Humanismen ble i 2012 inntatt i Grunnloven som del av Norges verdigrunnlag. 

Humanisme dekker ulike oppfatninger og kan relateres til eksempelvis religion, tro, ateisme, humanitære bevegelser, politikk, filosofi, juss og akademia. Vi legger til grunn at humanisme bygger på en historisk utvikling av menneskesyn, liv og samfunn. Dette sammenfatter drøftelser fra ideen om den frie tanke på 1400-tallet, via menneskerettighetserklæringen i 1948 og frem til humanismens inkludering i Grunnloven. 

Humanistforbundet er et åpent livssyn for alle humanister – uavhengig at tro, kultur, tradisjoner, geografi og bakgrunn. Grunnlaget for vårt livssyn er systemet som fremmer humanistiske tradisjoner og verdier, ikke nødvendigvis enkeltmenneskers godhet, barmhjertighet og/eller veldedighet.  

Uansett hva du tror på 

Styrken i vårt forbund er at vi forholder oss aktivt til verdispørsmål som holdninger, dannelse, menneskeverd, demokrati og dialog. Vi er ikke så opptatt av religiøse eller filosofiske spørsmål om hvorfor menneske er til. Enkelte humanistiske livssyn ekskluderer faktisk, og i noen tilfeller aktivt motkjemper, religiøs tradisjon og tro. 

  • Humanismen er i stadig utvikling, forankret i menneskeverdet.
  • Humanisme er ikke et ferdig livssyn, en ideologi eller en filosofi.
  • Menneskeverd betyr at alle mennesker har lik verdi. Mennesket har rettigheter og ansvar, noe som betyr retten til et verdig liv og et medansvar for en bærekraftig forvaltning av alt liv på jorden for planetens fremtid.  
  • Frihet, likhet og fred betyr for oss frihet fra religiøse, tradisjonelle, kulturelle, økonomiske og sosiale stengsler. Det betyr likhet for alle mennesker og en fredelig sameksistens. Det er grunnlaget i hvordan vi lever vår liv og sammenfatter ulike politiske og praktiske oppfatninger. Humanistforbundet er derfor et åpent livssyn for ulike politiske oppfatninger. 

Vi respekterer at mennesker har en tro eller kulturell bakgrunn som relaterer seg til tro- og/eller livssyn. Det betyr foe eksempel at vi i et fremtidsrettet og inkluderende, humanistisk livssyn naturligvis respekterer bruk av religiøse sanger, tekster eller symboler i våre gravferdsseremonier om dette er ønskelig for å beskrive et levd liv.    

Humanisme og fremtiden 

Vi er opptatt av relevante og aktuelle samfunnsspørsmål, herunder fremtidsperspektivene innenfor teknologi, menneskelig samhandling og verdens videre utvikling.

  • Hvordan kan vi som humanister fremme verdier som påvirker en menneskelig, teknologisk utvikling? 
  • Hvordan kan vi benytte forskning, vitenskap og litteratur til å forstå klimatrusler og bruk av livstruende våpen til å fremme humanistiske verdier?
  • Hvordan må mennesket videre ta ansvar for gode samfunn – der fred, frihet, demokrati og bærekraftig ressursforvaltning blir avgjørende? 

Svaret på mange av dagens og fremtidens utfordringer kan ligge i den humanistiske tradisjonen vi i Norden og Europa har utviklet gjennom århundrer.

Det er med denne bakgrunn, og med en positiv tro på mennesker, at vi tror fremtiden er positiv, mulig og menneskelig styrt.

Generalsekretær Jan-Egil Mosand, Humanistforbundet

Den vanskelige samtalen om ekstreme holdninger

«De er ikke viktige. La det gå.»

For litt siden ble en nynazistisk flyer lagt i postkasser et sted i Brunlanes i Larvik. Det var noen som mente at dette budskapet var så viktig at flere burde få vite om det. At dette skjer i egen bakgård har provosert meg fra nattesøvn. Jeg må si noe. Dette er min samtale.

Noen har allerede rådet meg til å ikke gjøre noe mer ut av dette. «De er ekstreme og ubetydelige», «De kan ikke snakkes til fornuft», «Pass deg så du ikke får nett-trollene på nakken», osv. På en måte har de rett, og jeg vil ikke disse ekstreme holdningene mer oppmerksomhet enn strengt tatt nødvendig.

Samtidig er jeg redd for at det er nettopp den innstillingen som gjør at ekstreme holdninger får spire og gro i mørket – fordi den blir undervurdert og ikke ytt motstand. Det kan gi en misoppfatning om at de har rett.

Meningsopponenter

Vi har et problem i samfunnet vårt i dag – vi møter sjelden våre meningsopponenter til konstruktiv meningsutveksling. Det er det mange grunner til. Man bor ikke på samme sted, omgås ikke samme miljø, fritidsaktiviteter, leser ikke samme aviser eller nettforum, og får ikke servert de samme algoritmene på sosiale medier, der man blir fôret med artikler og meninger man allerede har.

Når Arendalsukas tillitsbarometer for 2019 kan fortelle at bare 15 % av unge mennesker (16-25 år) har stor tiltro til sosiale medier som kilde til informasjon, er det en skummel trend.

Fellesskap av frykt

Så da sitter de i kjellerleilighetene eller husene ute på landet, foran PC’ene, kanskje alene men i fellesskap med andre meningsfeller. Menn og kvinner som kanskje også har fått en slik flyer i postkassa, lest på internett, fått bekreftet sin frykt og funnet et fellesskap rundt en felles sak.

Det er få ting som forener mer enn en felles fiende. Kamerater i kamp. De er helt overbevist om at trusselen er reell. Og som de eneste som ser dette klart så er det opp til dem å gjøre noe med det. Norges og kanskje også verdens frelsere. Så lager de planer. Som 21-åringen i Bærum. Som Breivik i 2011.

Det man skulle ha sagt

Utfordringen for mange er å finne de rette ordene, ha de rette argumentene klare når det gjelder. Og vi skal være ærlige; de fleste av oss orker ikke å forholde seg til de som blir for ekstreme, verken i livsførsel eller holdninger. Det blir for vanskelig, slitsomt, ekkelt, skummelt og for langt utenfor vår komfortsone. Vi distanserer oss. Avstanden mellom oss øker, ekkokammeret til de ekstreme blir dypere og dypere.

Men det betyr ikke at vi ikke kan si noe neste gang, eller skrive en melding? Gjøre litt research, og så være klar for neste lignende samtale?

Her er min samtale

Jeg starter her, med flyeren til den nynazistiske gruppen FMI. Kanskje kan det være til inspirasjon for andres vanskelige samtale. Kanskje du som fikk flyeren og tenkte at det hørtes fornuftig ut, kan få et nytt perspektiv.

På generelt grunnlag er det en, la meg velge ordet kreativ, håndtering av fakta, ord, begrepsbruk, definisjoner og kildebruk. Hva står det egentlig? Hva stemmer og hva stemmer ikke? Er det sannhet eller falske påstander? La oss legge et par setninger under lupen og se hva som blir igjen.

Påstand 1: «Masseinnvandring er brudd på våre menneskerettigheter»

  • Masseinnvandring? Ifølge SSB bodde det i 2018 747 000 innvandrere i Norge. Dette inkluderer de som har innvandret og norskfødte med foreldre som har innvandret.
  • Dette utgjør 14 % av den norske befolkningen, med polakker og svensker som den aller største gruppen.
  • I 2018 hadde vi en nettoinnvandring på 18 000 (som vil si de som innvandret minus de som utvandret) – en nedgang på 3 246 personer fra 2017.
  • Når vi vet at folketallet i Norge i 2018 var 5 295 619 personer vil et enkelt regnestykke fortelle oss at vi i 2018 hadde en innvandring på 0,34 %.
  • Brudd på menneskerettighetene? Disse ble til etter andre verdenskrig, da man hadde sett de grusomhetene mennesker hadde vært i stand til å gjøre mot hverandre.
  • Grunnlaget for menneskerettighetserklæringen er at frihet, rettferdighet og fred i verden er avhengig av troen på at alle mennesker har en iboende verdighet, og at alle mennesker skal ha like og umistelige rettigheter.
  • Man innså at for å sikre fred måtte vi ha et sett med juridiske minimumsrammeverk, som ble bygget på grunnprinsippene menneskeverd, likeverd og den gylne regel.
  • Menneskerettighetene inkluderer retten til å søke asyl.

Nei – påstand 1 er falsk.

Påstand 2: «Innvandringspolitikken er i strid med folkeflertallets syn»

  • Folkeflertallet (de i befolkningen som har valgt å stemme) har stemt ut fra hvilken politikk de ønsker Norge skal ha fremover. Flertallet av den norske befolkningen ønsker altså den innvandringspolitikken vi har i dag.

Nei – påstand 2 er falsk.

Påstand 3: «Innvandringspolitikken fører til at fremmede blir i flertall, til etniske konflikter, sosialt og økonomisk sammenbrudd»

  • Hvem er de «fremmede»? Folk på gata vi ikke kjenner? Utenlandske? Innvandrere?
  • Hvis en med «fremmede» mener innvandrere, har vi allerede konkludert med at det ikke stemmer (se falsk påstand 1).
  • En etnisk gruppe er ifølge Det Store Norske Leksikon en gruppe som innenfor et større samfunn selv betrakter seg som en gruppe i forhold til andre, og som også blir identifisert som en egen folkegruppe av andre.
  • Definisjonen på en etnisk konflikt er en konflikt mellom to eller flere etniske grupper (politisk, sosial, økonomisk eller religiøs) – men defineres av at menneskene i konflikt uttrykkelig må kjempe for sin etniske gruppes posisjon i samfunnet.
  • Det er mulig at FMI selv definerer seg som en etnisk gruppe – men er det slik at eksempelvis innvandrere definerer seg som en etnisk gruppe og uttrykkelig kjemper for sin posisjon i samfunnet?
  • Den største etniske konflikten vi kjenner til i Norge er konflikten mellom «etniske samer» og «etniske nordmenn» siden 1800-tallet.

Nei – påstand 3 er falsk.

Påstand 4: «FMIs vedtekter er basert på anerkjente prinsipper; Suverenitet over eget territorium, Nasjonalitetsprinsippet, Bærekraftig utvikling, Ingen plass for antidemokratiske krefter, Opplysningsvirksomhet, Likeverd»

  • Et demokrati er et folkestyre, der flertallet bestemmer landets viktigste politiske beslutninger via valgte representanter. Antidemokratiske krefter blir da krefter som jobber mot dette systemet, som ikke støtter flertallets beslutninger eller på andre måter motarbeider demokratiet.
  • Er muligens FMIs undergraving av innvandreres verdi som en del av det norske samfunnet og tvil sådd rundt stabiliteten av det norske sosialdemokratiske politiske system i seg selv en antidemokratisk kraft?
  • I vårt parlamentariske demokrati er det flertallet som bestemmer, selv om minoriteter blir tatt på alvor. Dersom mange nok i den norske befolkningen hadde støttet FMIs synspunkter, hadde FMI vært representert i debatten. Det er de ikke.
  • FMI har sin egen definisjon av likeverd, som f.eks. at «likeverd betyr ikke likerett til Norge». Neida – likeverd er ikke det samme som like rettigheter. MEN likeverd innebærer en tro på at alle mennesker har like stor verdi, uavhengig av menneskelig mangfold (kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn).
  • Det å inkludere høyreradikal flyktningpolitikk, innvandringspolitikk og eiendomsrett(?) i likeverdsbegrepet er stikk i strid med selve begrepet.

Nei – påstand 4 er falsk.

Falsk informasjon

Jeg har sovet dårlig og kjent på sinne og frustrasjon siden denne flyeren ble spredd i postkasser der jeg vokste opp. I trygge, fine, vakre Brunlanes, hvor gode venner bor og deres barn vokser opp.

Tidspunktet, like etter de tragiske hendelsene i Bærum, var ikke tilfeldig. Det gjør det hele enda tristere – og desto viktigere.

Jeg føler et ansvar for ikke å tillate at slik falsk informasjon spres uimotsagt i min egen bakgård. Fordi ord er viktige – de blir til tanker, som blir til holdninger, som blir til handlinger.

Det er viktig å få frem at informasjonen, som meningene er basert på, er feil. Og når fakta, begreper og ordbruk er falske, blir også argumentene og slutningene falske. Men ved å spre denne type propaganda, skapes frykt, avstand, hat og splittelse.

Toleranse og sosialisering

Så la oss ta de vanskelige hverdagssamtalene før det går for langt. Vi kan begynne i det små med våre nærmeste. Så langt det går, må vi strebe etter å gjøre det med forståelse og toleranse. Denne type sosialisering er grunnleggende for å skape gode fellesskap og kanskje ikke like tilgjengelig for folk som «faller utenfor».

Hvis noen allerede har falt utenfor lokalmiljøet, familien eller samfunnet vårt er utfordringen hvordan vi best kan bryte gjennom muren av frykt og hat som de har bygget opp. Det er nok ikke helt enkelt å være utenfor og jeg tviler på at de hadde valgt dette om de hadde hatt et reelt valg.

På et vis er det vi som samfunn som har sviktet dem ved å tillate folk å falle så langt utenfor fellesskapet. Vi må ta dem på alvor. Vi må bryte ned frykt og illusjoner med fakta og toleranse, sosialisering og inkludering. Vi må ta den samtalen. Nå.

 

Av Elin Olsen-Nalum, organisasjonsrådgiver i Humanistforbundet

_______________

Kilder:
https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring
https://snl.no/innvandrer
https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/befolkningen
https://snl.no/demokrati
https://snl.no/menneskerettigheter
https://snl.no/Verdenserklæringen_om_menneskerettigheter
https://www.ohchr.org/EN/UDHR/Pages/Language.aspx?LangID=nrr
https://www.humanistforbundet.no/2019/humanisme-i-norge
https://en.wikipedia.org/wiki/Ethnic_conflict
https://snl.no/etnisk_gruppe
https://no.wikipedia.org/wiki/Etnisitet
https://en.wikipedia.org/wiki/Ethnic_conflict
https://www.civita.no/politisk-ordbok/hva-er-likeverd
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/verdigrunnlag/likestilling-og-likeverd/
https://snl.no/forholdstallsvalg
https://valg.no/valg-i-norge/valggjennomforing-i-norge/den-norske-valgordningen/den-norske-valgordningen/
https://snl.no/sosialisering

General & sekretær

Positiv energi

Jeg trives med ha engasjerte og idèrike mennesker rundt meg – det gir energi og skaper gode vibber. I nye lokaler på Spaces i Oslo sentrum, i et ungt og dynamisk miljø og tilgang til resepsjon, møterom, kantine og gode greier, er det full fart. For høsten er vakker, og folk synes mer opptatt av humanisme og undring. Vi reflekter og åpner oss mer for dype tanker. For vi trenger gode fysiske og digitale rom, hvor vi kan drøfte, reflektere og tenke om verdier, mennesket og livet.

Dette er meg

Jeg har vært opptatt av kraften i humanisme i hele mitt voksne liv og er overbevist om mennesker sammen kan skape gode liv og en litt bedre verden.

  • Er 59 år og en humanitær humanist fra Myre i Vesterålen, bosatt i Oslo.
  • Gift med Mona og har to flotte jenter som studerer.
  • Har jobbet humanitært for Røde Kors og FN de siste 25 år.
  • Har bodd og arbeidet i Zambia, Tanzania, Malawi, Pakistan, Sri Lanka, USA og Europa og har vært humanitær leder i store humanitære operasjoner siden folkemordet i Rwanda.
  • Jeg spiller gitar og liker gode radioprogram. Og jeg dykker og kjører Harley når det er mulig – dog ikke samtidig.

Humanist i Norge

Jeg tror på mennesket. Det er noe magisk over hvordan hjernekraft og sinn kan forandre livet og en hel verden. Koden vi må knekke for å skape en bedre verden ligger i troen på mennesket. Greier vi å frigjøre og forene denne kraften, kan vi sammen løse de virkelig store problemene som krig, sult og miljø, ensomhet, fattigdom og urettferdighet. Nordmenn kan aktivt videreføre den gode humanistiske arven som er skapt i Norge og Norden. Arven etter Nansen, det humane menneskesynet med omsorg, dugnad, likhet, frihet og rettferdig, er grunnmuren i mitt humanistiske livssyn.

  • Vi skal gjøre verden litt bedre og fjerne religiøse, sosiale og økonomiske stengsler.
  • Vi har hatt troll i tusen år, men vi har klart å få dem temmet med sol, lys, glede og kamp. Vi har enda flere troll i dag – digitalt og i den fysiske verden – som misbruker makt, media, mennesker og natur.
  • Som humanister skal vi fortsatt bekjempe trollene – med våpen som likhet, frihet, rettferdighet, klokskap, kjærlighet og godhet.

Slaget står om gode verdier – ikke religioner

I religioner finner vi fantastiske gode tradisjoner, ritualer og håp – mye med stor betydning for millioner av mennesker. Men mange opplever også maktbruk og overgrep i religioner som hindrer frihet, likhet og rettferdighet. Vi må alle, uavhengig av hva vi tror på, bekjempe ekstremisme og fundamentalisme. For det gjelder fremtiden til en sliten planet, til menneskene og til alt annet liv. For klodens store problemer, som politikk, økonomi, nasjonalisme, ideologi og ressursfordeling, handler ikke om religion. Slaget står om gode verdier.

Den humanistiske veien

Vi lever i et sekulært samfunn, med en ideologi som vektlegger et skille mellom stat og religion. Som mennesker trenger vi fellesskap og gode løsninger på hvordan vi skal leve gode liv i frihet. Dette er ingen selvfølge, men verdier som konstant må løftes og tydeliggjøres. Spennende mangfold skapes gjennom å utløse de fantastiske ressursene vi mennesker med ulik bakgrunn besitter. Jeg tror også at kraften i nysgjerrighet sterkt vil påvirke nye, gode samfunnet. Nysgjerrige mennesker, som tenker dype tanker og skaper gode digitale og fysiske møtesteder, er det fremtidige humanistiske Norge.

av generalsekretær Jan-Egil Mosand i Humanistforbundet

Arbeidslivets potensiale for å fremme de humanistiske verdier

Av klinisk psykolog Bjørn Z. Ekelund i Human Factors AS

Mennesket i sentrum

Som organisasjonspsykolog setter jeg mennesket i sentrum. Humanisme blir da en naturlig del av min verdiplattform. Jeg har hele mitt liv følt at jeg er «glokal» – det vil si at jeg opptrer med globalt ansvar og i mitt lokale engasjement. Jeg bor i Larvik – men har hatt mer enn 100 engasjementer i andre land. I mitt arbeide internasjonalt de siste 20 årene har jeg blitt stadig mer klar over hvor særpreget Skandinavia er med tanke på å bygge et menneskevennlig samfunn. Det gjelder respekt for enkeltmennesket, ivaretakelse av de som ikke er så heldige i samfunnet, velferdsstaten som sikrer et minimum, osv.

Arbeidslivets rolle i våre liv

Arbeids- og organisasjonspsykologi har vært mitt arbeidsområde de siste 30 år – og jeg har oppdaget at arbeidslivet i økende grad siden andre verdenskrig har gitt plass til menneskets utvikling og verdighet. Arbeidslivet er i dag betydelig annerledes enn det var for bare to generasjoner siden.

Dette skjer i så stor grad at arbeidsplassens mulighet til å fremme etisk refleksjon, dannelse og personlig utvikling er betydelig større for det voksne menneske enn hva familien, kirken og lokalsamfunnet ellers muliggjør. Det er for meg viktig å anerkjenne arbeidsplassen som en viktig arena for å fremme humanisme i samfunnet.

Hvordan har vi kommet hit?

  • I løpet av 50- og 60-årene startet lederutviklingstradisjonen i Norge, med psykologer og personlig utvikling som en sentral premiss.
  • På 70-tallet får vi arbeidsmiljø-lover som lovfester den enkeltes medarbeiders rett til involvering og psykologiske behov i jobbsammenheng.
  • På 80-tallet får vi litteratur om organisasjonskultur – der grunnleggende antagelse og verdier ligger i bunn for medarbeideres motivasjon og atferd.
  • På 90-tallet får vi en bank-krise i Norge som blant annet fører til mye utviklingsarbeid med verdi-basert ledelse for å vinne troverdighet og legitimitet.
  • Ved inngangen til dette årtusenet får vi enda større internasjonale kriser i næringslivet som gjør at etikk og verdier blir lovpålagte styringsdokumenter i større virksomheter.
  • De siste 10 årene har vi fått et fokus på de humanistiske fags bidrag til samfunnsutviklingen. Dannelse og verdighet blir ord som hyppig brukes og integritet blir et av de viktigste ordene som brukes når virksomheter legger sine verdiplattformer.

Resultatet: En humanistisk arbeidspraksis

Og her er vi i dag. I et arbeidsliv der vi inviteres til medarbeidersamtaler, formulerer i allmøter arbeidsmiljøtiltak etter ansattes tilbakemeldinger, drøfter internt praktiske anvendelse av organisasjoners verdier og prinsipper, positiv psykologi og løsningsorienterte arbeidsformer inspirerer hvordan vi løser problemer, vi deltar i etiske refleksjonsgrupper og verdier blir sentrale for ansatte i valg av arbeidsplasser.

Det er denne praksis som vi nå ser, som jeg mener gir flere anledninger for voksne mennesker til å utvikle en humanistisk arbeidspraksis – en arbeidspraksis som også påvirker hverdagen på utsiden av arbeidslivet. Vi har fått en arbeidsplass som i mye større grad enn andre samfunnsinstitusjoner bidrar til en positiv humanistisk utvikling.

Humanistiske verdier og verktøy

Etter min oppfatning er det også disse kvalitetene vi også bør legge til grunn når vi skal løse de gedigne utfordringer som vi står overfor med tanke på det globale klima. Luft, vann og temperatur respekterer ikke landegrenser. Vi må på tvers av land og kulturer finne løsninger som ivaretar alle mennesker og naturen. Det vil kreve avanserte tverrfaglige løsninger – det vil kreve respekt for ulike verdier i ulike kulturer og det vil få konsekvenser for enhvers daglige verdiskaping og forbruk.

Diversity Icebreaker

Ett av verktøyene som kan brukes for å løse slike komplekse problemstillinger er Diversity Icebreaker. Dette er et verktøy som kategoriserer deltakerne i tre forskjellige kommunikasjonsstiler, Rødt, Blått eller Grønt. Vi kaller disse fargene «preferanser for hvordan man behandler informasjon når man løser problemer sammen med andre». I Diversity Icebreaker-seminaret bruke vi testen til å lage grupper av deltakerne med utgangspunkt i det som er deres sterkeste preferanse. Deretter ber vi dem beskrive seg selv og de andre. Detter fører til en bevisstgjøring om hvordan egenskaper kan sees på utenfra og innenfra, hvordan det å sette slike kategorier leder til gruppedynamiske prosesser og ikke minst hvordan språket kan forme hvordan vi ser og oppfatter oss selv og andre.

Tillit, positivitet og toleranse

Vi har vist gjennom forskning at seminaret bygger tillit, positivitet og toleranse. Det skapes i seminaret en positiv opplevelse på tvers av all forskjellighet, en opplevelse preget av anerkjennelse, inkludering av alle, respekt for annerledestenkende og ikke minst likeverdighet. For det andre skapes det i samarbeid med deltakerne en forståelse av ulike fargepreferanser der Rød, Blå og Grønn blir de dimensjonene som kan brukes for å fremme bedre dialog og ulike perspektiver på problemstillinger.

Isbryter, forståelse og problemløsning

Jeg vet av erfaring at dette kan fungere som en «isbryter» og legge en felles plattform preget av tillit som kan bidra til en raskere og bedre problemløsning. Min siste bok «Unleashing the Power of Diversity. How to Change Minds for Good» (Routledge, 2019), plasserer Diversity Icebreaker inn i denne kontekst. Og med de integrerte verdiene som dette konseptet fremmer, er det også et bidrag til et mer humanistisk orientert samfunn.

Bjørn Z. Ekelund er utdannet klinisk psykolog. For 30 år siden oppdaget han at han i større grad kunne bidra til å skape en bedre verden for mange mennesker gjennom organisasjonspsykologiske konsulenttjenester. I dag leder han Human Factors AS (stiftet i 1993) med fokus samarbeid, team og ledelse.

Lokalpolitikk, kirkevalg og humanisme

Valgene

Mange av oss skal nå velge de politikerne vi synes vi fortjener. Noen av oss også skal delta i kirkevalget. Begge valgene gjelder de store linjene, der hundre-/tusen-/hundretusenvis av stemmer skal sees og telles. Disse to valgene handler om å velge verdige representanter. Samtidig gir kanskje dette oss rom til å reflektere litt mer over livet – hva vi vil, hvem vi er og hvorfor vi er?

Det humanistiske valget

Minst en million nordmenn med humanistisk livssyn er medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn enn de humanistiske, til tross for at dette for mange innerst inne er av stor betydning. Særlig i disse tider, hvor klode og folk utfordres som aldri før. Om tro eller tvil, rettferdighet eller ulikhet, inkludering eller diskriminering. Fordi det handler om deg og dine og oss og alt liv rundt oss i en felles fremtid.

Humanistforbundet er et humanistisk alternativ i Norge. Vi spør ikke hvem du er, hvor du kommer fra eller hva du tror på. Tror du på det gode i mennesket, er du velkommen hos oss. Vi vil du skal kunne gjøre et reelt valg for ditt liv, der din stemme vil telle 100%. 

Er du humanist?

Hva med deg? Er også du humanist, sånn egentlig? Ta en kjapp sjekk, for her er noen av de sakene som vi tror på: 

  • Likhet, frihet og rettferdighet for alle mennesker
  • Alle mennesker har lik verdi – uansett kjønn, tro, farge og form
  • Folk skal kunne bestemme over egne liv
  • Mangfold, som verdi for samfunnet, skal vi ta vare på og dyrke
  • Respekt for alt liv og ivareta planeten vi lever på

Er du enig i disse punktene, er du sannsynligvis humanist du også. Og det er fint – for vi tror humanisme er viktig i kampen for en litt bedre verden. 

Våre humanistiske valgløfter

  • Vi skal sammen jobbe for gode liv for barn og barnebarn. 
  • Vi skal forvalte en sårbar planet og kjempe for at gode krefter vinner slaget om likhet, frihet og rettferdighet. 
  • Vi skal bidra til åpne, gode fellesskap og positive, demokratiske verdier. 
  • Som humanistisk alternativ skal vi sammen skape en trygg, solid og personlig plattform for selvstendige og kloke mennesker.

Meld deg inn i Humanistforbundet – det er enkelt, gratis og spennende!

Godt valg – for de mange gode avgjørelsene!

Av generalsekretær Jan-Egil Mosand i Humanistforbundet

Se generalsekretær Jan-Egil Mosand om Lokalpolitikk, kirkevalg og humanisme

BLI MEDLEM – så skal vi sammen gjøre verden litt bedre!

Terror og angrep på tro og livssyn angår alle

Terror angår oss alle. Fordi ekstreme holdninger fører til ekstreme handlinger. Som terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og i New Zealand 15. mars 2019. For disse forferdelige handlingene kom ikke utenfra, de kom fra holdninger vår egne, fra folk midt iblant oss. Holdninger som sier at det er et problem at mennesker har forskjellig tro, livssyn, meninger og hudfarge. Holdninger som skaper konspirasjonsteorier, hvor fakta ikke lenger teller og ekstreme handlinger skapes.

Ikke «oss» og «dem», men «vi»

Det er ikke sånn vi skal ha det. Vi vil ikke ha et land som er delt inn i «oss» og «dem». Vi vil ha et «vi» – et trygt og rikt fellesskap som fokuserer muligheter heller enn forskjelligheter. Oslo har for eksempel mer enn 200 ulike nasjonaliteter, Tromsø mer enn 150. Slik fargerik mangfold av talent, kunnskap og kultur er jo en unik mulighet for å fremelske toleranse, raushet og likeverd. Det vi humanister og svært mange andre ønsker, er at alle skal ha like muligheter til å leve forskjellige liv i vårt fellesskap. Vår kamp mot hat og ekstremisme må aldri stoppe – likegyldighet og avmakt må aldri få seire. Det er sammen at vi står sterkere.

Frihet

Den viktigste kvaliteten i vårt samfunn er frihet – din, min og vår. Frihet til å være den man er, til å ytre seg, til å utøve sin religion, til å elske den man vil. Frihet til å ha like muligheter i sine forskjellige liv. Men skal jeg ha frihet, må også du ha frihet – og vi må begge akseptere andres frihet. Fordi frihet må aldri bli et privilegium for de utvalgte.

Fellesskap

Vi må ikke akseptere at folkegrupper generaliseres, diskrimineres og dømmes. Vi må jakte felles løsninger, bli enige på tvers av meninger, tanker og kulturer, og slik bygge et samfunn hvor vi kan leve trygt sammen. Der vi snakker med og ikke mot hverandre, der vi med nysgjerrighet prøver å forstå hverandre.

De vanskelige samtalene

Vi må ta samtalene, vi skal tåle debattene og vi skal oppfordre til dialog – også når det er vanskelig. Det er noen samfunnsmessige forhold i vårt eget land som fører til ekstreme holdninger og handlinger. Disse forsvinner ikke av seg selv. Det krever at vi ser på hvilke bakenforliggende utfordringer vi har i Norge som gir grobunn for disse holdningene, og gjør noe med dem.

Og når de ekstreme holdningene først har fått plass til å spire, da må vi ta debatten. Idèene må ut av mørket, de må opp i lyset og vi må finne felles løsninger. Det krever at vi er modige nok til å se våre meningsmotstandere i øynene og tåle den ubehageligheten det kan være å være uenig. Og hvem vet – kanskje er det spennende og viktige ting å lære der ute, for både deg og meg?

Vil du bli medlem i Humanistforbundet?
Du kan lese mer om hvordan du blir medlem her.
Hjertelig velkommen i humanistenes rekker!