Digitaliseringsministeren må holde folk i fokus

Første gang publisert på verdidebatt.no 22. januar

Norge har fått en viktig ny statsrådpost når Nikolai Astrup trer inn i rollen som digitaliseringsminister. IKT-bransjen har lenge jobbet for å få på plass en digitaliseringsminister og jublet i mange kanaler da nyheten kom mandag. At norske IKT-selskaper skal få en statlig stemme opp mot giganter som Google, Apple og Amazon vekker forståelig nok begeistring. Humanistforbundet heier også på utnevnelsen. Men digitalisering handler om mer enn penger, makt og prestisje – det handler om mennesker, menneskeverd og likeverd. Vi lever i den digitale teknologiens tidsalder og er avhengige av teknologisk nyvinning for å utvikle oss som samfunn og løse felles utfordringer. Men utfordringene kan ikke løses av teknologien alene. Vi trenger en inkluderende offentlig samtale for å sikre at fremskritt ikke undergraver menneskeverd og menneskerettigheter, og at de kommer alle mennesker til gode. Vi må kunne besvare hvordan fremskrittene i den teknologiske utviklingen kan og bør styres. Humanistforbundet hilser derfor digitaliseringsminister Astrup velkommen med en etterlysning; en mer inkluderende offentlig samtale om den nye teknologiens potensiale og risiko for menneskerettigheter og likeverd i Norge.

Kunstig intelligens i Norge

Teknologirådet lanserte i september 2018 rapporten “Kunstig intelligens – Muligheter, utfordringer og en plan for Norge”. Måneden etter arrangerte Aftenposten sin Atech-konferanse om kunstig intelligens. Det er liten tvil om at denne teknologien er kommet for å bli i Norge, og at den skaper oppmerksomhet og engasjement. I  mange sektorer er ulike typer påkalt “smal” eller avgrenset kunstig  intelligens tatt i bruk. Avanserte algoritmer gjør det enklere å  analysere ulykker, identifisere hatytringer på nett, støtte leger i å  stille diagnoser og dommere i å utmåle straff.

Norge – en teknologioptimistisk nasjon

Norske  myndigheter har stor tro på teknologisk utvikling og digitale  virkemidler. “Jeg er teknologioptimist”, sa statsminister Erna Solberg i  sin tale på Atech-konferansen i fjor høst. «Digitalt førstevalg i staten» er et sentralt mantra, og teknologi som chatte- og saksbehandlingsroboter er på fremmarsj i offentlige sammenhenger i Norge. Statsministeren  hevdet i sitt innlegg at det ikke vil være hensiktsmessig med en egen  nasjonal strategi for kunstig intelligens, ettersom teknologien vil  treffe og brukes ulikt i forskjellige sektorer og hvert fagfelt kjenner  sine utfordringer og muligheter best selv. Statssekretær Paul Chaffey  uttalte i forlengelsen av dette, at utviklingen drives frem av bransjen  selv, og at politikerne ikke må være bremseklosser for teknologisk  nyskapning. Politikerne vil først komme på banen om det skulle vise seg  at kunstig intelligens medfører problemer på samfunnsnivå.

Denne type sektortilnærming så vi i den digitale strategien for utviklingsarbeidet som Nikolai  Astrup, den gang utviklingsminister, lanserte i fjor sommer et eksempel  på. I den kan vi lese at det er «en utfordring at viktige beslutninger  om digitalisering og teknologiutvikling fattes av kommersielle og  ikke-statlige aktører. Derfor må det jobbes strategisk for å bidra til  at digitale tiltak i utviklingspolitikken også ivaretar frihet,  sikkerhet, demokratiske verdier og universelle rettigheter” (s. 7).

Dette  er en betimelig påpekning, like relevant på hjemmebane som  internasjonalt, og i alle sektorer som benytter kunstig intelligens og  relatert teknologi. Når byråkratene kan forutse og diskutere dilemmaer i  teknologiutviklingen, burde også de folkevalgte føle seg kallet til å  løfte dette høyere opp på agendaen. Dette er ikke en ideologisk øvelse  om frie markedskrefter mot statlig regulering, det handler om  utviklingen innen sentrale politikkområder som helse og omsorg,  utdanning, transport og samferdsel, sikkerhet og arbeid. Selv om hver  sektor vil måtte definere egne muligheter og risikoer, vil mange av de  grunnleggende spørsmålene og utfordringene være felles, verdispørsmålene  i særdeleshet.

Kunstig intelligens, menneskerettigheter, menneskeverd og likeverd

I  debatten om kunstig intelligens har spørsmålet om menneskerettigheter  og likeverd vært løftet av flere aktører internasjonalt. I 2017 ble de  såkalte Asilomar AI Principles utmeislet av forskere og bransjeaktører. Disse prinsippene slår  blant annet fast at kunstig intelligens-systemer skal utvikles og  operere slik at de er kompatible med menneskets verdighet, rettigheter,  friheter og kulturelt mangfold (prinsipp 11). FNs fagorganisasjon for  informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ITU) arrangerte i mai i år sin  andre «AI for Good Global Summit» med fokus på hvordan kunstig intelligens kan bidra til oppnåelse av bærekraftsmålene. En rekke store aktører innen både menneskerettighetsfeltet og digital teknologi utviklet og signerte også i mai Toronto-deklarasjonen om retten til likestilling og ikke-diskriminering i maskinlæringssystemer. Sentrale aktører anerkjenner altså at kunstig intelligens i ulike  former gir oss både muligheter og utfordringer, men til nå er etiske  retningslinjer på området av frivillig og ikke-bindende karakter.  Foreløpig later norske myndigheter til å avvente hva som kommer ut av europeisk samarbeid på området.

Etterlyst: Myndighetsinitiativ til offentlig samtale om kunstig intelligens i Norge

Teknologirådets  rapport fra september i fjor gir offentlige myndigheter 14 anbefalinger  for utviklingen av en større strategi for arbeidet med kunstig  intelligens i Norge. Anbefaling 14 peker på behovet for en bred og  inkluderende nasjonal dialog om kunstig intelligens, på initiativ fra  myndighetene. Dette for å involvere flest mulig slik at myndighetene kan  få gode råd til politikkutvikling og strategisk arbeid.

I sommer lanserte den australske menneskerettighetskommisjonen et treårig prosjekt om menneskerettslige muligheter og utfordringer ved nyere teknologi, hvor samfunnsaktører inviteres til å delta i fag- og politikkutvikling. Vi kan altså se «down under» for et praktisk eksempel på hvordan en slik samtale kan legges til rette. Rapporten som den australske menneskerettighetskommisæren lanserte sitt nye  prosjekt gjennom, inneholder konkrete spørsmål til publikum og  instruksjoner om hvordan innspill kan sendes inn. En ekspertgruppe for  prosjektet er opprettet, og flere offentlig åpne konsultasjonsrunder er  planlagt for å sikre innspill underveis i prosessen.

Vi  er et mangfold av aktører i Norge som med ulike innfallsvinkler kan  bidra i en slik åpen offentlig samtale om både styrking og regulering av  teknologiutviklingen, til beste for enkeltindivider og samfunnet. Med  basis i vårt humanistiske livssyn vil vi i Humanistforbundet ønske  spørsmål om menneskeverd, likeverd, inkludering og selve definisjonen av  hva et menneske er i den digitale teknologiens tidsalder høyt på  agendaen. For å forstå bredden i utfordringer, muligheter og  konsekvenser for ulike individer og grupper av mennesker i  teknologiutviklingen best mulig, må mennesker med ulike bakgrunner,  forutsetninger og forståelser få bidra med sine unike perspektiver.

Humanistforbundet  mener det er på tide at norske myndigheter tar initiativ til en bredere  og mer inkluderende offentlig samtale om kunstig intelligens. En slik  samtale må foregå åpent og offentlig, ikke på konferanser som koster  tusener av kroner å delta på. Spørsmålene som kunstig intelligens  bringer til torgs er av samfunnsinteresse, og hele bredden i samfunnet  må få mulighet til å delta i diskusjonen. Slik vil også våre folkevalgte  bli bedre i stand til å fatte gode beslutninger i en spennende,  krevende og enormt raskt foranderlig tid for oss mennesker. Vår nye digitaliseringsminister kan herved regne seg som utfordret!

Frivillighet og humanisme – en arv for det mangfoldige Norge

[cmsmasters_row][cmsmasters_column data_width=»1/1″][cmsmasters_text]

Av: Annette Skogheim (publisert på verdidebatt.no 5.12.2018)

Om frivilligheten skal være en bærebjelke i vårt humanistiske samfunn må det fokuseres på en frivillighet for mangfold og fellesskap.

I dag markeres den internasjonale dagen for frivillighet i hele verden, og ikke minst her i Norge. Frivillige organisasjoner skal feire dagen med ulike arrangementer og Kulturministeren skal legge fram Regjeringens Frivillighetsmelding. Vårt samfunn har en sterk tradisjon med humanistiske verdier og frivillighet. Men er vi gode nok til å inkludere alle på frivillighetens arenaer?

En levende frivillighet gir et humanistisk Norge 

Et humanistisk samfunn trenger frivillighet og frivilligheten trenger humanismen. Etter ti år er kommer det nå en ny Frivillighetsmelding som setter rammene for den statlige frivillighetspolitikken i tiden fremover. Målet er å legge til rette for en levende og selvstendig frivillighet også i fremtiden. Det er ikke tvil om at våre folkevalgte ser på det frivillige arbeidet som en bærebjelke i vårt samfunn. Frivillighet omtales som en egen sektor og i statsbudsjettet for 2019 settes det av 1,8 milliarder kroner i tilskudd til de frivillige. Med det understrekes også den humanistiske arven som Stortinget i 2014 vedtok å innlemme i den norske Grunnloven.

Mennesker trenger å finne mening i tilværelsen, mennesker trenger å bli sett. Med dette som utgangspunkt er frivillighet og humanisme to sider av samme sak. Frivillig arbeid gjør at samfunnsborgerne får utfolde seg, blir hørt, og får bruke sitt unike potensial i aktivitet som skaper mening både for dem selv og andre. I dette ligger en grunntanke om at alle mennesker har en verdi i seg selv, og at vi skaper et bedre samfunn i fellesskap. Frivillighetsmeldingen kan på mange måter ses på som et resultat av vår humanistiske arv. Alle de timene som legges ned av frivillig arbeid i løpet av et år sparer staten for utgifter, og gjør mennesket til noe mer enn en nyttegjenstand. Når borgerne gjennom frivillig arbeid får være en del av utviklingen i samfunnet på linje med politikerne, er dette med på å styrke og vedlikeholde det sterke demokratiet vi har i Norge.

Vi har mange gode eksempler på den forskjellen frivillighet gjør på daglig basis. I en tid der det rapporteres om økt ensomheten og følelse av utenforskap i befolkningen bruker mange fritiden sin på å endre dette. Vi stiller opp som besøksvenn, og oppretter tilbud der mennesker kan møtes på likefot. Når julen nå nærmer seg blir dette ekstra viktig, og da stiller flere opp for å hjelpe andre. Alternativ jul holdes på julaften. Flere hundre stiller da som vertskap med gratis mat, underholdning og gaver til de som ellers hadde opplevd en jul i ensomhet. Julen kimer inn med følelsen av likeverd og felleskap blant de besøkende og vertskapet.

Verdensmester i frivillighet – eller? 

Frivillighetsbarometeret som ble lansert i 2017 viste at hele 63% av Norges befolkning hadde gjort frivillig arbeid de siste 12 månedene. Dette setter oss på verdenstoppen når det kommer til frivillig arbeid. Vi kan imidlertid ikke hvile i selvtilfredshet over disse tallene. Som et humanistisk samfunn må vi også reflektere over hvem som er delaktige i frivilligheten om den skal være en bærebjelke i vårt humanistiske samfunn. Den største utfordringen humanismen og frivilligheten har er å bruke mangfoldet blant oss til å bygge de fellesskap vi har behov for.

Sektoren består av mange forskjellige organisasjoner og arbeidsmåter. Fra kirken, moskeen og tempelet til idrettsforeningene, korpset og Røde Kors. Alle er viktige bidragsytere til det humanistiske prosjektet. Menneskeverdet er en universell verdi. Om frivilligheten skal være en bærebjelke i vårt humanistiske samfunn må det fokuseres på en frivillighet for mangfold og fellesskap. Det gjøres ved å bygge og forandre samfunnet gjennom felleskap og aktiviteter hvor alle får være med, og der alles unike ressurser anerkjennes og løftes fram. De av oss som rekrutterer til og organiserer frivillige innsatser må utfordre oss selv til å invitere de som ikke likner på oss selv, og å utforme aktiviteter som tar mangfold og inkludering på alvor.

Frivillighetens kår er noe av det viktigste vi humanister kan bry oss om. Humanistforbundet ønsker derfor Frivillighetsmeldingen hjertelig velkommen og tar for gitt at offentlige myndigheter følger opp meldingen fremover med et særlig blikk for om frivilligheten evner å skape mangfoldige og inkluderende fellesskap. Vi håper de frivilliges kår vil stå sterkt i årene fremover. Som frivillig er du med på å føre vår humanistiske arv videre inn i fremtiden. Som humanistisk fellesskap vil jobbe for at både vi selv og andre aktører i frivilligheten blir stadig flinkere til å inkludere alle mennesker med sine unike ressurser, erfaringer og engasjement.

[/cmsmasters_text][/cmsmasters_column][/cmsmasters_row]