Hva er et livssyn?

Hva er et livssyn?

Et livssyn forklarer gjerne hvordan man forstår menneskets plass i verden, en forståelse hva som er et godt liv for mennesker og dermed også noen moralske og etiske retningslinjer for hvordan man bør leve.

Humanisme er anerkjent som et livssyn, både i Norge og internasjonalt. Et livssyn blir av Store Norske Leksikons definert som «en mer eller mindre sammenhengende og teoretisk begrunnet oppfatning av menneskelivets vilkår, funksjoner, oppgaver, mål og mening».

Et livssyn forklarer gjerne hvordan en forstår menneskets plass i verden og hva som er et godt liv for mennesker. Livssyn deles gjerne inn i religiøse og ikke-religiøse, eller sekulære, livssyn. Et humanistisk livssyn er for mange et sekulært alternativ til religion. Men det finnes også mennesker som definerer seg som kristenhumanister, muslimske humanister eller humanister med annen religiøs eller åndelig tro.

Humanistforbundet anerkjenner alle humanister, uavhengig av hvilket personlig utgangspunkt de har for å jobbe for de humanistiske verdiene, som likeverdige og fullverdige humanister.

Mennesket i sentrum

På generelt grunnlag setter humanismen som livssyn mennesket i sentrum for alt. Mennesket er målestokken i alle moralske spørsmål. Hva som er godt eller ondt i en bestemt situasjon, bestemmes av om konsekvensene for mennesket er positive eller negative.

Livssynshumanismen mener at alle mennesker er  verdifulle i kraft av å være mennesker. Menneskeverdet er medfødt, og kan ikke mistes. Alle mennesker er like mye verdt. Det betyr ikke at mennesker er feilfrie, men at menneskets verdighet og likeverd er grunnmuren i humanismens menneskesyn.

Humanister mener at alle mennesker har de samme grunnleggende friheter, rettigheter og ansvar. Men ikke alle har de samme mulighetene til å virkeliggjøre dem. Et godt liv er ifølge humanismen at den enkelte har mulighet for å være seg selv, i frihet og med verdighet, i fellesskap med andre. Verdenserklæringen om menneskerettighetene er et helt sentralt dokument for de fleste livssynshumanister.

Rettigheter – men også et stort ansvar

Humanistforbundet er opptatt av at mennesker har rettigheter, friheter, men også et ansvar – både for seg selv og for de rundt seg. Vi er en del av et fellesskap hvor det må være plass til alle. Min og din livskvalitet, våre rettigheter og friheter, er vårt felles ansvar. Mennesker er individer med unike egenskaper. Menneskerettighetene er både individuelle og knyttet til grupper av mennesker. Dette understreker at mennesker er sosiale dyr, og trenger inkluderende og ansvarlige fellesskap for å leve gode liv.

Livssynshumanismen har blitt kritisert for at den i for liten grad er opptatt av verden utenfor mennesket. Humanistforbundet mener at mennesket som en del av et økosystem vi selv er avhengig av for vår eksistens, har et stort ansvar for å ta vare på miljøet. Vi må ta vare på dyrene, naturen og planeten vi bor på både for å kunne leve gode liv og utvise ansvar som gode humanister. Humanistforbundet forstår altså mennesker både som individ og fellesskap, og dette menneskelige fellesskapet som en del av naturen og kretsløpet til planeten vår.

Humanistforbundets forståelse av humanisme

Humanistforbundet er et livssynssamfunn for humanister. Dette betyr at vi har som felles utgangspunkt et livssyn der mennesket står i fokus og utgjør målestokken for rett og galt. Vi tror at vitenskapen og den menneskelige fornuft har forklart hvordan verden og mennesket ble til, og hvordan vi gjennom evolusjon har blitt til deg og meg – akkurat slik vi er her og nå. Vi er tilhengere av en sekulær stat og likeverd mellom alle livssyn, religiøse og sekulære. Dette følger altså en tradisjonell definisjon av humanismen som sekulært livssyn.

Vårt humanistiske livssyn gir i tillegg den enkelte frihet til selv å svare på om det finnes noen gudommelig, åndelig eller overnaturlig virkelighet utenfor mennesket, og det vi kan se og beskrive gjennom vitenskapen, eller ikke. Alle som ønsker å stå sammen om vår forståelse av de humanistiske kjerneverdiene er velkomne i vårt humanistiske fellesskap. Dette gjør at vi anerkjenner ikke-troende, agnostiske og troende humanister likeverdig (blant annet gjennom to typer likeverdig medlemsskap). Vi er også åpne for ulike kultur- og tradisjonsuttrykk i våre humanistiske seremonier – inkludert religiøse symboler og innslag.

Humanistforbundets «mantra» er humanisme for mangfold og fellesskap. Dette er vår ambisjon både for oss selv og det samfunnet vi er en del av. Vi ønsker mangfold hjertelig velkommen i egne rekker, og tror mangfold er en styrke og en berikelse for samfunnet. Vi ønsker å skape inkluderende fellesskap både hos oss internt, og bidra til et rausere fellesskap i det norske samfunnet rundt oss.

Kjenner du deg igjen?

Dersom Humanistforbundets humanisme høres ut som en livssyn du kan kjenne deg igjen i, kan du lese mer om hvordan du blir medlem her.

Her finner du mer informasjon om, og kan bestille, våre humanistiske seremonier.

Hjertelig velkommen i humanistenes rekker!

For mer informasjon om og inspirasjon til humanisme, anbefaler vi å ta en tur innom bloggen vår.

Det er også vel verdt å lese denne ypperlige artikkelserien fra Fri Tanke om den humanistiske kulturarven.
Wikipediaartikkel om humanisme på norsk finner du her.

Finse, flott ramme rundt fjellbryllup

Fjellbryllup – de fineste fjellene du kan vies på

Drømmer du om å gifte deg på fjellet? Å feire kjærligheten i den mektige, norske fjellheimen er en drøm for mange. Her har vi samlet noen tips om flotte fjellområder du kan arrangere din fjellvielse i!

Fjellbryllup i Lofoten

Lofotens dramatiske fjell, kritthvite strender og endeløse sommerdager setter en helt spesiell ramme rundt en fjellvielse. Her finnes et utvalg av fjelltopper å velge imellom, alt ettersom hva dere ønsker. Bratt og dramatisk eller lettere framkommelig? Lofoten har noe å tilby de aller fleste. For mer informasjon om Lofoten som reisemål, gå til Lofotens offisielle reiseportal VisitLofoten.

Fjellbryllup i regi av Humanistforbundet

Foto: Assemblage Photography @assemblagephotography.
Seremonileder Lea viet et par under midnattssol på Ryten i Lofoten i juli 2018.

Humanistforbundets Lea Bjørgum Tolboe forteller: «Det var en fantastisk naturopplevelse og så absolutt de vakreste rammene jeg har sett rundt en så personlig vielse som dette var. De hadde ikke fortalt til hverken familie eller venner at de hadde «stukket av» for å gifte seg. Året før hadde de vært i Norge, besøkt Lofoten og forelsket seg i naturen. Det kanadiske brudeparet og jeg var sammen i drøye 12 timer. De delte med meg av sitt (vegetarmiddag) og jeg delte av mitt med dem (dusj på rommet). De hadde lest på nettet at dette var en «EASY hike»… De hadde forestilt seg en kort tur bortover en grussti. Bruden gikk med flott brudebukett hele veien opp. Det var med svette på pannen at en meget andpusten vigsler nådde toppen.

Selve vielsen ble gjennomført i 543 meters høyde klokken 0:30 under midnattssol. Jeg husker tydelig hvor nervøs jeg var da jeg stod der ute på kanten med ryggen til «dypet». Det eneste jeg tenkte på var «ikke ta et skritt tilbake når du sier; nå kan du kysse bruden». Herregud, hvordan hadde vel det gått! Brudeparet ønsket også en sløyfeseremoni, å bli bundet sammen med sløyfebånd rundt hendene, og det var aldeles vakkert. Nå har jeg nettopp fått vite at det flotte paret jeg fikk æren av å vie, akkurat har blitt foreldre ❤ Størst av alt er kjærligheten!»

Vielse på Preikestolen

Spektakulære Preikestolen er ikke bare et kjent landemerke blant norske og internasjonale turister, men også en yndet destinasjon for fjellvielser. Vi har viet par både oppe på selve fjellplatået, langs veien oppover fjellet og på et erværdig skip nede på fjorden med utsikt opp til Preikestolen. Her er det mange muligheter! For mer informasjon om Preikestolen som reisemål, se egen side på VisitNorway.

Preikestolen, destinasjon for fjellbryllup

Foto: Pixabay. Preikestolen setter en spektakulær ramme rundt fjellbryllup

Humanistforbundets Kate Odsylv Sundt forteller: «Det var en kald , grå, regnfull, guffen dag i november. Men denne dagen ble litt mindre grå da jeg var så heldig å få vie et par på toppen av Preikestolen.

Preikestolen er et fjellplatå som ligger 604 meter over havet, ved Lysefjorden i Rogaland. Det tiltrekker seg mange tusen besøkende hvert år. Og det forstår jeg. Det er en flott tur og en nydelig utsikt fra platået utover fjorden. Det unge paret som har valgt et så flott sted for deres spesielle dag møter oss ved hytten nedenfor fjellet. Det er mitt første møte med fjellplatået og jeg har med meg mannen min som guide. Selv om jeg er fjellvandt er det tryggere å slå følge med noen som er mer kjent i området.

Denne dagen har brudeparet valgt å feire bare de to, på det stedet hvor de gikk på tur sammen for første gang. Festen planlegger de til neste sommer med storfamiliene og venner. De smiler og lener seg mot hverandre når de forteller oss om den første tiden sammen.

Vi går sammen oppover fjellet, og praten går lett om alt mulig. Vi lar paret vandre litt for seg selv deler av veien. De holder hender og smiler som kjærestepar gjør. På vei opp møter vi endel turister på vei ned. Jeg legger merke til mange som nok har kommet langveis fra, i fottøy som ikke helt passer til terrenget… Pumps i fjellet! Jeg krøller fremdeles tærene i smerte, bare ved tanken. Turen tar ca 2 timer hver vei. Godt fottøy, en ekstra genser, drikke og en god matpakke er lurt å ha med. Det er november, sent på høsten og det kjennes. Rått , kjølig og skyene ligger lavt.

Mesteparten av turen går i et raskt, jevnt tempo. Det siste stykket før platået er en smal sti, uten så mye sikring. Viktig å se hvor du setter foten din. Det er her jeg merker at brudgommen nøler litt før bruden tar ham i hånden og geileider ham videre. Brudgommen har høydeskrekk. Litt av et sted og en utfordring han har valgt for dagen!

Vel fremme blir vi stående en liten stund og se utover. Utsikten over fjellene og fjorden er majestetisk. Skyene er blåst bort og en blek vintersol titter frem. En håndfull turister titter nysgjerrig på oss når vi nærmer oss kanten. Jeg har tatt på den gjenkjennelige sorte kappen, bruden har byttet til hvit kjole…og fjellsko, perfekt. Vinden blåser bort de fleste ordene, men brudeparet hører dem. Det blir en nydelig, personlig vielse. Min mann og en tilfeldig, smilende og beæret turist blir vitnene.

Etter vielsen tar vi frem matpakkene og deler et fortreffelig måltid av brødskiver, frukt, sjokolade, te og litt bobler. Brudgommens mor har sendt med et brev som jeg leser for dem. En nydelig hilsen til et nydelig par. Turen ned igjen går litt raskere enn opp. Det er begynt å regne og flere steder er det sleipt. Det er november og det er mørkt når vi er fremme ved hytten igjen.

Paret er kjempefornøyde med turen, og vielsen. De svinser av gårde til hotellet, hvor en bedre middag og noen flere bobler venter på dem.»

Bryllup i Jotunheimen

I kjempenes rike Jotunheimen er det utallige muligheter for å feire kjærligheten med fjellbryllup. Som del av Nasjonalparkriket kan Jotunheimen by på Norges høyeste topper, men også mange valgmuligheter for litt mindre ambisiøse fjellfolk. Se blant annet Visit Jotunheimen og nasjonalparkens side på Visit Norway for mer informasjon om kjempenes fødeland som reisemål.

Jotunheimen, en flott ramme rundt fjellbryllup

Foto: Wikipedia. Kyrkja i Jotunheimen gir en vakker ramme for fjellvielse

Humanistforbundets Daniel Shay Lunt forteller: «Min første vielse var en fjellvielse. Den første vielsen er sikkert spesiel for alle. Men at min skulle bli i så flott og storslått natur som vi har i Jotunheimen, gjør sitt til at den nok vil sitte godt i hukommelsen i alle år. Makan til opplevelse! De jeg viet var alt annet enn formelle, noe som lettet litt på nærvøsiteten. Vi var ikke mer enn 10 stykker som gikk sammen opp, så jeg fikk god tid til å bli bedre kjent med paret og resten av følget. Som de selv sa, så ble jeg fort en av dem.

Hele dagen vekslet det mellom snø, regn og solskinn. Vi startet selve vielsen i solskinn, men underveis begynte det å regne. Noe som gjorde undertegnelsen av vigselsdokumentet utfordrende. Heldigvis hadde jeg tenkt at dette kunne hende, så jeg hadde med et ekstra eksemplar. Følelsen av å stå ute i fjellheimen å lese vigselsteksten kan ikke beskrives på noen annen måte enn fantastisk og magisk. Kan man egentlig få bedre kulisser enn norsk natur? En opplevelse for livet!»

Har du tips til andre flotte fjelldestinasjoner?

Vi vil gjerne høre om det. Send oss en epost til post@humanistforbundet.no.

Vil du at Humanistforbundet skal vie deg på en fjelltopp?

Send oss en FORESPØRSEL HER. Vil du ha inspirasjon til hvordan en humanistisk vielse kan gjennomføres? Klikk HER.

humanistisk vielse under Oslo Pride i 2016 i regi av Humanistforbundet

Humanisme er kjærlighet – for alle. God Pride!

Alle mennesker har rett til å være den de er og elske den de elsker. Humanisme er kjærlighet og respekt for menneskelig mangfold. Derfor er Pride viktig for humanister.

Kampen for likeverd er en humanistisk kamp

Denne måneden arrangeres Pride-parader og Pride-festivaler i flere store byer i Norge. Pride er en årlig feiring av kjønns- og seksualitetsmangfold. Samtidig er det en markering av at vi ikke er i mål med å sikre rettigheter og friheter for skeive i Norge og verden. Nyhetsbildet de siste ukene har gitt oss urovekkende eksempler på dette. Ikke bare er motstand, hat og vold mot LHBTQI-personer på fremmarsj mange steder ute i verden, også i Norge opplever skeive kriminalitet og trusler på grunn av sin seksuelle orientering.

Likeverd mellom alle mennesker er en helt sentral verdi i humanismen. Det samme er hvert menneskes frihet til å være den de er og uttrykke hvem de er. Derfor er kampen for likeverd for alle mennesker, uansett hvilken seksuell orientering eller hvilket kjønnsuttrykk de måtte ha, også en kamp for de humanistiske verdiene.

50 år med rettighetskamp

I år er det et halvt århundre siden Pride fant sted for første gang. Det som startet på et utested i New York som en markering mot polititrakassering av homofile, har blitt til enorme folkefester for kjærlighet og mangfold verden over. Og i Norge vokser stadig nye markeringer fram, ikke kun i Pride-måneden juni men gjennom hele året. Se blant annet nettsiden til Foreningen FRI for oversikt over mange av de norske markeringene og informasjon om hvordan du kan engasjere deg.

Det er mye å feire hvis vi ser på skeives situasjon i samfunnet de siste 50 årene, men det er også mye igjen å gjøre før alle opplever likeverd i praksis. Det er plass til og bruk for mange i kampen for like rettigheter, og Pride har sikkert rom for en frivillig til i nærheten av der du bor!

Humanistforbundet heier på kjærligheten!

Humanistforbundet tilbyr humanistisk vielse til alle som ønsker det. Da ekteskapsloven ble kjønnsnøytral i 2009, var vi ett av de første livssynssamfunnene i Norge som tilbød borgerlig vigsel for likekjønnede par. Dette har vært viktig for oss som humanistisk livssynssamfunn, og for våre seremoniledere. Vi ønsker oss et Norge der mangfold ikke bare aksepteres som naturlig, men også feires som en berikelse av fellesskapet. Derfor er det viktig for oss å legge til rette for at alle skal få feire sin kjærlighet og sine menneskelige fellesskap, uansett kjønn og seksuell orientering.

Vi har til og med vært heldige nok til å få feire kjærligheten sammen med skeive par under Pride i flere runder. I 2014 hadde vi flere intime vielser midt inne i Oslo Pride-feiringen. Det festpyntede teltet ble nærmest en stille og personlig havn i den fargerike og energiske festivalen. Under Oslo Pride i 2016 var vi ett av flere tros- og livssynssamfunn som viet par midt i selve paraden. Festkledde ektefolk og deres gjester feiret kjærligheten midt i menneskehavet, omgitt av musikk, feststemning og heiarop.

humanistisk vielse under Oslo Pride 2016 i regi av Humanistforbundet

Humanistforbundets Madeleine Hillmann viet to par under Oslo Pride i 2016. Foto: Stian S. Evensen

«For meg personlig var det spesielt meningsfylt å vie likekjønnede par under Pride. Kjærlighet er kjærlighet, og jeg opplevde Pride som en folkefest som feirer mangfoldet. En feiring som jeg tenker er like relevant uansett om du er skeiv eller ikke. Jeg er veldig stolt over å ha fått lov til å være en del av et slikt arrangement» (Madeleine Hillmann – seremonileder i Humanistforbundet).

Nettopp fordi vi mener mangfold er bra for oss alle, har vi i Humanistforbundet opplevd det som særlig viktig å støtte opp om Pride. Både gjennom å tilby vielser, gjennom å delta i parader og arrangementer, og gjennom å være med på folkefesten for mangfoldet. Kjærlighet er kjærlighet, uansett.

Humanistforbundet ønsker alle en riktig god Pride-sesong 2019! Heia kjærligheten og mangfoldet!

Vil du feire kjærligheten med oss?

Vi vier alle! Våre vielser er skreddersydde og har stort rom for personlige tilpasninger og uttrykk. Les mer om humanistisk vielse og bestill din drømmefeiring av kjærligheten her!

 

[/cmsmasters_text][/cmsmasters_column][/cmsmasters_row]

Kirkelig eller borgerlig konfirmasjon?

Det finnes flere typer konfirmasjon i Norge, men ikke alle er like kjent. Best kjent er nok kirkelig konfirmasjon, eller kristelig konfirmasjon, og borgerlig konfirmasjon, eller humanistisk konfirmasjon. Hva betyr egentlig ordet «konfirmasjon»? Hva innebærer en humanistisk konfirmasjon? Her ser vi på noen ofte stilte spørsmål fra ungdom og foreldre på jakt etter konfirmasjonstilbud.

Er borgerlig konfirmasjon og humanistisk konfirmasjon det samme?

Mange bruker begrepet «borgerlig» for å skille seremonier som skjer utenfor en religiøs sammenheng fra de som skjer i en religiøs sammenheng. Begrepene borgerlig vielse og borgerlig konfirmasjon brukes ofte om alle slike seremonier utenfor kirken. Slik sett er alle humanistiske seremonier, inkludert humanistisk konfirmasjon, borgerlige seremonier. Men en borgerlig vielse trenger ikke være humanistisk, og en ikke-religiøs konfirmasjon er heller ikke nødvendigvis humanistisk. Kommuner tilbyr også vigsel og en rekke ulike aktører har tilbud om konfirmasjon. Humanistisk konfirmasjon er en type borgerlig konfirmasjon, men ikke alle typer «borgerlig konfirmasjon» trenger å være humanistiske.

Kirkelig konfirmasjon eller borgerlig konfirmasjon – er det alternativene?

Kristen eller kirkelig konfirmasjon har lange tradisjoner i Norge. I et annet blogginnlegg har vi oppsummert noe av konfirmasjonens over 250 år lange historie her til lands. Men det har med årene vokst frem flere alternativer til konfirmasjon i Den norske kirke. Det best kjente er nok det mange kjenner som borgerlig konfirmasjon, som idag gjerne kalles humanistisk konfirmasjon. Det finnes flere tilbud om kirkelig eller kristen konfirmasjon, ettersom de fleste kristne menigheter tilbyr en slik seremoni for ungdom. Det samme gjelder humanistisk konfirmasjon. Begge de etablerte humanistiske livssynssamfunnene i Norge tilbyr sine versjoner av humanistisk konfirmasjon.

Også endel andre tros- og livssynssamfunn har tradisjon for en seremoni for ungdom i konfirmasjonsalderen. Det finnes såvidt vi vet ikke en samlet oversikt over dette noe sted, men mange tros- og livssynssamfunn forteller om sine seremonier på Uenighetens fellesskap. Så det er mange ulike tilbud til ungdom som nærmer seg konfirmasjonsalderen i Norge.

Hvorfor bruker man «konfirmasjon» om noe som ikke er en kristen seremoni?

Tidligere ble konfirmasjon forstått som en bekreftelse av den kristne dåpen. Konfirmanten bekreftet det løftet foreldre og faddere hadde gitt gjennom dåpsritualet om at barnet skulle være i den kristne tro. En muntlig høring foran menigheten bekreftet at konfirmanten hadde kunnskapen som skulle til for å bekrefte troen. Men konfirmasjonsritualet har endret seg med tiden. Idag er muntlig høring byttet ut med forbønn for konfirmantene. Slik sett er det presten og menigheten som bekrefter konfirmantens tilhørighet mer enn konfirmanten selv.

Borgerlig konfirmasjon, i flere ulike varianter, vokste frem som et alternativ for de ungdommer som ikke følte tilhørighet til en religiøs tradisjon. Mange kulturer, om ikke alle, har en type markering av overgangen mellom status som barn og status som voksen. Den norske statsreligionen har i århundrer har hatt konfirmasjon som en slik markering. Derfor er det naturlig at også alternativer for de som ikke kjenner seg hjemme i Den norske kirke har oppstått. I humanistisk konfirmasjon er det gjerne en bekreftelse av ungdommene selv, med sine personligheter, egenskaper og livsvalg, som står i sentrum. Ungdomstiden er en utrolig viktig periode i livet, og er verdt en feiring. Selv om vi ikke i dagens Norge regner 14-/15-åringer som voksne, er dette en del av livet hvor ungdommen tar stadig mer ansvar og valg på egenhånd. Å bekrefte denne viktige fasen av livet og de flotte menneskene ungdommene allerede er, og fortsatt skal bli, oppleves derfor som viktig i en humanistisk konfirmasjon.

Hvorfor velge borgerlig konfirmasjon eller humanistisk konfirmasjon?

Vi i Humanistforbundet er opptatt av at ungdom skal høres om alt som angår dem, og at deres egne meninger skal legges stor vekt på. Dette er i tråd med barnerettighetene. De aller fleste ungdom i konfirmasjonsalderen kan og bør få velge selv hvilken type konfirmasjon de ønsker seg, eller om de ikke ønsker å konfirmere seg i det hele tatt. Hovedårsaken for å velge borgerlig eller humanistisk konfirmasjon bør derfor være at den unge ønsker det selv.

Endel unge som velger humanistisk eller borgelig konfirmasjon ønsker å ta et aktivt standpunkt og gi et signal til sitt nettverk om at de aktivt har valgt bort en religiøs konfirmasjon. Andre er mest opptatt av å gå der vennene skal gå. Begge deler kan være en gyldig grunn for å velge humanistisk eller borligerlig konfirmasjon. Vi som arrangerer konfirmasjon må gjøre vårt beste for å fortjene ungdommens og foreldrenes tillit og tiltro til våre konfirmasjonstilbud. Når et ungt menneske velger å feire sin viktige livsfase sammen med oss, må vi bekrefte dem og deres valg på en måte som gir mening for dem.

Konfirmasjon for alle – noe for deg?

Humanistforbundet arrangere det humanistiske konfirmasjonstilbudet Konfirmasjon for alle. Dersom du er nysgjerrig på hva humanistisk konfirmasjon er for noe, kan du lese mer og finne påmeldingsskjema her. Hjertelig velkommen til humanistisk konfirmasjon i Humanistforbundet!

Utebryllup – alt du behøver å vite

Mange drømmer om å feire kjærligheten i friluft. Her er noen tips til planlegging av ditt utebryllup. Vi har viet par i flotte hager, på stranda, i skogen, i paviljong i parken, i båt og på hytta. Blant annet. Uansett hvordan du ser for deg ditt utendørsbryllup, har vi råd på veien.

Sikre at du har de nødvendige tillatelser for din utendørs vielse

Hvor drømmer dere om å feire kjærligheten deres? Er det på en fjellknaus, ved et kjent landemerke, i en nasjonalpark eller i en bugnende åker? Humanistiske og borgerlige vielser utendørs kan nå feires veldig mange vakre steder i Norge, og mye reguleres av kommunene lokalt. Undersøk om det stedet dere har peilet dere ut er offentlig eller privat grunn, og om dere trenger tillatelse fra privat grunneier eller kommunen for å feire utebryllup nettopp der.

Har dere fått tillatelse om å ha bryllupet der dere ønsker – ta kontakt med oss slik at vi kan hjelpe dere med å planlegge videre!

Planlegg utebryllup som tåler vær

Den norske naturen er flott og mektig, men været vårt kan være uforutsigbart. Skifter mellom sol og vindstille, regn og blåst, skjer raskt. Drømmen om å feire kjærligheten utendørs er utbredt blant oss friluftselskende nordboere. Vi er vant til å tilpasse oss værforhold når vi planlegger tur og andre utendørsaktiviteter. Denne kunnskapen er viktig å også ta med inn i planlegging av vielse utendørs. Bør dere ha et partytelt i bakhånd, i tilfelle regn? Hvem skal i så fall ha ansvar for at det settes opp eller tas ned? Dersom det ikke er meldt regn, men vind, kan det kanskje være greit å ha noen varme pledd i beredskap? Hvis vielsen skal foregå på en fuktig plen, bør den kanskje avsperres så lenge som mulig før vielsen? Paraplyer i bakhånd er sjelden dumt. Disse bør kanskje holdes ute av fotografens skuddlinje – med mindre paraplybryllup var nettopp det temaet dere ønsket dere. Hva dere som brudepar velger å ha på dere er jo også lurt å tilpasse været. Har bruden et varmt sjal eller et par fjellsko i beredskap dersom det skulle bli kaldt eller glatt?

Om uværet virkelig er ute – flytt utebryllupet inn

Det er som kjent ingen skam å snu. Det kan derfor være lurt å ha et innendørs alternativ i bakhånd, i tilfelle været virkelig slår seg vrangt. Vi har gode værvarslingssystemer her til lands, og noen dager før vielsen bør det være relativt klart om været holder. Da kan det også være viktig å ha gjort seg opp en mening på forhånd om hvor man setter grensa for hva som er «for mye regn» eller «for mye vind» til å gjennomføre vielsen utendørs. En humanistisk eller borgerlig vielse kan være relativt kort, vi pleier ofte beregne omtrent 30 minutter. Hvor mye regn, vind eller snø tenker dere er greit i løpet av den halvtimen vielsen vil foregå?

Godt forberedte gjester nyter bryllupet best

God informasjon i forkant av dagen kan bety mye for gjestenes opplevelse. Er det et stykke å gå fra der de vil ankomme med offentlig/egen transport til der utebryllupet skal finne sted? Da kan det være lurt å angi omtrentlige gåtider, beskrive terrenget samt behovet for godt fottøy, ekstra klær, solbriller og liknende. Dersom det er vanskelig å arrangere sitteplasser for alle, går det for mange fint å stå under selve vielsen – hvis man er forberedt på det. De som er dårlige til beins bør jo helst få sitte, og stoler eller andre sitteplasser planlegges. Mange gjester setter pris på å få tildelt oppgaver, og det kan være en fin måte å skape delt eierskap til og fellesskap rundt dagen deres på.

Rungende «ja!» er viktige også i utendørs vielser

Vind kan være en utfordring på flere måter i utebryllup. Ikke bare tar den tak i kjoler, hår, slør, pynt og eventuelle teltkonstruksjoner – den bærer også villig lyden med seg. For par som ønsker seg borgerlig vielse utendørs, er ofte de åpne rammene friluften gir viktig for dem. Samtidig er det en utfordring å sikre at gjestene på bakerste rad får med seg de viktige ordene som sies i vielsen dersom vinden skulle ta seg opp. Lydforsterkning kan være viktig å planlegge for i ditt utebryllup, uansett om dere skal vies på plenen utenfor et festlokale, på hytta, ved en foss i skogen eller på stranda. Gode mikrofoner og høyttalere kan bidra til at alle gjestene, og dere selv, får glede av alt dere har planlagt og alle de gode ordene i vielsen. Dersom det ikke er mulig med lydforsterkning, er det ekstra viktig å sikre at alle som skal si eller spille noe, bruker høyt nok volum på stemme eller instrument. Plassering av gjestene i forhold til brudeparet kan testes ut på forhånd. Kanskje er det lettere å høre dersom man bruker et mindre tradisjonelt oppsett? En lydtest eller to er alltid lurt!

Å ramme inn vielsen i utebryllupet

De grenseløse rammene naturen og den åpne himmelen setter, er ofte en viktig motivasjonsfaktor bak å velge vielse utendørs. Samtidig kan det være en spennende utfordring å planlegge vielse i et helt åpent «rom». Som vi har skrevet litt om i dette blogginnlegget om å planlegge bryllup, har vielser gjerne en inngang, en hoveddel og en avslutning. De fleste offentlige seremonier er bygget opp på denne måten, og det har en effekt. En slik form gjør det lettere for både gjester og paret selv å samle fokus og få med seg det som skjer – i fellesskap.

Hvis dere planlegger en humanistisk eller borgerlig vielse utendørs, kan det være lurt å tenke på dette med inngang og utgang. Dersom dere gifter dere på en gressplen rett i nærheten av et festlokale, er det mange som lager et «rom» med midtgang i tradisjonell stil. Men kanskje ønsker dere ikke det? Eller kanskje vil dere ha vielse utendørs på et smalt båtdekk? Uansett hva som føles riktig for dere, er det viktig å tenke på hvordan dere skal stå, hvem som går hvor når, og hvor gjestene skal plasseres. Hvilken retning vil solen komme fra? Dette kan være viktig å undersøke på forhånd, slik at dere sikrer at alle gjestene ser dere og ikke står med solen i øynene under hele seremonien.

Å lage inngang og avslutning på utevielsen kan gjøres på mange ulike måter. Ønsker dere «overraskelsesmomentet» med en inngang hvor bruden eller paret står gjemt for gjestene før seremonien eller ikke? Hvordan vil dere markere for gjestene av vielsen er over? Hvordan skal de få gratulert dere etterpå? Å ta utgangspunkt i de lokale forholdene på stedet dere drømmer om å ha utebryllupet deres, er viktig når dere planlegger de ulike delene av vielsen.

Personlig vielse under åpen himmel

Musikk, diktlesning og andre kulturelle innslag er ofte fine måter å skape en personlig vielse på. Dette er deres dag, og den skal gi glede og mening for dere. Den lovpålagte teksten i en borgerlig vielse er svært kort, og det kan være fint å dele den opp med personlige innslag. Vil dere ha levende musikk, eller er det en spesiell låt dere ville spilt over lydanlegg? Dersom dere ønsker levende musikk, kan det være lurt å tenke på værforhold i valg av instrumenter. Spør gjerne musikere til råds. Både musikk, dikt eller annen tekstlesning kan gjøre seg svært godt i utebryllup. Planlegg så dere vet at lyden bærer, slik at alle gjestene får glede av de personlige innslagene deres!

Spør vigsleren om råd rundt ditt utebryllup

Flere aktører tilbyr nå vielser ute, og vi i Humanistforbundet har mange års erfaring med humanistiske vielser utendørs. Vi deler gjerne våre erfaringer og råd med dere! Våre flotte seremoniledere står klare for å hjelpe dere med å planlegge den personlige rammen dere ønsker for deres utebryllup. En borgerlig vielse utendørs kan skape en flott ramme rundt deres kjærlighet. Våre humanistiske vielser er åpne og har stort rom for personlig tilpasning. Vi vil gjerne være med på å skape den rammen nettopp dere ønsker dere rundt feiringen av deres kjærlighet!

Her finner du vårt seremoniforslag for en humanistisk vielse, utendørs eller innendørs, og her kan du bestille din drømmevielse i regi av Humanistforbundet. Heia kjærligheten!

 

 

 

Hurra for 17.mai – hurra for oss!

Hurra for 17.mai – hurra for oss!

Kjære nordmenn!

I dag er det Norges nasjonaldag og vi skal feire Grunnloven. Lover som var revolusjonære og nyskapende da de ble skrevet i 1814.
Vi skal hedre alle de viktige menneskene og handlingene som har bidratt til at Norge har blitt til det landet vi kjenner i dag.
De som kjempet under krigen, de som skrev Grunnloven, de som kjempet frem kvinners og barns rettigheter, de som mente trosfrihet var viktig, de som la grunnlaget for velferdssystemet, de som hevdet retten til offentlig informasjon.
Ytringsfrihet og demokrati kom ikke av seg selv. Det var noen som kjempet for dem.

Folkets Grunnlov

Som et fundament i denne kampen har Grunnloven vår ligget. Selv om mange lover ikke har endret seg stort, har Grunnloven vært et levende lovverk, et produkt av sin tid og endret seg med tiden og folkets vilje og interesser. Det har skjedd mye siden 1814, blant annet når det kommer til trosfrihet og toleranse for kulturmangfold. Og dette reflekteres i Grunnloven. Heldigvis.

Paragraf 2

Grunnlovens paragraf 2 stadfester den norske nasjonens verdigrunnlag. Visste du at det var først i 1964 vi fikk trosfrihet i Norge? I 1814 stod det i grunnlovens § 2; «Den evangelisk-lutherske religion forbliver statens offentlige religion. De indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at oppdrage deres børn i samme. Jesuiter og munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra adgang til riget». Formuleringen av verdigrunnlaget i Grunnloven har blitt revidert seks ganger, sist i 2014. I dag lyder den slik: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene».

Kristen og humanistisk

Dette gir et tydelig signal om at humanistisk tankegods og verdier er en del av staten Norges kulturelle arv. Samtidig settes humanistisk og kristen arv opp ved siden av hverandre. Dette antyder at de ikke er det samme, men forenelige. Det er summen av dette historiske arvegodset med to kilder som utgjør den norske nasjonens verdigrunnlag.

Hva betyr humanismen i Grunnloven?

Grunnloven er selve grunnmuren i det norske lovverket. Men den er også knapp og åpen for tolkning. Hvordan vi skal forstå hva vår «humanistiske arv» er og betyr, forblir åpent. Et sted å lete etter slike tolkninger, er i bestemmelser om hvordan vi skal lære barna våre om dette verdigrunnlaget. For barnehagen og skolen sier formålsparagrafene at man «skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane». Her tolkes det slik at verdiene i humanistisk arv og tradisjon kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn. Humanistisk arv og tradisjon forstås ikke som en eksklusiv kulturell arv for den norske nasjonen. Den er en delt arv med andre samfunn, på tvers av religion og livssyn.

En humanistisk feiring

Noe som er unikt for Norge, er hvordan denne humanistiske arven viser seg på nasjonaldagen vår. Vi feirer ikke Grunnloven og selvstendigheten vår med militærparader, hvor landets muskler måles i størrelsen på våpnene eller militærkjøretøyene. Vi fyller gatene med barn og sang, flagg og halvsur korpsmusikk. Det er ikke militær presisjon og profesjonell regi som preger 17.mai, men dugnadsånd og ekte menneskelighet. Ved å sette barna i sentrum for feiringen, og å løfte fram de som kjempet frem rettigheter for undertrykte og utstøtte grupper, får humanistiske verdier kraft og relevans for oss alle sammen. Ihvertfall denne ene dagen.

Vi må stadig kjempe

For det finnes krefter, nå som i 1814, som utfordrer verdigrunnlaget vårt. Interesser som fremmer polarisering og ekstremisme. Som splitter istedenfor å samle. Som spiller på frykt og hat istedenfor raushet og kjærlighet. Da er det viktig å bli minnet på at det i et demokrati som Norge er vi, folket, som er ansvarlige for å hindre at disse kreftene ikke vinner. Vi må jobbe mot alle forhold i samfunnet vårt som utfordrer menneskeverdet og demokratiet. En gang var det Camilla Collet og Henrik Wergeland som sto på barrikadene. Neste gang er det deg eller meg.

Norge er oss

Ingen kan si det bedre enn vår egen konge; «Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss. Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk. Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett».

Gratulerer med dagen, kjære Norge, og hurra for oss – la oss feire vårt flotte, verdifulle mangfold og varme fellesskap!

 

Vil du lese mer om Humanistforbundets verdigrunnlag og forståelse av humanismen? Eller kunne du tenke deg å bli medlem?
Ta gjerne kontakt med oss, vi vil høre hva du tenker om humanismen og dens betydning i Norge idag!

Humanismebanken

Hva er humanisme?

Humanisme: definisjon, menneskesyn og ulike forståelser

Humanisme er et begrep med mange ulike definisjoner og forståelser. Det er vanskelig å finne én felles definisjon av humanisme som alle vil være enige om. Her ser vi på noen sentrale humanistiske verdier, tradisjoner og tankesett, og livssynhumanismen slik vi forstår den.

Humanisme er et livssyn

Humanisme er anerkjent som et livssyn, både i Norge og internasjonalt. Et livssyn blir av Store Norske Leksikons definert som «en mer eller mindre sammenhengende og teoretisk begrunnet oppfatning av menneskelivets vilkår, funksjoner, oppgaver, mål og mening». Et livssyn forklarer gjerne hvordan en forstår menneskets plass i verden og hva som er et godt liv for mennesker. Livssyn deles gjerne inn i religiøse og ikke-religiøse, eller sekulære, livssyn. Et humanistisk livssyn er for mange et sekulært alternativ til religion. Men det finnes også mennesker som definerer seg som kristenhumanister, muslimske humanister eller humanister med annen religiøs eller åndelig tro.

Humanismens menneskesyn

Som livssyn setter humanismen mennesket i sentrum for alt. Mennesket er målestokken i alle moralske spørsmål. Hva som er godt eller ondt i en bestemt situasjon, bestemmes av om konsekvensene for mennesket er positive eller negative.

Livssynshumanismen mener at alle mennesker er  verdifulle i kraft av å være mennesker. Menneskeverdet er medfødt, og kan ikke mistes. Alle mennesker er like mye verdt. Det betyr ikke at mennesker er feilfrie, men at menneskets verdighet og likeverd er grunnmuren i humanismens menneskesyn.

Humanister mener at alle mennesker har de samme grunnleggende friheter, rettigheter og ansvar. Men ikke alle har de samme mulighetene til å virkeliggjøre dem. Et godt liv er ifølge humanismen at den enkelte har mulighet for å være seg selv, i frihet og med verdighet, i fellesskap med andre. Verdenserklæringen om menneskerettighetene er et helt sentralt dokument for de fleste livssynshumanister.

Livssynshumanisme og humanistisk filosofi

En av grunnene til at det er vanskelig å lage én definisjon av humanisme, er at humanisme både er et livssyn og en større filosofisk tradisjon på én og samme tid. Store Norske Leksikon sin artikkel om humanisme deler humanismen inn i livssyn, filosofisk retning og bevegelse. Her, og i de fleste vestlige bøker om humanisme, peker en utelukkende på europeiske kilder og tenkere for humanistisk tankegods. Ofte løftes rennesansehumanistene, med inspirasjon fra antikkens filosofer, frem som opphavsmennene til humanismen som filosofi og livssyn.

I boken om humanisme i Universitetsforlagets «Hva er?»-serie fra 2011, løfter forfatter Dag Hareide frem tenkere også utenfor Vesten som mulige kilder til humanistisk tenkning. Enkelte av disse er langt eldre enn de europeiske kildene som vanligvis forbindes med humanismen. I 2016 kom det ut en bok i Norge kalt «Islamsk humanisme» som argumenterer for at islam er bygget på, og har rom for, humanisme som del av religionen og et religiøst liv.

Det er altså flere syn på hvor humanisme som filosofi og som livssyn stammer fra, og hvem som kan påberope seg opphavsrett eller eierskap til tankegodset og verdiene.

Humanisme i Norge

I 2012 ble den norske Grunnloven revidert, og idag lyder første setning av § 2 slik: «Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår.» Dette gir et tydelig signal om at humanistisk tankegods og verdier er en del av staten Norges kulturelle arv fra fortiden. Samtidig settes humanistisk og kristen arv opp ved siden av hverandre. Dette antyder at de ikke er det samme, men forenelige. Det er summen av dette historiske arvegodset med to kilder som utgjør den norske nasjonens verdigrunnlag.

En utvidet versjon finner vi i formålsparagrafene for både barnehagene (i Barnehageloven) og skolen (i Opplæringsloven), som ble revidert noen år tilbake. Disse sier at institusjonene «skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.» Her ser vi at lovgiverne mener verdiene i humanistisk arv og tradisjon kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn». Humanistisk arv og tradisjon forstås altså ikke som eksklusiv kulturell arv for den norske nasjonen. Den er en delt arv med andre samfunn, på tvers av religion og livssyn.

Humanisme som begrep står altså sentralt og sterkt i norsk lov, men hva som forstås som «humanistisk arv (og tradisjon)» er åpent for tolkning. Hvilken definisjon av humanisme man bruker, vil avgjøre hvordan man forstår humanisme. Og dermed om man opplever at nasjonen Norge lever opp til den humanistiske arven den har definert som sentral i sitt verdigrunnlag.

Humanistforbundets menneskesyn

Humanistforbundet er opptatt av at mennesker har rettigheter, friheter og ansvar – både for seg selv og for de rundt seg. Vi er en del av et fellesskap hvor det må være plass til alle. Min og din livskvalitet, våre rettigheter og friheter, er vårt felles ansvar. Mennesker er individer med unike egenskaper. Menneskerettighetene er både individuelle og knyttet til grupper av mennesker. Dette understreker at mennesker er sosiale dyr, og trenger inkluderende og ansvarlige fellesskap for å leve gode liv.

Livssynshumanismen har blitt kritisert for at den i for liten grad er opptatt av verden utenfor mennesket. Humanistforbundet mener at mennesket som en del av et økosystem vi selv er avhengig av for vår eksistens, har et stort ansvar for å ta vare på miljøet. Vi må ta vare på dyrene, naturen og planeten vi bor på både for å kunne leve gode liv og utvise ansvar som gode humanister. Humanistforbundet forstår altså mennesker både som individ og fellesskap, og dette menneskelige fellesskapet som en del av naturen og kretsløpet til planeten vår.

Humanistforbundets forståelse av humanismen

Humanistforbundet er et livssynssamfunn for humanister. Dette betyr at vi har som felles utgangspunkt et livssyn der mennesket står i fokus og utgjør målestokken for rett og galt. Vi tror at vitenskapen og den menneskelige fornuft har forklart hvordan verden og mennesket ble til, og hvordan vi gjennom evolusjon har blitt til deg og meg – akkurat slik vi er her og nå. Vi er tilhengere av en sekulær stat og likeverd mellom alle livssyn, religiøse og sekulære. Dette følger altså en tradisjonell definisjon av humanismen som sekulært livssyn.

Vårt humanistiske livssyn gir i tillegg den enkelte frihet til selv å svare på om det finnes noen gudommelig, åndelig eller overnaturlig virkelighet utenfor mennesket, og det vi kan se og beskrive gjennom vitenskapen, eller ikke. Alle som ønsker å stå sammen om vår forståelse av de humanistiske kjerneverdiene er velkomne i vårt humanistiske fellesskap. Dette gjør at vi anerkjenner ikke-troende og troende humanister likeverdig (blant annet gjennom to typer likeverdig medlemsskap). Vi er også åpne for ulike kultur- og tradisjonsuttrykk i våre humanistiske seremonier – inkludert religiøse symboler og innslag.

Humanistforbundets «mantra» er humanisme for mangfold og fellesskap. Dette er vår ambisjon både for oss selv og det samfunnet vi er en del av. Vi ønsker mangfold hjertelig velkommen i egne rekker, og tror mangfold er en styrke og en berikelse for samfunnet. Vi ønsker å skape inkluderende fellesskap både hos oss internt, og bidra til et rausere fellesskap i det norske samfunnet rundt oss.

Kjenner du deg igjen?

Dersom dette høres ut som en humanisme du kan kjenne deg igjen i, kan du lese mer om hvordan du blir medlem her.

Her finner du mer informasjon om, og kan bestille, våre humanistiske seremonier.

Hjertelig velkommen i humanistenes rekker!

 

 

For mer informasjon om og inspirasjon til humanisme, anbefaler vi blant annet bøkene det er lenket til over.
Det er også vel verdt å lese denne ypperlige artikkelserien fra Fri Tanke om den humanistiske kulturarven.
Wikipediaartikkel om humanisme på norsk finner du her.

Hva bør man tenke på når man planlegger bryllup?

Det er mange valg å ta når man skal planlegge bryllup. Hvordan skape en dag som gjenspeiler hvem dere er som par, og det som er viktig for dere? Hvilken stemning vil dere ha? Hvordan ta vare på alle gjestene som kommer? Etter mange års erfaring med å planlegge personlige og skreddersydde vielser for veldig ulike par, har vi her samlet noen tips og tanker om hvordan dere kan planlegge et bryllup som passer nettopp dere.

La deres personligheter styre valgene for bryllupet

Bryllupet er deres dag, og dette er det viktig å holde fast på gjennom prosessen. Alle som kommer for å feire sammen med dere, ønsker dere det beste. De er trolig mindre opptatt av hvilke trender som råder på bryllupsmarkedet om dagen enn av at dere skal ha en flott dag. En dag som bærer tydelig preg av dere som personer, deres forhold og identitet som par blir trolig veldig godt tatt imot – uansett om resultatet blir klassisk eller veldig utradisjonelt. Mange har meninger om det meste, men det er deres meninger som teller mest denne dagen. Det er deres dag!

Et kjærestepar er gjerne et godt eksempel på det berømte uttrykket om at helheten er større enn summen av sine bestanddeler. Man er både to enkeltindivider, med hver sine ønsker og tanker, og man er et par. Dette kan det også være viktig å snakke om og holde fokus på i prosessen med å planlegge bryllupet. Hva er viktig for deg? Hva er viktig for meg? Og hva reflekterer oss som fellesskap? Alle par er forskjellige, og det er flott. Gi hverandre plass til å uttrykke hva som vil gjøre dagen best mulig for dere, både som individer og som par. Å krangle om fargen på bordkortene kan virke veldig viktig der og da, men sjelden i bakspeilet etterpå.

Vielsen er en viktig del av dagen!

Mange par som oppsøker oss for å planlegge bryllup, har tenkt lite igjennom hvordan de ønsker at selve vielsen skal være. Vielsen er selve seremonien hvor dere som par inngår en juridisk bindende avtale om at dere vil være gift med hverandre. Mange har sett utallige vielser på film og kanskje også vært i endel som bryllupsgjester, men de færreste av oss opplever å gifte oss så mange ganger selv. Vi har rett og slett ikke så mye erfaring å trekke på i planleggingen av vielsen vår. Men den er en viktig del av dagen, og også vielsen kan gjøres personlig og i deres ånd.

Hvis dere ønsker en humanistisk vielse, har vi mange tips til hvordan denne kan utformes. Generelt kan vi si at det kan være lurt å tenke på hvordan vielsen skal passe inn med resten av dagen. Ønsker dere en uformell stemning, kan for eksempel vigsler møte i penklær heller enn seremonikappe. Hvis dere vil ha en mer klassisk stil, kan seremonikappe derimot bidra til å sette stemningen. Det er mange grep som kan gjøre opplevelsen helt spesiell og personlig for både dere og gjestene deres. Å planlegge vielsen er en viktig brikke i puslespillet når dere skal planlegge bryllup.

Tenk på vielsen som en norskstil

Det kan være lurt å tenke på vielsen slik vi lærte å skrive norskstil på skolen – at den skal ha en innledning, en hoveddel og en avslutning. Det kan ta litt tid for både dere og gjestene å samle fokus, komme i riktig «modus» og være klare for å gå igang med selve vielsen. Da er det lurt å tenke på en form for innledning. En tydelig start skaper trygghet og forutsigbarhet for brudepar og gjester, noe som kan være fint på en dag som gjerne er spekket med følelser og forventninger. Om du ikke vil ha en tradisjonell inngang opp midtgangen, hva med et musikkstykke istedenfor? Vigsler kan si noen velkomstord fra dere til gjestene før dere går løs på selve vielsen? Mulighetene er mange. Dere må finne ut hva som føles rett for dere.

Det er mange måter å gjøre selve vielsen på – hoveddelen. Vigselsteksten er obligatorisk og må leses i sin helhet. En del par ber våre seremoniledere om å kun lese den lovpålagte teksten. Det er selvfølgelig greit, men det er viktig å huske på at den er kort. Vi har erfaring med at mange opplever at vielsen er litt for fort unnagjort når det først kommer til stykket. Det er mange følelser i sving på bryllupsdagen, ofte flere enn mange er forberedt på. Innslag med sang, dikt, personlig tale eller løfter, båndseremoni eller bytte av ringer kan være fine små pustepauser i vielsen som kan bidra til at dere får større ro og bedre får med dere hva som skjer.

En avslutning hjelper både dere og gjestene til en felles opplevelse av at nå er vielsen over og dagen fortsetter med annet program. Noen par går sammen ut midtgangen, andre bryter ut i dans – her er det stort rom for å finne et personlig uttrykk. Snakk med vigsler om hva dere kunne ha lyst til, og be gjerne om deres erfaringer og innspill. Uansett hva dere velger, er det lurt å finne en tydelig måte å runde av vielsen på. Igjen, gjestene føler seg ofte tryggere og mer bekvemme når de forstår hva som forventes av dem.

Det må litt papirarbeid til – midt i romantikken

De færreste av oss vet på forhånd hva som skal til for å bli gift. Mange blir overrasket over alle de formelle kravene som må innfris for at man skal kunne gifte seg. Dere må begge velge en forlover hver, og disse må signere en forlovererklæring og sende denne inn til folkeregisteret. Så må vilkårene for ekteskap prøves, som det heter på fagspråket. Dette betyr i praksis at dere på en måte søker om lov til å gifte dere. Dere sender et skjema hver til folkeregisteret, som sjekker at det ikke er noen grunn til at dere skal nektes å gifte dere. Det kan for eksempel skje dersom en av dere er gift fra før. Om du er i tvil kan det være greit å sjekke opp.

Når folkeregisteret har gitt grønt lys, mottar dere en attest på at det formelle er i orden. Prøvingsattesten er gyldig i 4 måneder, og dere må gifte dere mens den er gyldig. Derfor er det viktig å ikke søke for sent, men heller ikke for tidlig, om å få prøvet ekteskapsvilkårene. Spør vigsleren deres hvis dere er i tvil! Det er også vigslerens ansvar å tilse at både dere og vitnene deres er de dere sier dere er. Avtal med vigsler når og hvordan det er enklest å gjøre en ID-sjekk.

På selve bryllupsdagen, signerer dere og to vitner samt vigsleren på prøvingsattesten. Når det er gjort, og den formelle vigselsteksten er lest og bekreftet av dere i vielsen, er dere gift! Papirarbeidet er kanskje ikke den morsomste delen av å planlegge bryllup, men den må til.

Vi hjelper dere å lage drømmebryllupet

Hvis dere ønsker en åpen og fleksibel humanistisk vielse med stort rom for personlig skreddersøm, står våre flotte seremoniledere klare for å hjelpe dere med å lage drømmevielsen. Uansett om dere ønsker dere utebryllup, hyttebryllup, kirkebryllup, rockebryllup eller en liten vielse med de aller nærmeste hjemme på kjøkkenet – vi har gjort det meste før.

Her på nettsidene våre har vi samlet endel tips og inspirasjon som kanskje kan være til hjelp i planleggingen.

Her finner du noen tips til dikt som kan være fine innslag i vielsen, og her finner du noen tips til musikkinnslag.

Vi har også laget en sjekkliste for alt det formelle.

Vårt håp er at så mange som mulig skal få oppleve at bryllupsdagen, og vielsen, er en flott og personlig markering av kjærlighet og fellesskap. Dette er i humanismens ånd!

Ønsker dere å bestille humanistisk vielse? Det kan dere gjøre her! 

 

Alle skal være #tryggibønn

Frykt og hat

Nok en gang har mennesker samlet for å feire en religiøs høytid blitt angrepet av hat og frykt. Politiet i San Diego melder at en person er drept og minst tre såret i det de mener er et hatangrep nord for byen. Jøder fra området var samlet i Chabad of Poway-synagogen for å feire pesach-høytiden. Gjerningspersonen skal ha ropt antisemittiske budskap før og under angrepet.

Trygg frihet

Humanistforbundet er sjokkert og nedstemt over å ha blitt vitne til nok et angrep mot mennesker samlet i høytid og bønn. Vi stiller oss bak Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssyn sitt budskap om at alle skal og kan være #tryggibønn. Mennesker skal aldri måtte frykte for sin sikkerhet eller frihet på grunn av sitt livssyn. Dette gjelder uavhengig av om livssynet er religiøst eller ikke. Hat og frykt kan og må ikke vinne.

Vi sender våre varmeste tanker til de berørte av hatkriminaliteten i Poway og alle som sørger med dem.

Illustrasjon: Wikimedia Commons

humanistisk konfirmasjon

Konfirmasjon for alle

Konfirmasjon – mer enn religion

Vi mennesker trenger å feire viktige overganger i livet. Vi trenger å markere at vi endrer oss og får andre roller. Seremonier for å markere overganger i livet gir oss muligheten til både å bli sett av de rundt oss, og å se oss selv, på en ny måte. De aller fleste kulturer markerer overgangen fra status som barn til status som voksen gjennom et overgangsrituale. Konfirmasjon har vært et slikt rituale for å markere overgangen fra ansvarsfritt barn til ansvarlig samfunnsborger i kristen tradisjon. Men konfirmasjon er viktigere enn som så. Det er en del av norsk kultur. Det er en mulighet til å bli sett, både som individ og som en del av et fellesskap. En seremoni som kan være med på å synliggjøre tilhørighet, vennskap og kjærlighet.

Da det å fiske var viktigere enn det å lese

Navnet konfirmasjon betyr bekreftelse, og var ment som en bekreftelse av dåpsløftet. Begrepet konfirmasjon er slik sett tett knyttet til kristen tradisjon. I 1736 ble konfirmasjon i Norge obligatorisk for alle, og forble en plikt fram til 1912. Ved å tvinge ungdom gjennom en konfirmasjon fikk staten mulighet til å kontrollere de unges kunnskap, samtidig som det var en bekreftelse av dåpen.

På 1600-tallet var nordmenn flest bedre til å fiske enn til å lese. I den lutherske statsreligionen var det et ideal at alle skulle kunne lese Bibelen selv, for å få et nært og direkte forhold til troen. Myndighetene kunne betale for å oversette Bibelen, men de måtte også sikre seg at folk kunne lese den. Her kommer konfirmasjonen inn. Christian den 3. av Danmark-Norge hadde forsøkt å skape en skole for allmuen, men kom til kort. Utviklingen gikk sent og nordmenn flest lærte ikke å lese. Kirken og konfirmasjonen ble svaret.

I 1736 ble konfirmasjon obligatorisk og kirken tok ansvar for opplæring der det ikke fantes skoler. På 1700-tallet var det lite feiring av mennesket å spore i det norske konfirmasjonsritualet. De humanistiske ideene kom til senere, men humanistiske ideer er også tuftet på nettopp ideen om kunnskap.

Leseferdigheter gav frihet

Når befolkningen lærte å lese, kunne de også lese andre skrifter enn Bibelen. Den friheten det ga er grunnleggende viktig for den humanistiske utviklingen i samfunnet. Gjennom skolen – og konfirmasjonen – fikk folk flest redskaper til å befri seg fra uvitenhet og fordommer, slik at de ble bedre skikket til å ta ansvar for sitt eget liv. Når vi begynner å reflektere over verden rundt oss, samfunnet vi lever i, oss selv og hverandre – da får vi også bedre redskaper til å forstå og være bevisste medlemmer av fellesskapet.

Kunnskap for alle, konfirmasjon for alle

Kunnskap er for alle, uavhengig om du er kristen, muslim, ateist eller agnostiker – eller litt av alt. For å bygge et humanistisk samfunn hvor menneskeverdet alltid står i sentrum, trenger vi kunnskap, refleksjon og dialog. Vi trenger å lære at alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. Vi er alle utstyrt med fornuft og samvittighet, og bør handle mot hverandre i medmenneskelig ånd. I et samfunn hvor makten er ulikt fordelt, hvor informasjon er gjemt bak Googles algoritmer og selvet blir reflektert gjennom Instagram, trenger barn og unge kunnskap og rom for å utforske og reflektere. Ungdomstiden er «livets prøverom» for individuell identitet og følelsen av tilhørighet. Selv om tiden ved 14/15-årsalderen ikke lenger markerer overgang fra barndom til voksenliv i Norge, er den allikevel uendelig viktig og verdt en feiring!

Ønsket om å gi ungdom kunnskap og verktøy for livet, gjør konfirmasjon til en fin tradisjon – på tross av en historie med tvang og plikt. I vår tid er rommet for de store spørsmål og de gode samtaler ikke mindre viktig for ungdom – de er kanskje heller viktige som aldri før. Derfor mener vi i Humanistforbundet at konfirmasjon bør være for alle.