Humanistisk bryllup

Vigslet av min beste venn

Humanisme og lovløse immigranter

Humanistisk jul – går dét an?

O jul med din glede – og omsorg

Vintersolverv, lysfest eller Jòl (Jul) har vært en av de viktigste feiringer i Norge og i store deler av verden i mer enn 2000 år. Feiringen av lyset har gjøres i mange kulturer, med ulike tradisjoner og i religiøse sammenhenger. Seremonier og uttrykk har skiftet over tid og mennesker over hele jordkloden har vært samlet til fest og feiring av tiden når årstiden skifter og vi går inn i lysere tider.

I Norge feirer humanister jul i takt med de tradisjoner vi er født inn i og oppvokst med. Forberedelse til jul, fest, mat, gaver, juletre og samvær med familie og venner er en viktig tradisjon for svært mange av oss. En tid med refleksjon og hvor vi deltar i felleskap. Vi har ønske om samling av familie og gleden med samhold og felleskap. 

Ingen har monopol på jula og tradisjonen vil derfor videreutvikle seg i takt med samfunnet og nye generasjoner. Dette skal vi som humanister støtte og ta aktivt del i. Vi trenger gleden, samholdet og lyset.  

Men altfor mange sliter. I feiringen og i gleden gjennom juletiden finnes det mennesker som ikke klarer å ta del i fellesskapet og som har hatt en trøblete opplevelse med julen. Rus, vold og usikkerhet plager og har plaget altfor mange familier og enkeltpersoner. En vanskelig barndom, dårlige minner og isolasjon fører til at mange gruer seg til jul. Det er altfor mange som faller utenfor og som opplever ensomhet og utenforskap når lysfesten er i gang. 

Vi har ansvar for å ta vare på hverandre og å hjelpe de vi ser trenger samhold eller noen å prate med. Det finnes heldigvis beundringsverdig mange gode tiltak fra enkeltpersoner, organisasjoner og lokalsamfunn som tilrettelegger for gode møter, inkludering og mangfold. 

Mange finner styrke og samhold i sosiale aktiviteter i jula. Dette heier vi på med glede – på tvers av tro, kulturer og bakgrunn.

Med ønske om en lys førjulstid og en riktig god jul! 

Humanisme og teknologi

Teknologi i harmoni

Teknologi skaper usikkerhet hos mange mennesker. En ukjent verden med egne språk, koder, roboter, kunstig intelligens og maskinlæring, noe som kan være både utfordrende og problematisk å forholde seg til.

Samtidig skjer det noe nytt nærmest hver dag. Hvordan forholder vi oss som mennesker og samfunn til den enorme utviklingen som skjer akkurat nå – her i våre liv?

Teknologisk utvikling er ikke til å stoppe og det tjener stort sett positivt til våre liv og jordens bærekraft. Helt siden radioen ble lansert på 1920-tallet, har debatten og skepsisen vært utbredt blant folk. Da dampmaskinen ble oppfunnet på 1800-tallet ble oppfunnet, meldte Det engelske vitenskapsakademiet at “Alt er nå oppfunnet”. 

Mange er skeptiske til den teknologiske utviklingen. Som humanister må vi erkjenne at dette er områder som i stor grad angår menneskeheten og påvirker alle mennesker. 

Transhumanistene har gjort seg bemerket i Norge med synspunkter om å forbedre og overskride menneskearten slik den er i dag. Dette kan kan skape problemer hvis det ikke ligger noen form for rammer eller føringer om hvordan vi ønsker utviklingen.

Teknologisk innovasjon skapt av geniale personer som Elon Musk, Jack Ma, Steve Jobs og Jeff Bezos har en sentral plass i vår samtid. Samtidig trues det internasjonale, demokratiske systemet av teknologiutviklingen. Det virker som bruken av ny teknologi ligger foran de systemer som vi stoler på kan regulere og kontrollere for menneskets beste.   

Det oppstår utfordringer når store, privateide selskap eier og forvalter teknologi som påvirker våre samfunn og verden. Hvem eier informasjonen og kontrollerer den? Hvem styrer og påvirker våre meninger og valg? Hvem endrer politikk, makt, adferd og demokratiske spilleregler?

Det er problematisk når teknologi møter business og endrer samfunnsutvikling og strukturer med formål om å tilegne seg makt og økonomisk kontroll.

Humanistforbundet ønsker en utvikling der teknologi og utvikling skjer i harmoni mellom borgere, samfunn, forskning, politikk og næringsliv. Vi ønsker å bidra i debatten og i tematikk hvor det er naturlig å tilrettelegge for en human utvikling, der menneskeheten nyter godt av den fantastiske utviklingen som skjer.

Vi som humanister må stille spørsmål om og etterlyse hvilke spilleregler, standarder og menneskelige hensyn som skal gjelde for en felles bærekraftig utvikling. Hvem skal vi ha tillit til kan forvalte akkurat det ansvaret?

Humanistisk konfirmasjon

Humanistisk vielse

Hjelp – vi vil gifte oss humanistisk!

Humanistisk vielse?

De fleste har mest erfaring fra kirkelige bryllup og har derfor mange spørsmål rundt denne store livshendelsen. For hva og hvordan er en humanistisk vielse, sånn egentlig?

  • Hvor kan vi vies – ute, inne, fjell, hav?
  • Får vi hjelp med planleggingen?
  • Blir seremonien verdig og høytidsstemt?
  • Hvordan er seremonilederens tale?

Humanisme som ståsted

Vårt humanistiske verdigrunnlag sier at alle mennesker skal få leve et liv med frihet, tilhørighet og verdighet i et samfunn, hvor vi alle kan bidra med våre unike ressurser. Der det er rom til å være hele mennesker, med all vår mangfoldighet og kompleksitet. Det skaper gode liv for hver av oss – og det skaper gode samfunn.

Vår humanistiske vielse er tolerant, fleksibel og inkluderende. Om ønskelig kan dere selv bestemme mye av innholdet i seremonien, samtidig som vi gjerne bidrar med veiledning for at dagen skal bli perfekt.

Mer om humanisme i Norge

Seremonier er viktige

Det er viktig for oss mennesker å markere store begivenheter i livet. Det gjelder på et individuelt plan og for å vedlikeholde sosiale og familiære relasjoner. Et humanistisk bryllup synliggjør tilhørighet, vennskap og kjærlighet. Siden det for mange er begrenset med anledninger til å tenke store tanker om livet, kjærligheten og de man har nærmest, vil en seremoni gi oss den muligheten. Våre seremoniledere bidrar også til å løfte kjærlighetsfesten inn i et høytidelig og større perspektiv.

Fleksibilitet

Seremonilederne våre møter mange mennesker med ulike ønsker og behov. Deres oppgave er å møte dere der nettopp dere er, og være en trygg og forståelsesfull person i en tid med mye følelser og mange forventninger. De veileder uten å føre, de kommer med ideer uten å overtale, de er tydelige uten å sjefe. Og de er fleksible, åpne og forståelsesfulle.

Dere og seremonilederen gjennomgår sammen relevante forhold på et planleggingsmøte. Dere vil sikkert også ha kontakt underveis fram mot vielsen. Det eneste vi ikke kan justere i denne sammenheng, er en lovpålagt del av vielsen som beskrives under Vigseltekst I, II og III.

Trygt og godt

I Humanistforbundet gjennomfører vi hundrevis av humanistiske vielser hvert år. Det betyr at vi har god erfaring om hva som fungerer og ikke fungerer i en vigselsammenheng. Alt dette inngår i opplæringen av seremonilederne, slik at det blir en jevn, høy kvalitet i alle våre seremonier.

De store følelsene

«Vi vil bare ha en helt kort vielse», sier mange på planleggingsmøtet. Klart dere kan.

Samtidig – når dere står der, når hjertene dundrer og familie og venner tørker tårer, når ringene tas frem og storheten av øyeblikket virkelig slår inn – vil dere virkelig at dette skal være over i en fei?

For en vielse kan gjennomføres for fort. Det hele kan bli vel hektisk, selv om man har med alt det nødvendige. Det er fint om det er rom underveis for å kjenne på følelsene i denne spesielle anledningen.

Å nyte øyeblikket

Vår erfaring er at det er viktig å bruke litt tid. Det kan være fint om vielsen skjer etter at seremonien har vært i gang en stund, etter at de første følelsene har fått tid til å legge seg litt.

Derfor anbefaler vi seremonilederens velkomsttale som en tydelig start på seremonien. Hvis dere synes den virker for lang slik den her fremkommer, eller om det er litt for mye fokus på humanismen, er det greit å justere den. Men vi anbefaler varmt å ha den med i en eller annen form.

«Hvem vier barnebarnet mitt?»

Det er viktig å informere gjestene om hvem seremonileder er og hvorfor brudeparet har valgt en humanistisk vielse. Det å sette tydelige rammer for seremonien i starten gjør at gjestene lettere kan fokusere innholdet. Da trenger ikke bestemor lure på hvem det er som har fått æren av å vie sitt elskede barnebarn, men heller nyte brudeparet, kjærligheten og øyeblikket.

I kjærlighetens tjeneste

Alle våre seremoniledere er humanister. De påtar seg dette gledens oppdrag med glede og velvilje, og med et inderlig ønske om at paret skal få den seremonien de har drømt om. Hver enkelt som leder denne blant livets viktigste seremonier er blitt håndplukket og kurset av oss.

Vil du bli seremonileder?

Har du flere spørsmål? Ikke tvil med å ta kontakt med oss.

Vi tror på mennesket

En rød tråd i humanismen 

Frihet, likhet og fred er sentrale ord og verdier i humanismen. Helt siden revolusjonen med boktrykkerkunsten har mennesker åpent utfordret makt og oppfatninger. Kunnskap har inspirert til utvikling og idealet om den frie tanke har stått sentralt i utviklingen av humanistisk forståelse. 

  • Det hele startet i Italia i det 14. århundre. Begrepet humanisme ble først brukt på 1800-tallet i Tyskland. 
  • Humanismen ble i 2012 inntatt i Grunnloven som del av Norges verdigrunnlag. 

Humanisme dekker ulike oppfatninger og kan relateres til eksempelvis religion, tro, ateisme, humanitære bevegelser, politikk, filosofi, juss og akademia. Vi legger til grunn at humanisme bygger på en historisk utvikling av menneskesyn, liv og samfunn. Dette sammenfatter drøftelser fra ideen om den frie tanke på 1400-tallet, via menneskerettighetserklæringen i 1948 og frem til humanismens inkludering i Grunnloven. 

Humanistforbundet er et åpent livssyn for alle humanister – uavhengig at tro, kultur, tradisjoner, geografi og bakgrunn. Grunnlaget for vårt livssyn er systemet som fremmer humanistiske tradisjoner og verdier, ikke nødvendigvis enkeltmenneskers godhet, barmhjertighet og/eller veldedighet.  

Uansett hva du tror på 

Styrken i vårt forbund er at vi forholder oss aktivt til verdispørsmål som holdninger, dannelse, menneskeverd, demokrati og dialog. Vi er ikke så opptatt av religiøse eller filosofiske spørsmål om hvorfor menneske er til. Enkelte humanistiske livssyn ekskluderer faktisk, og i noen tilfeller aktivt motkjemper, religiøs tradisjon og tro. 

  • Humanismen er i stadig utvikling, forankret i menneskeverdet.
  • Humanisme er ikke et ferdig livssyn, en ideologi eller en filosofi.
  • Menneskeverd betyr at alle mennesker har lik verdi. Mennesket har rettigheter og ansvar, noe som betyr retten til et verdig liv og et medansvar for en bærekraftig forvaltning av alt liv på jorden for planetens fremtid.  
  • Frihet, likhet og fred betyr for oss frihet fra religiøse, tradisjonelle, kulturelle, økonomiske og sosiale stengsler. Det betyr likhet for alle mennesker og en fredelig sameksistens. Det er grunnlaget i hvordan vi lever vår liv og sammenfatter ulike politiske og praktiske oppfatninger. Humanistforbundet er derfor et åpent livssyn for ulike politiske oppfatninger. 

Vi respekterer at mennesker har en tro eller kulturell bakgrunn som relaterer seg til tro- og/eller livssyn. Det betyr foe eksempel at vi i et fremtidsrettet og inkluderende, humanistisk livssyn naturligvis respekterer bruk av religiøse sanger, tekster eller symboler i våre gravferdsseremonier om dette er ønskelig for å beskrive et levd liv.    

Humanisme og fremtiden 

Vi er opptatt av relevante og aktuelle samfunnsspørsmål, herunder fremtidsperspektivene innenfor teknologi, menneskelig samhandling og verdens videre utvikling.

  • Hvordan kan vi som humanister fremme verdier som påvirker en menneskelig, teknologisk utvikling? 
  • Hvordan kan vi benytte forskning, vitenskap og litteratur til å forstå klimatrusler og bruk av livstruende våpen til å fremme humanistiske verdier?
  • Hvordan må mennesket videre ta ansvar for gode samfunn – der fred, frihet, demokrati og bærekraftig ressursforvaltning blir avgjørende? 

Svaret på mange av dagens og fremtidens utfordringer kan ligge i den humanistiske tradisjonen vi i Norden og Europa har utviklet gjennom århundrer.

Det er med denne bakgrunn, og med en positiv tro på mennesker, at vi tror fremtiden er positiv, mulig og menneskelig styrt.

Generalsekretær Jan-Egil Mosand, Humanistforbundet