Humanistisk bryllup

Det er flott å være med!

Humanistisk bryllup

Vigslet av min beste venn

Humanisme og lovløse immigranter

Nansenpasset hjalp 450.000 flyktninger

Alle mennesker har krav på et verdig liv. Uavhengig hva man mener om innvandring eller flyktningpolitikk. Dette gjelder også såkalte papirløse immigranter og ureturnerbare flyktninger.

Saken er igjen aktualisert med Gunnar Stålsett, som fronter sin moralske rett til å hjelpe mennesker i nød. Dette er et humanistisk syn som fremmer retten til frihet, likhet og fred – og som våre nasjonale samfunnsbyggere har frontet.

Folk har vært på vandring til alle tider – for å søke lykken, men også fra krig og naturkatastrofer. Lover og restriksjoner har forandret seg i takt med samfunnsutvikling, styresett og folks holdninger.

Vi mener Norge må lære av vår humanistiske tradisjon og tilrettelegge lovverk og embetsverk, slik at papirløse får midlertidige identitetspapirer. Både for å kunne bidra i samfunnet og for eventuelt å returnere til sine opprinnelsesland. For dette har vi gjort før.

Humanisten Fridtjof Nansen sto i spissen for Nansenpasset, som i regi av tidligere FN hjalp over 450.000 flyktninger med midlertidig pass og identitet. FN utsteder i dag reisedokumenter til statsløse flyktninger, men problemet er de som er internt fordrevet, slik mange også er det i Norge. Som medmennesker bør også de få plikter og ansvar inntil en løsning om opphold endelig er avklart. Dette gjelder i Norge, men også i en rekke andre land som nå opplever en flyktningkatastrofe.

Humanistisk jul – går dét an?

O jul med din glede – og omsorg

Vintersolverv, lysfest eller Jòl (Jul) har vært en av de viktigste feiringer i Norge og i store deler av verden i mer enn 2000 år. Feiringen av lyset har gjøres i mange kulturer, med ulike tradisjoner og i religiøse sammenhenger. Seremonier og uttrykk har skiftet over tid og mennesker over hele jordkloden har vært samlet til fest og feiring av tiden når årstiden skifter og vi går inn i lysere tider.

I Norge feirer humanister jul i takt med de tradisjoner vi er født inn i og oppvokst med. Forberedelse til jul, fest, mat, gaver, juletre og samvær med familie og venner er en viktig tradisjon for svært mange av oss. En tid med refleksjon og hvor vi deltar i felleskap. Vi har ønske om samling av familie og gleden med samhold og felleskap. 

Ingen har monopol på jula og tradisjonen vil derfor videreutvikle seg i takt med samfunnet og nye generasjoner. Dette skal vi som humanister støtte og ta aktivt del i. Vi trenger gleden, samholdet og lyset.  

Men altfor mange sliter. I feiringen og i gleden gjennom juletiden finnes det mennesker som ikke klarer å ta del i fellesskapet og som har hatt en trøblete opplevelse med julen. Rus, vold og usikkerhet plager og har plaget altfor mange familier og enkeltpersoner. En vanskelig barndom, dårlige minner og isolasjon fører til at mange gruer seg til jul. Det er altfor mange som faller utenfor og som opplever ensomhet og utenforskap når lysfesten er i gang. 

Vi har ansvar for å ta vare på hverandre og å hjelpe de vi ser trenger samhold eller noen å prate med. Det finnes heldigvis beundringsverdig mange gode tiltak fra enkeltpersoner, organisasjoner og lokalsamfunn som tilrettelegger for gode møter, inkludering og mangfold. 

Mange finner styrke og samhold i sosiale aktiviteter i jula. Dette heier vi på med glede – på tvers av tro, kulturer og bakgrunn.

Med ønske om en lys førjulstid og en riktig god jul! 

Humanisme og teknologi

Teknologi i harmoni

Teknologi skaper usikkerhet hos mange mennesker. En ukjent verden med egne språk, koder, roboter, kunstig intelligens og maskinlæring, noe som kan være både utfordrende og problematisk å forholde seg til.

Samtidig skjer det noe nytt nærmest hver dag. Hvordan forholder vi oss som mennesker og samfunn til den enorme utviklingen som skjer akkurat nå – her i våre liv?

Teknologisk utvikling er ikke til å stoppe og det tjener stort sett positivt til våre liv og jordens bærekraft. Helt siden radioen ble lansert på 1920-tallet, har debatten og skepsisen vært utbredt blant folk. Da dampmaskinen ble oppfunnet på 1800-tallet ble oppfunnet, meldte Det engelske vitenskapsakademiet at “Alt er nå oppfunnet”. 

Mange er skeptiske til den teknologiske utviklingen. Som humanister må vi erkjenne at dette er områder som i stor grad angår menneskeheten og påvirker alle mennesker. 

Transhumanistene har gjort seg bemerket i Norge med synspunkter om å forbedre og overskride menneskearten slik den er i dag. Dette kan kan skape problemer hvis det ikke ligger noen form for rammer eller føringer om hvordan vi ønsker utviklingen.

Teknologisk innovasjon skapt av geniale personer som Elon Musk, Jack Ma, Steve Jobs og Jeff Bezos har en sentral plass i vår samtid. Samtidig trues det internasjonale, demokratiske systemet av teknologiutviklingen. Det virker som bruken av ny teknologi ligger foran de systemer som vi stoler på kan regulere og kontrollere for menneskets beste.   

Det oppstår utfordringer når store, privateide selskap eier og forvalter teknologi som påvirker våre samfunn og verden. Hvem eier informasjonen og kontrollerer den? Hvem styrer og påvirker våre meninger og valg? Hvem endrer politikk, makt, adferd og demokratiske spilleregler?

Det er problematisk når teknologi møter business og endrer samfunnsutvikling og strukturer med formål om å tilegne seg makt og økonomisk kontroll.

Humanistforbundet ønsker en utvikling der teknologi og utvikling skjer i harmoni mellom borgere, samfunn, forskning, politikk og næringsliv. Vi ønsker å bidra i debatten og i tematikk hvor det er naturlig å tilrettelegge for en human utvikling, der menneskeheten nyter godt av den fantastiske utviklingen som skjer.

Vi som humanister må stille spørsmål om og etterlyse hvilke spilleregler, standarder og menneskelige hensyn som skal gjelde for en felles bærekraftig utvikling. Hvem skal vi ha tillit til kan forvalte akkurat det ansvaret?