Humanisme og mangfoldet i naturen

Humanisme og mangfoldet i naturen

Livssynshumanismen har blitt kritisert for å i være individualistisk og egosentrisk, både på vegne av enkeltmennesket og menneskeheten som fellesskap, og at den i for liten grad er opptatt av verden utenfor mennesket. Det er riktig at humanismen setter mennesket og menneskeverdet i sentrum for sitt livssyn, og at man i kraft av å være menneske har krav på et sett med grunnleggende rettigheter.

Det som kanskje ikke blir kommunisert i like stor grad er det ansvaret som også følger med rettighetene. Vi må ta vare på dyrene, naturen og planeten vi bor på både for å kunne leve gode liv og utvise ansvar som gode humanister. Humanistforbundet forstår mennesker både som individ og fellesskap, og dette menneskelige fellesskapet som en del av naturen og kretsløpet til planeten vår.

Les mer: Hva er et livssyn?

Rettigheter, men også ansvar!

Humanistforbundet er opptatt av at mennesker har rettigheter og friheter, men også ansvar – både for seg selv og for de rundt seg. Vi er en del av et fellesskap hvor det må være plass til alle. Min og din livskvalitet, våre rettigheter og friheter, er vårt felles ansvar.

Mennesker er individer med unike egenskaper. Menneskerettighetene er både individuelle og knyttet til grupper av mennesker. Dette understreker at mennesker er sosiale dyr, og trenger inkluderende og ansvarlige fellesskap for å leve gode liv.

Vi mennesker er en del av et økosystem som vi er helt avhengig av for å eksistere. Som humanister mener vi at menneskeverdet står i sentrum, men vi kan ikke snakke om menneskeverd og det å ivareta menneskelige interesser uten også å snakke om dyrene, plantene, naturen og hele det mangfoldige økosystemet vi er avhengige av for å leve.

Menneskeverd – støtte eller hinder for naturen?

I juni pågikk en spennende diskusjon om menneskeverd i Klassekampen, med innlegg fra blant annet Teodor Bruu, Odin Lysaker og Dag Hareide, om hvorvidt det å snakke om menneskeverd er til støtte eller hinder for å ivareta menneskets relasjon og etiske ansvar for naturen, eller om konseptet bør utvides til også å inkludere planter og dyr.

Les mer om denne diskusjonen i Klassekampen.

Naturlig mangfold

Det er mangfoldet og samspillet i økosystemet som i sum skaper den fantastiske verden vi lever i. Vi trenger trær og planter for å få ren luft å puste i. Vi trenger at humlene pollinerer for at planter skal gro og at mat kan dyrkes frem. Uten mangfold, intet liv.

Uavhengig av begrepsbruk og diskurs er det ingen tvil om at mennesket står i en særstilling i verden og har stor påvirkningskraft på planeten vi lever på. Samtidig har vi et like stort ansvar for å ta vare på miljøet – både for vår egen del og som et moralsk ansvar som gode humanister for andre levende skapninger. Det inkluderer planter, dyr og andre mennesker.

Menneskelig mangfold

På samme vis er det med oss mennesker. Det er ved å utnytte verdien i mangfoldet blant oss at vi er sterkest. I en homogen gruppe der alle tenker likt, tenker ingen, sies det. Der får man begrensede nye perspektiver, tanker og ideer. Der utvikler vi oss ikke.

Mangfold er en styrke og berikelse for samfunnet og bør feires som den ressursen det er. Ved å skape inkluderende fellesskap vil vi også skape et bedre samfunn der flere kan leve verdige liv.

 

 

Vil du være med å jobbe for mangfold?

Kjenner du deg igjen i vår humanisme og ønsker å bli medlem? Klikk her.  

Vil du lese mer?

Hva er et livssyn?

Hva er humanisme?

Humanisme i Norge

Begrepet humanisme som vi kjenner det i dag dukket opp i Norge på 1930-tallet. En sentral figur i dette arbeidet var teologen Kristian Schjelderup og Nansenskolen som ble stiftet i 1938.

Kristian Schjelderup

Schjelderup ønsket å skape en «kjempende humanisme» (Hareide 2011:64) som kunne motstå den tidens truende diktaturer i Stalins kommunisme og Hitlers nazisme. Han definerte humanisme som det beste du kan trekke ut av europeisk historie; kristendommens nestekjærlighet, vitenskapens søking etter sannhet, demokratiet, menneskeverdet og respekt for den enkeltes åndsfrihet.

Men det var en intern splid mellom de som definerte seg som religiøse og de som definerte seg som religiøse humanister i kirken. Kristian Schjelderup på sin side mente denne debatten var uviktig i en tid preget av store konflikter og totalitære regimer. For han var det mye viktigere å samle folk på tvers av religiøse og partipolitiske skillelinjer om kampen for demokrati og menneskeverd.

Nansenskolen for en samlende humanisme

Han starter Nansenskolen, som da het «Norsk humanistisk Akademi» i 1938 sammen med litteraturviteren Anders Wyller. Begge hadde et kristent livssyn, men de valgte agnostikeren Fridtjof Nansens navn på akademiet fordi de ønsker en samlende, kjempende, praktisk humanisme, som mange kunne samle seg rundt.

Da Norge ble okkupert av Tyskland i 1940 ble akademiet tatt over av tyske styrker. Schjelderup blir fengslet. Wyller dør som flyktning i Sverige. Akademiet blir gjenåpnet etter krigen og lever i dag i beste velgående, best kjent som Nansen Fredssenter.

Menneskerettighetene (1948)

Menneskerettighetserklæringen ble til i 1948, i en liten fredelig tidsperiode mellom 2.verdenskrig og den kalde krigen – nærmest som et lite mirakel midt mellom totalitære regimer, kolonimakter og samfunn basert på hierarkier, kastesystem, etniske og religiøse skiller. Grunnlaget for menneskerettighetserklæringen er at frihet, rettferdighet og fred i verden er avhengig av troen på at alle mennesker har en iboende verdighet, og at alle mennesker skal ha like og umistelige rettigheter.

Artikkel 1: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2: Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Menneskerettigheter og Humanisme – samme utgangspunkt

Menneskerettighetene er juridiske minimumsregler rettet mot stater. Humanisme er holdninger og verdier som retter seg mot alle mennesker og deres fellesskap, med andre ord menneskeverd uavhengig av realiteter som økonomi, politikk og landegrenser. Menneskerettighetene og humanisme er ikke det samme, men samles begge i en felles forståelse om to viktige grunnprinsipper;

Humanisme i Europa – Humanist International (1952)

Humanisme i Europa

Etter krigen, i 1952, ble International Humanist and Ethical Union stiftet. Organisasjonen heter i dag Humanist International. Dette er en sekulær retning innen humanismen som kjennetegnes ved rasjonalistisk, positivistisk tenkning og at man tar avstand fra religion. For å bli medlem må man stille seg bak deres forståelse av humanisme. Den er som følger:

«Humanism is a democratic and ethical life stance that affirms that human beings have the right and responsibility to give meaning and shape to their own lives. Humanism stands for the building of a more humane society through an ethics based on human and other natural values in a spirit of reason and free inquiry through human capabilities. Humanism is not theistic, and it does not accept supernatural views of reality.”

The Minimum Statement on Humanism, Humanists International

Human-Etisk Forbund (1956)

Human-Etisk Forbund (HEF) er medlem av Humanist International – og er på samme måte en sekulær retning innen humanismen. De ble stiftet i 1956 med hovedoppgave å skille kirke og stat, og med det frigjøre moralen fra religionens grep. De har i dag ca 90 000 medlemmer, har betydd mye i kampen for likhet og frihet i tro – og livssynsforhold i Norge. De har også vært med på å synliggjøre at mennesker uten religiøs tilknytning har et etisk engasjement. Som det dominerende ikke-religiøse livssynsalternativ i Norge siden 50-tallet har begrepene «humanisme» eller «borgelig» derfor vært nærmest ensbetydende med Human-Etisk Forbund. Mer om deres syn på humanisme finner du her.

Intern uenighet

Både innen HEF og Humanist International er det noe uenighet mellom «de som anser kampen mot religion og tilsvarende irrasjonelle fenomener som hovedsaken, og dem som mener at det viktigste er å fremholde humanismens positive menneskesyn, menneskerettigheter og ansvaret for å skape en bedre verden» (Fragell i Hareide 2011:78). Humanistforbundet er i den siste kategorien.

Humanistforbundet (1997)

Humanistforbundet ble etablert i 1997, er nå 3700 medlemmer og er en livssynsorganisasjon for humanister i Norge. Livssynssamfunnet ble skapt av noen studenter på Universitetet i Oslo som ikke identifiserte seg verken med kirkens religiøse fellesskap eller Human-Etisk Forbunds tolkning av humanisme.

Humanistforbundet har mye til felles med Human-Etisk Forbund, men er uenig i deres deres definisjon av humanisme fordi human-etikken utelukker at mennesker med en religiøs tilknytning kan være humanister.

På samme måte som Schjelderup anså den interne konflikten i kirken uvesentlig på 30-tallet, så blir denne kampen mot religion både uriktig og uvesentlig for oss.

Vi mener at både ateister, agnostikere og religiøse kan være humanister.

Det viktigste er AT man vil jobbe for de humanistiske verdiene, ikke i hovedsak HVORFOR. Vi vil som Schjelderup samle folk rundt de humanistiske verdiene.

Humanistforbundets menneskesyn og verdensbilde

Humanistforbundet forstår mennesket som både som individ og som en del av et fellesskap.

Mennesker har rettigheter og friheter, men også ansvar – både for seg selv og for de rundt seg. Vi er en del av et fellesskap hvor det skal være plass til alle, med all sin kompleksitet og unike ressurser. Vi er sosiale dyr, og trenger inkluderende og ansvarlige fellesskap for å leve gode liv. Vi trenger å høre til og føle mening med livene våre. Min og din livskvalitet, vår evne til å leve «menneskeverdig», er vårt felles ansvar.

Mennesket er en del av et økosystem vi selv er avhengig av for vår eksistens og vi har et stort ansvar for å ta vare på dyrene, naturen og planeten vi bor på. Det menneskelige fellesskapet er en del av naturen og kretsløpet til planeten vår.

Hvem kan være humanist?

Alle som jobber for de humanistiske grunnverdiene er humanister, uavhengig av tro eller livssyn. Vi stiller oss bak Dag Hareides velvalgte ord om det å være humanist;

«En religiøs som ikke kan godta at en ateist kan være humanist, er ikke en humanist, og en ateist som ikke kan godta at en religiøs kan være humanist, er ikke en humanist»

Kjenner du deg igjen?

Dersom dette høres ut som en humanisme du kan kjenne deg igjen i?

Da kan du lese mer om hvordan du blir MEDLEM her.

Vil du lese mer om humanisme?

Hva er humanisme?

Humanismens historie

Humanisme for dagens og fremtidens Norge

Hva er et livssyn?

Andre gode lesetips:

Dag Hareides bok om humanisme

Store Norske Leksikon sin artikkel om humanisme

Verdidebatt artikkel om humanisme

Inge Eidsvåg om humanisme

Fri Tankes artikkelserie om den humanistiske kulturarven

Verdenserklæringen om menneskerettighetene

Humanismens historie

Renessansen – humanismens utgangspunkt

I det store norske leksikon og i de fleste vestlige bøker om humanismens historie, peker man nesten utelukkende på europeiske tenkere og kilder for humanistisk tankegods. Ofte løftes rennesansehumanistene frem som opphavet til humanismen både som filosofi og livssyn.

Kort fortalt var renessansen en periode i Europa, også her i Norden, på 1300-1600-tallet som var preget av en vitenskapelig oppblomstring og ny interesse for kultur, filosofi, kunst og andre fag som dreier seg om å forstå mennesket. Denne perioden ble definert av sekularisering og individualiseringsprosesser som utfordret tradisjonelle samfunnsstrukturer der individet i stor grad var underlagt kirken.

I denne perioden dukker renessansehumanismen opp – med både røtter i det religiøse og det verdslige, ikke-religiøse .

Nye tanker om menneskeverd

De nye tankene blant renessansehumanistene var at alle mennesker har muligheten til å dannes til å bli frie og ansvarsfulle borgere – og leve gode liv til gode for fellesskapet. Dette førte med seg kritikk av alle samfunnsforhold som hindret mennesket å «leve menneskeverdig». Det kunne være politikk, religion eller andre samfunnsforhold. Det var ingen motsetning mellom humanismen og religionen, men de religiøse skriftene ble studert med et nytt kritisk blikk.

I Inge Eidsvågs artikkel om renessansehumanismen skriver han at «det vokste fram en forestilling om at humaniora, de menneskelige fag, skulle brukes til å begrunne de nye idéene om mennesket. Idéer preget av åpenhet, toleranse og en søkende livsholdning. «Studia humanitatis» omfattet grammatikk, poesi, retorikk og moralfilosofi. I dette lå et politisk og kulturelt oppdragelsesideal, som etter hvert ble den intellektuelle basis for hele den humanistiske bevegelsen. Det betydde ikke bare slike kvaliteter som vi i dag forbinder med humanitet: forståelse, toleranse, medlidenhet, barmhjertighet, men også egenskaper som styrke, dømmekraft, klokskap, veltalenhet og æresfølelse».

Kilder også utenfor Europa

Det viktig å huske på at selv om vi i Europa har en tendens til å vektlegge vestlige kilder, finnes det også utenfor Europa skrifter og filosofi med utgangspunkt i de humanistiske verdiene.

Dag Hareide i sin introduksjonsbok om humanisme løfter frem tenkere også utenfor Vesten som mulige kilder til humanistisk tenkning. Enkelte av disse er langt eldre enn de europeiske kildene som vanligvis forbindes med humanismen.

I 2016 kom det ut en bok som het «Islamsk humanisme» som argumenterer for at islam er bygget på, og har rom for, humanisme som del av religionen og et religiøst liv.

Det er altså flere syn på hvor humanisme som filosofi og som livssyn stammer fra, og hvem som kan påberope seg opphavsrett eller eierskap til tankegodset og verdiene.

Livssynshumanisme

Humanisme er anerkjent som et livssyn i Norge og resten av verden. Det Store Norske Leksikon definerer et livssyn som en «sammenhengende og teoretisk begrunnet oppdatning av menneskets vilkår, funksjoner, oppgaver, mål og mening». Enkelt forklart kan man si at et livssyn gjerne forklarer hvordan man forstår menneskets plass i verden og hva som er et godt liv for mennesker.

Livssyn deles gjerne inn i religiøse og ikke-religiøse livssyn. Et humanistisk livssyn er for mange et alternativ til religion, men det finnes også mennesker som definerer seg som kristenhumanister, muslimske humanister eller humanister med annen åndelig tro.

Vil du lese mer om livssyn, kan du lese «Hva er et livssyn» i bloggen. 

Kjempende humanisme

Som livssyn setter humanismen mennesket i sentrum for alt. Mennesket er målestokken i alle moralske spørsmål. Hva som er godt eller ondt i en bestemt situasjon, bestemmes av om konsekvensene for mennesket er positive eller negative.

Humanistene mener at alle mennesker er verdifulle i kraft av å være mennesker. Menneskeverdet er medfødt, kan ikke mistes og kan ikke måles i penger. Alle mennesker er like mye verdt. Derfor mener humanister at alle mennesker skal ha de samme grunnleggende friheter, rettigheter og ansvar.

Et godt liv er ifølge humanismen at den enkelte har mulighet for å være seg selv, i frihet og med verdighet, i fellesskap med andre.

Men ikke alle har de samme mulighetene til å virkeliggjøre sitt potensiale, derfor er det viktig å jobbe mot forhold som hindrer mennesker å leve «menneskeverdig». Humanismen oppfordrer altså til handling – noe som også har blitt kalt «kjempende humanisme».

Er du en kjempende humanist? Du er ikke alene. Bli medlem i Humanistforbundet du også.

Vil du lese mer om humanisme?

https://www.humanistforbundet.no/2019/hva-er-humanisme

https://www.humanistforbundet.no/2019/humanisme-for-dagens-og-fremtidens-norge 

Flere lesetips her:

Verdidebatt innlegg om humanisme

Inge Eidsvågs artikkel om humanisme

Dag Hareides bok om humanisme

Antologien islamsk humanisme

Fri Tankes artikkelserie om den humanistiske arven

Store Norske Leksikon om humanisme

Store Norske Leksikon om Renessansen

Store Norske Leksikon om Humaniora

 

Hva er et livssyn?

Hva er et livssyn?

Et livssyn forklarer gjerne hvordan man forstår menneskets plass i verden, en forståelse hva som er et godt liv for mennesker og dermed også noen moralske og etiske retningslinjer for hvordan man bør leve.

Humanisme er anerkjent som et livssyn, både i Norge og internasjonalt. Et livssyn blir av Store Norske Leksikons definert som «en mer eller mindre sammenhengende og teoretisk begrunnet oppfatning av menneskelivets vilkår, funksjoner, oppgaver, mål og mening».

Et livssyn forklarer gjerne hvordan en forstår menneskets plass i verden og hva som er et godt liv for mennesker. Livssyn deles gjerne inn i religiøse og ikke-religiøse, eller sekulære, livssyn. Et humanistisk livssyn er for mange et sekulært alternativ til religion. Men det finnes også mennesker som definerer seg som kristenhumanister, muslimske humanister eller humanister med annen religiøs eller åndelig tro.

Humanistforbundet anerkjenner alle humanister, uavhengig av hvilket personlig utgangspunkt de har for å jobbe for de humanistiske verdiene, som likeverdige og fullverdige humanister.

Mennesket i sentrum

På generelt grunnlag setter humanismen som livssyn mennesket i sentrum for alt. Mennesket er målestokken i alle moralske spørsmål. Hva som er godt eller ondt i en bestemt situasjon, bestemmes av om konsekvensene for mennesket er positive eller negative.

Livssynshumanismen mener at alle mennesker er  verdifulle i kraft av å være mennesker. Menneskeverdet er medfødt, og kan ikke mistes. Alle mennesker er like mye verdt. Det betyr ikke at mennesker er feilfrie, men at menneskets verdighet og likeverd er grunnmuren i humanismens menneskesyn.

Humanister mener at alle mennesker har de samme grunnleggende friheter, rettigheter og ansvar. Men ikke alle har de samme mulighetene til å virkeliggjøre dem. Et godt liv er ifølge humanismen at den enkelte har mulighet for å være seg selv, i frihet og med verdighet, i fellesskap med andre. Verdenserklæringen om menneskerettighetene er et helt sentralt dokument for de fleste livssynshumanister.

Rettigheter – men også et stort ansvar

Humanistforbundet er opptatt av at mennesker har rettigheter, friheter, men også et ansvar – både for seg selv og for de rundt seg. Vi er en del av et fellesskap hvor det må være plass til alle. Min og din livskvalitet, våre rettigheter og friheter, er vårt felles ansvar. Mennesker er individer med unike egenskaper. Menneskerettighetene er både individuelle og knyttet til grupper av mennesker. Dette understreker at mennesker er sosiale dyr, og trenger inkluderende og ansvarlige fellesskap for å leve gode liv.

Livssynshumanismen har blitt kritisert for at den i for liten grad er opptatt av verden utenfor mennesket. Humanistforbundet mener at mennesket som en del av et økosystem vi selv er avhengig av for vår eksistens, har et stort ansvar for å ta vare på miljøet. Vi må ta vare på dyrene, naturen og planeten vi bor på både for å kunne leve gode liv og utvise ansvar som gode humanister. Humanistforbundet forstår altså mennesker både som individ og fellesskap, og dette menneskelige fellesskapet som en del av naturen og kretsløpet til planeten vår.

Humanistforbundets forståelse av humanisme

Humanistforbundet er et livssynssamfunn for humanister. Dette betyr at vi har som felles utgangspunkt et livssyn der mennesket står i fokus og utgjør målestokken for rett og galt. Vi tror at vitenskapen og den menneskelige fornuft har forklart hvordan verden og mennesket ble til, og hvordan vi gjennom evolusjon har blitt til deg og meg – akkurat slik vi er her og nå. Vi er tilhengere av en sekulær stat og likeverd mellom alle livssyn, religiøse og sekulære. Dette følger altså en tradisjonell definisjon av humanismen som sekulært livssyn.

Vårt humanistiske livssyn gir i tillegg den enkelte frihet til selv å svare på om det finnes noen gudommelig, åndelig eller overnaturlig virkelighet utenfor mennesket, og det vi kan se og beskrive gjennom vitenskapen, eller ikke. Alle som ønsker å stå sammen om vår forståelse av de humanistiske kjerneverdiene er velkomne i vårt humanistiske fellesskap. Dette gjør at vi anerkjenner ikke-troende, agnostiske og troende humanister likeverdig (blant annet gjennom to typer likeverdig medlemsskap). Vi er også åpne for ulike kultur- og tradisjonsuttrykk i våre humanistiske seremonier – inkludert religiøse symboler og innslag.

Humanistforbundets «mantra» er humanisme for mangfold og fellesskap. Dette er vår ambisjon både for oss selv og det samfunnet vi er en del av. Vi ønsker mangfold hjertelig velkommen i egne rekker, og tror mangfold er en styrke og en berikelse for samfunnet. Vi ønsker å skape inkluderende fellesskap både hos oss internt, og bidra til et rausere fellesskap i det norske samfunnet rundt oss.

Kjenner du deg igjen?

Dersom Humanistforbundets humanisme høres ut som en livssyn du kan kjenne deg igjen i, kan du lese mer om hvordan du blir medlem her.

Her finner du mer informasjon om, og kan bestille, våre humanistiske seremonier.

Hjertelig velkommen i humanistenes rekker!

For mer informasjon om og inspirasjon til humanisme, anbefaler vi å ta en tur innom bloggen vår.

Det er også vel verdt å lese denne ypperlige artikkelserien fra Fri Tanke om den humanistiske kulturarven.
Wikipediaartikkel om humanisme på norsk finner du her.

Finse, flott ramme rundt fjellbryllup

Fjellbryllup – de fineste fjellene du kan vies på

Drømmer du om å gifte deg på fjellet? Å feire kjærligheten i den mektige, norske fjellheimen er en drøm for mange. Her har vi samlet noen tips om flotte fjellområder du kan arrangere din fjellvielse i!

Fjellbryllup i Lofoten

Lofotens dramatiske fjell, kritthvite strender og endeløse sommerdager setter en helt spesiell ramme rundt en fjellvielse. Her finnes et utvalg av fjelltopper å velge imellom, alt ettersom hva dere ønsker. Bratt og dramatisk eller lettere framkommelig? Lofoten har noe å tilby de aller fleste. For mer informasjon om Lofoten som reisemål, gå til Lofotens offisielle reiseportal VisitLofoten.

Fjellbryllup i regi av Humanistforbundet

Foto: Assemblage Photography @assemblagephotography.
Seremonileder Lea viet et par under midnattssol på Ryten i Lofoten i juli 2018.

Humanistforbundets Lea Bjørgum Tolboe forteller: «Det var en fantastisk naturopplevelse og så absolutt de vakreste rammene jeg har sett rundt en så personlig vielse som dette var. De hadde ikke fortalt til hverken familie eller venner at de hadde «stukket av» for å gifte seg. Året før hadde de vært i Norge, besøkt Lofoten og forelsket seg i naturen. Det kanadiske brudeparet og jeg var sammen i drøye 12 timer. De delte med meg av sitt (vegetarmiddag) og jeg delte av mitt med dem (dusj på rommet). De hadde lest på nettet at dette var en «EASY hike»… De hadde forestilt seg en kort tur bortover en grussti. Bruden gikk med flott brudebukett hele veien opp. Det var med svette på pannen at en meget andpusten vigsler nådde toppen.

Selve vielsen ble gjennomført i 543 meters høyde klokken 0:30 under midnattssol. Jeg husker tydelig hvor nervøs jeg var da jeg stod der ute på kanten med ryggen til «dypet». Det eneste jeg tenkte på var «ikke ta et skritt tilbake når du sier; nå kan du kysse bruden». Herregud, hvordan hadde vel det gått! Brudeparet ønsket også en sløyfeseremoni, å bli bundet sammen med sløyfebånd rundt hendene, og det var aldeles vakkert. Nå har jeg nettopp fått vite at det flotte paret jeg fikk æren av å vie, akkurat har blitt foreldre ❤ Størst av alt er kjærligheten!»

Vielse på Preikestolen

Spektakulære Preikestolen er ikke bare et kjent landemerke blant norske og internasjonale turister, men også en yndet destinasjon for fjellvielser. Vi har viet par både oppe på selve fjellplatået, langs veien oppover fjellet og på et erværdig skip nede på fjorden med utsikt opp til Preikestolen. Her er det mange muligheter! For mer informasjon om Preikestolen som reisemål, se egen side på VisitNorway.

Preikestolen, destinasjon for fjellbryllup

Foto: Pixabay. Preikestolen setter en spektakulær ramme rundt fjellbryllup

Humanistforbundets Kate Odsylv Sundt forteller: «Det var en kald , grå, regnfull, guffen dag i november. Men denne dagen ble litt mindre grå da jeg var så heldig å få vie et par på toppen av Preikestolen.

Preikestolen er et fjellplatå som ligger 604 meter over havet, ved Lysefjorden i Rogaland. Det tiltrekker seg mange tusen besøkende hvert år. Og det forstår jeg. Det er en flott tur og en nydelig utsikt fra platået utover fjorden. Det unge paret som har valgt et så flott sted for deres spesielle dag møter oss ved hytten nedenfor fjellet. Det er mitt første møte med fjellplatået og jeg har med meg mannen min som guide. Selv om jeg er fjellvandt er det tryggere å slå følge med noen som er mer kjent i området.

Denne dagen har brudeparet valgt å feire bare de to, på det stedet hvor de gikk på tur sammen for første gang. Festen planlegger de til neste sommer med storfamiliene og venner. De smiler og lener seg mot hverandre når de forteller oss om den første tiden sammen.

Vi går sammen oppover fjellet, og praten går lett om alt mulig. Vi lar paret vandre litt for seg selv deler av veien. De holder hender og smiler som kjærestepar gjør. På vei opp møter vi endel turister på vei ned. Jeg legger merke til mange som nok har kommet langveis fra, i fottøy som ikke helt passer til terrenget… Pumps i fjellet! Jeg krøller fremdeles tærene i smerte, bare ved tanken. Turen tar ca 2 timer hver vei. Godt fottøy, en ekstra genser, drikke og en god matpakke er lurt å ha med. Det er november, sent på høsten og det kjennes. Rått , kjølig og skyene ligger lavt.

Mesteparten av turen går i et raskt, jevnt tempo. Det siste stykket før platået er en smal sti, uten så mye sikring. Viktig å se hvor du setter foten din. Det er her jeg merker at brudgommen nøler litt før bruden tar ham i hånden og geileider ham videre. Brudgommen har høydeskrekk. Litt av et sted og en utfordring han har valgt for dagen!

Vel fremme blir vi stående en liten stund og se utover. Utsikten over fjellene og fjorden er majestetisk. Skyene er blåst bort og en blek vintersol titter frem. En håndfull turister titter nysgjerrig på oss når vi nærmer oss kanten. Jeg har tatt på den gjenkjennelige sorte kappen, bruden har byttet til hvit kjole…og fjellsko, perfekt. Vinden blåser bort de fleste ordene, men brudeparet hører dem. Det blir en nydelig, personlig vielse. Min mann og en tilfeldig, smilende og beæret turist blir vitnene.

Etter vielsen tar vi frem matpakkene og deler et fortreffelig måltid av brødskiver, frukt, sjokolade, te og litt bobler. Brudgommens mor har sendt med et brev som jeg leser for dem. En nydelig hilsen til et nydelig par. Turen ned igjen går litt raskere enn opp. Det er begynt å regne og flere steder er det sleipt. Det er november og det er mørkt når vi er fremme ved hytten igjen.

Paret er kjempefornøyde med turen, og vielsen. De svinser av gårde til hotellet, hvor en bedre middag og noen flere bobler venter på dem.»

Bryllup i Jotunheimen

I kjempenes rike Jotunheimen er det utallige muligheter for å feire kjærligheten med fjellbryllup. Som del av Nasjonalparkriket kan Jotunheimen by på Norges høyeste topper, men også mange valgmuligheter for litt mindre ambisiøse fjellfolk. Se blant annet Visit Jotunheimen og nasjonalparkens side på Visit Norway for mer informasjon om kjempenes fødeland som reisemål.

Jotunheimen, en flott ramme rundt fjellbryllup

Foto: Wikipedia. Kyrkja i Jotunheimen gir en vakker ramme for fjellvielse

Humanistforbundets Daniel Shay Lunt forteller: «Min første vielse var en fjellvielse. Den første vielsen er sikkert spesiel for alle. Men at min skulle bli i så flott og storslått natur som vi har i Jotunheimen, gjør sitt til at den nok vil sitte godt i hukommelsen i alle år. Makan til opplevelse! De jeg viet var alt annet enn formelle, noe som lettet litt på nærvøsiteten. Vi var ikke mer enn 10 stykker som gikk sammen opp, så jeg fikk god tid til å bli bedre kjent med paret og resten av følget. Som de selv sa, så ble jeg fort en av dem.

Hele dagen vekslet det mellom snø, regn og solskinn. Vi startet selve vielsen i solskinn, men underveis begynte det å regne. Noe som gjorde undertegnelsen av vigselsdokumentet utfordrende. Heldigvis hadde jeg tenkt at dette kunne hende, så jeg hadde med et ekstra eksemplar. Følelsen av å stå ute i fjellheimen å lese vigselsteksten kan ikke beskrives på noen annen måte enn fantastisk og magisk. Kan man egentlig få bedre kulisser enn norsk natur? En opplevelse for livet!»

Har du tips til andre flotte fjelldestinasjoner?

Vi vil gjerne høre om det. Send oss en epost til post@humanistforbundet.no.

Vil du at Humanistforbundet skal vie deg på en fjelltopp?

Send oss en FORESPØRSEL HER. Vil du ha inspirasjon til hvordan en humanistisk vielse kan gjennomføres? Klikk HER.

humanistisk vielse under Oslo Pride i 2016 i regi av Humanistforbundet

Humanisme er kjærlighet – for alle. God Pride!

Alle mennesker har rett til å være den de er og elske den de elsker. Humanisme er kjærlighet og respekt for menneskelig mangfold. Derfor er Pride viktig for humanister.

Kampen for likeverd er en humanistisk kamp

Denne måneden arrangeres Pride-parader og Pride-festivaler i flere store byer i Norge. Pride er en årlig feiring av kjønns- og seksualitetsmangfold. Samtidig er det en markering av at vi ikke er i mål med å sikre rettigheter og friheter for skeive i Norge og verden. Nyhetsbildet de siste ukene har gitt oss urovekkende eksempler på dette. Ikke bare er motstand, hat og vold mot LHBTQI-personer på fremmarsj mange steder ute i verden, også i Norge opplever skeive kriminalitet og trusler på grunn av sin seksuelle orientering.

Likeverd mellom alle mennesker er en helt sentral verdi i humanismen. Det samme er hvert menneskes frihet til å være den de er og uttrykke hvem de er. Derfor er kampen for likeverd for alle mennesker, uansett hvilken seksuell orientering eller hvilket kjønnsuttrykk de måtte ha, også en kamp for de humanistiske verdiene.

50 år med rettighetskamp

I år er det et halvt århundre siden Pride fant sted for første gang. Det som startet på et utested i New York som en markering mot polititrakassering av homofile, har blitt til enorme folkefester for kjærlighet og mangfold verden over. Og i Norge vokser stadig nye markeringer fram, ikke kun i Pride-måneden juni men gjennom hele året. Se blant annet nettsiden til Foreningen FRI for oversikt over mange av de norske markeringene og informasjon om hvordan du kan engasjere deg.

Det er mye å feire hvis vi ser på skeives situasjon i samfunnet de siste 50 årene, men det er også mye igjen å gjøre før alle opplever likeverd i praksis. Det er plass til og bruk for mange i kampen for like rettigheter, og Pride har sikkert rom for en frivillig til i nærheten av der du bor!

Humanistforbundet heier på kjærligheten!

Humanistforbundet tilbyr humanistisk vielse til alle som ønsker det. Da ekteskapsloven ble kjønnsnøytral i 2009, var vi ett av de første livssynssamfunnene i Norge som tilbød borgerlig vigsel for likekjønnede par. Dette har vært viktig for oss som humanistisk livssynssamfunn, og for våre seremoniledere. Vi ønsker oss et Norge der mangfold ikke bare aksepteres som naturlig, men også feires som en berikelse av fellesskapet. Derfor er det viktig for oss å legge til rette for at alle skal få feire sin kjærlighet og sine menneskelige fellesskap, uansett kjønn og seksuell orientering.

Vi har til og med vært heldige nok til å få feire kjærligheten sammen med skeive par under Pride i flere runder. I 2014 hadde vi flere intime vielser midt inne i Oslo Pride-feiringen. Det festpyntede teltet ble nærmest en stille og personlig havn i den fargerike og energiske festivalen. Under Oslo Pride i 2016 var vi ett av flere tros- og livssynssamfunn som viet par midt i selve paraden. Festkledde ektefolk og deres gjester feiret kjærligheten midt i menneskehavet, omgitt av musikk, feststemning og heiarop.

humanistisk vielse under Oslo Pride 2016 i regi av Humanistforbundet

Humanistforbundets Madeleine Hillmann viet to par under Oslo Pride i 2016. Foto: Stian S. Evensen

«For meg personlig var det spesielt meningsfylt å vie likekjønnede par under Pride. Kjærlighet er kjærlighet, og jeg opplevde Pride som en folkefest som feirer mangfoldet. En feiring som jeg tenker er like relevant uansett om du er skeiv eller ikke. Jeg er veldig stolt over å ha fått lov til å være en del av et slikt arrangement» (Madeleine Hillmann – seremonileder i Humanistforbundet).

Nettopp fordi vi mener mangfold er bra for oss alle, har vi i Humanistforbundet opplevd det som særlig viktig å støtte opp om Pride. Både gjennom å tilby vielser, gjennom å delta i parader og arrangementer, og gjennom å være med på folkefesten for mangfoldet. Kjærlighet er kjærlighet, uansett.

Humanistforbundet ønsker alle en riktig god Pride-sesong 2019! Heia kjærligheten og mangfoldet!

Vil du feire kjærligheten med oss?

Vi vier alle! Våre vielser er skreddersydde og har stort rom for personlige tilpasninger og uttrykk. Les mer om humanistisk vielse og bestill din drømmefeiring av kjærligheten her!

 

[/cmsmasters_text][/cmsmasters_column][/cmsmasters_row]

Kirkelig eller borgerlig konfirmasjon?

Det finnes flere typer konfirmasjon i Norge, men ikke alle er like kjent. Best kjent er nok kirkelig konfirmasjon, eller kristelig konfirmasjon, og borgerlig konfirmasjon, eller humanistisk konfirmasjon. Hva betyr egentlig ordet «konfirmasjon»? Hva innebærer en humanistisk konfirmasjon? Her ser vi på noen ofte stilte spørsmål fra ungdom og foreldre på jakt etter konfirmasjonstilbud.

Er borgerlig konfirmasjon og humanistisk konfirmasjon det samme?

Mange bruker begrepet «borgerlig» for å skille seremonier som skjer utenfor en religiøs sammenheng fra de som skjer i en religiøs sammenheng. Begrepene borgerlig vielse og borgerlig konfirmasjon brukes ofte om alle slike seremonier utenfor kirken. Slik sett er alle humanistiske seremonier, inkludert humanistisk konfirmasjon, borgerlige seremonier. Men en borgerlig vielse trenger ikke være humanistisk, og en ikke-religiøs konfirmasjon er heller ikke nødvendigvis humanistisk. Kommuner tilbyr også vigsel og en rekke ulike aktører har tilbud om konfirmasjon. Humanistisk konfirmasjon er en type borgerlig konfirmasjon, men ikke alle typer «borgerlig konfirmasjon» trenger å være humanistiske.

Kirkelig konfirmasjon eller borgerlig konfirmasjon – er det alternativene?

Kristen eller kirkelig konfirmasjon har lange tradisjoner i Norge. I et annet blogginnlegg har vi oppsummert noe av konfirmasjonens over 250 år lange historie her til lands. Men det har med årene vokst frem flere alternativer til konfirmasjon i Den norske kirke. Det best kjente er nok det mange kjenner som borgerlig konfirmasjon, som idag gjerne kalles humanistisk konfirmasjon. Det finnes flere tilbud om kirkelig eller kristen konfirmasjon, ettersom de fleste kristne menigheter tilbyr en slik seremoni for ungdom. Det samme gjelder humanistisk konfirmasjon. Begge de etablerte humanistiske livssynssamfunnene i Norge tilbyr sine versjoner av humanistisk konfirmasjon.

Også endel andre tros- og livssynssamfunn har tradisjon for en seremoni for ungdom i konfirmasjonsalderen. Det finnes såvidt vi vet ikke en samlet oversikt over dette noe sted, men mange tros- og livssynssamfunn forteller om sine seremonier på Uenighetens fellesskap. Så det er mange ulike tilbud til ungdom som nærmer seg konfirmasjonsalderen i Norge.

Hvorfor bruker man «konfirmasjon» om noe som ikke er en kristen seremoni?

Tidligere ble konfirmasjon forstått som en bekreftelse av den kristne dåpen. Konfirmanten bekreftet det løftet foreldre og faddere hadde gitt gjennom dåpsritualet om at barnet skulle være i den kristne tro. En muntlig høring foran menigheten bekreftet at konfirmanten hadde kunnskapen som skulle til for å bekrefte troen. Men konfirmasjonsritualet har endret seg med tiden. Idag er muntlig høring byttet ut med forbønn for konfirmantene. Slik sett er det presten og menigheten som bekrefter konfirmantens tilhørighet mer enn konfirmanten selv.

Borgerlig konfirmasjon, i flere ulike varianter, vokste frem som et alternativ for de ungdommer som ikke følte tilhørighet til en religiøs tradisjon. Mange kulturer, om ikke alle, har en type markering av overgangen mellom status som barn og status som voksen. Den norske statsreligionen har i århundrer har hatt konfirmasjon som en slik markering. Derfor er det naturlig at også alternativer for de som ikke kjenner seg hjemme i Den norske kirke har oppstått. I humanistisk konfirmasjon er det gjerne en bekreftelse av ungdommene selv, med sine personligheter, egenskaper og livsvalg, som står i sentrum. Ungdomstiden er en utrolig viktig periode i livet, og er verdt en feiring. Selv om vi ikke i dagens Norge regner 14-/15-åringer som voksne, er dette en del av livet hvor ungdommen tar stadig mer ansvar og valg på egenhånd. Å bekrefte denne viktige fasen av livet og de flotte menneskene ungdommene allerede er, og fortsatt skal bli, oppleves derfor som viktig i en humanistisk konfirmasjon.

Hvorfor velge borgerlig konfirmasjon eller humanistisk konfirmasjon?

Vi i Humanistforbundet er opptatt av at ungdom skal høres om alt som angår dem, og at deres egne meninger skal legges stor vekt på. Dette er i tråd med barnerettighetene. De aller fleste ungdom i konfirmasjonsalderen kan og bør få velge selv hvilken type konfirmasjon de ønsker seg, eller om de ikke ønsker å konfirmere seg i det hele tatt. Hovedårsaken for å velge borgerlig eller humanistisk konfirmasjon bør derfor være at den unge ønsker det selv.

Endel unge som velger humanistisk eller borgelig konfirmasjon ønsker å ta et aktivt standpunkt og gi et signal til sitt nettverk om at de aktivt har valgt bort en religiøs konfirmasjon. Andre er mest opptatt av å gå der vennene skal gå. Begge deler kan være en gyldig grunn for å velge humanistisk eller borligerlig konfirmasjon. Vi som arrangerer konfirmasjon må gjøre vårt beste for å fortjene ungdommens og foreldrenes tillit og tiltro til våre konfirmasjonstilbud. Når et ungt menneske velger å feire sin viktige livsfase sammen med oss, må vi bekrefte dem og deres valg på en måte som gir mening for dem.

Konfirmasjon for alle – noe for deg?

Humanistforbundet arrangere det humanistiske konfirmasjonstilbudet Konfirmasjon for alle. Dersom du er nysgjerrig på hva humanistisk konfirmasjon er for noe, kan du lese mer og finne påmeldingsskjema her. Hjertelig velkommen til humanistisk konfirmasjon i Humanistforbundet!

Utebryllup – alt du behøver å vite

Mange drømmer om å feire kjærligheten i friluft. Her er noen tips til planlegging av ditt utebryllup. Vi har viet par i flotte hager, på stranda, i skogen, i paviljong i parken, i båt og på hytta. Blant annet. Uansett hvordan du ser for deg ditt utendørsbryllup, har vi råd på veien.

Sikre at du har de nødvendige tillatelser for din utendørs vielse

Hvor drømmer dere om å feire kjærligheten deres? Er det på en fjellknaus, ved et kjent landemerke, i en nasjonalpark eller i en bugnende åker? Humanistiske og borgerlige vielser utendørs kan nå feires veldig mange vakre steder i Norge, og mye reguleres av kommunene lokalt. Undersøk om det stedet dere har peilet dere ut er offentlig eller privat grunn, og om dere trenger tillatelse fra privat grunneier eller kommunen for å feire utebryllup nettopp der.

Har dere fått tillatelse om å ha bryllupet der dere ønsker – ta kontakt med oss slik at vi kan hjelpe dere med å planlegge videre!

Planlegg utebryllup som tåler vær

Den norske naturen er flott og mektig, men været vårt kan være uforutsigbart. Skifter mellom sol og vindstille, regn og blåst, skjer raskt. Drømmen om å feire kjærligheten utendørs er utbredt blant oss friluftselskende nordboere. Vi er vant til å tilpasse oss værforhold når vi planlegger tur og andre utendørsaktiviteter. Denne kunnskapen er viktig å også ta med inn i planlegging av vielse utendørs. Bør dere ha et partytelt i bakhånd, i tilfelle regn? Hvem skal i så fall ha ansvar for at det settes opp eller tas ned? Dersom det ikke er meldt regn, men vind, kan det kanskje være greit å ha noen varme pledd i beredskap? Hvis vielsen skal foregå på en fuktig plen, bør den kanskje avsperres så lenge som mulig før vielsen? Paraplyer i bakhånd er sjelden dumt. Disse bør kanskje holdes ute av fotografens skuddlinje – med mindre paraplybryllup var nettopp det temaet dere ønsket dere. Hva dere som brudepar velger å ha på dere er jo også lurt å tilpasse været. Har bruden et varmt sjal eller et par fjellsko i beredskap dersom det skulle bli kaldt eller glatt?

Om uværet virkelig er ute – flytt utebryllupet inn

Det er som kjent ingen skam å snu. Det kan derfor være lurt å ha et innendørs alternativ i bakhånd, i tilfelle været virkelig slår seg vrangt. Vi har gode værvarslingssystemer her til lands, og noen dager før vielsen bør det være relativt klart om været holder. Da kan det også være viktig å ha gjort seg opp en mening på forhånd om hvor man setter grensa for hva som er «for mye regn» eller «for mye vind» til å gjennomføre vielsen utendørs. En humanistisk eller borgerlig vielse kan være relativt kort, vi pleier ofte beregne omtrent 30 minutter. Hvor mye regn, vind eller snø tenker dere er greit i løpet av den halvtimen vielsen vil foregå?

Godt forberedte gjester nyter bryllupet best

God informasjon i forkant av dagen kan bety mye for gjestenes opplevelse. Er det et stykke å gå fra der de vil ankomme med offentlig/egen transport til der utebryllupet skal finne sted? Da kan det være lurt å angi omtrentlige gåtider, beskrive terrenget samt behovet for godt fottøy, ekstra klær, solbriller og liknende. Dersom det er vanskelig å arrangere sitteplasser for alle, går det for mange fint å stå under selve vielsen – hvis man er forberedt på det. De som er dårlige til beins bør jo helst få sitte, og stoler eller andre sitteplasser planlegges. Mange gjester setter pris på å få tildelt oppgaver, og det kan være en fin måte å skape delt eierskap til og fellesskap rundt dagen deres på.

Rungende «ja!» er viktige også i utendørs vielser

Vind kan være en utfordring på flere måter i utebryllup. Ikke bare tar den tak i kjoler, hår, slør, pynt og eventuelle teltkonstruksjoner – den bærer også villig lyden med seg. For par som ønsker seg borgerlig vielse utendørs, er ofte de åpne rammene friluften gir viktig for dem. Samtidig er det en utfordring å sikre at gjestene på bakerste rad får med seg de viktige ordene som sies i vielsen dersom vinden skulle ta seg opp. Lydforsterkning kan være viktig å planlegge for i ditt utebryllup, uansett om dere skal vies på plenen utenfor et festlokale, på hytta, ved en foss i skogen eller på stranda. Gode mikrofoner og høyttalere kan bidra til at alle gjestene, og dere selv, får glede av alt dere har planlagt og alle de gode ordene i vielsen. Dersom det ikke er mulig med lydforsterkning, er det ekstra viktig å sikre at alle som skal si eller spille noe, bruker høyt nok volum på stemme eller instrument. Plassering av gjestene i forhold til brudeparet kan testes ut på forhånd. Kanskje er det lettere å høre dersom man bruker et mindre tradisjonelt oppsett? En lydtest eller to er alltid lurt!

Å ramme inn vielsen i utebryllupet

De grenseløse rammene naturen og den åpne himmelen setter, er ofte en viktig motivasjonsfaktor bak å velge vielse utendørs. Samtidig kan det være en spennende utfordring å planlegge vielse i et helt åpent «rom». Som vi har skrevet litt om i dette blogginnlegget om å planlegge bryllup, har vielser gjerne en inngang, en hoveddel og en avslutning. De fleste offentlige seremonier er bygget opp på denne måten, og det har en effekt. En slik form gjør det lettere for både gjester og paret selv å samle fokus og få med seg det som skjer – i fellesskap.

Hvis dere planlegger en humanistisk eller borgerlig vielse utendørs, kan det være lurt å tenke på dette med inngang og utgang. Dersom dere gifter dere på en gressplen rett i nærheten av et festlokale, er det mange som lager et «rom» med midtgang i tradisjonell stil. Men kanskje ønsker dere ikke det? Eller kanskje vil dere ha vielse utendørs på et smalt båtdekk? Uansett hva som føles riktig for dere, er det viktig å tenke på hvordan dere skal stå, hvem som går hvor når, og hvor gjestene skal plasseres. Hvilken retning vil solen komme fra? Dette kan være viktig å undersøke på forhånd, slik at dere sikrer at alle gjestene ser dere og ikke står med solen i øynene under hele seremonien.

Å lage inngang og avslutning på utevielsen kan gjøres på mange ulike måter. Ønsker dere «overraskelsesmomentet» med en inngang hvor bruden eller paret står gjemt for gjestene før seremonien eller ikke? Hvordan vil dere markere for gjestene av vielsen er over? Hvordan skal de få gratulert dere etterpå? Å ta utgangspunkt i de lokale forholdene på stedet dere drømmer om å ha utebryllupet deres, er viktig når dere planlegger de ulike delene av vielsen.

Personlig vielse under åpen himmel

Musikk, diktlesning og andre kulturelle innslag er ofte fine måter å skape en personlig vielse på. Dette er deres dag, og den skal gi glede og mening for dere. Den lovpålagte teksten i en borgerlig vielse er svært kort, og det kan være fint å dele den opp med personlige innslag. Vil dere ha levende musikk, eller er det en spesiell låt dere ville spilt over lydanlegg? Dersom dere ønsker levende musikk, kan det være lurt å tenke på værforhold i valg av instrumenter. Spør gjerne musikere til råds. Både musikk, dikt eller annen tekstlesning kan gjøre seg svært godt i utebryllup. Planlegg så dere vet at lyden bærer, slik at alle gjestene får glede av de personlige innslagene deres!

Spør vigsleren om råd rundt ditt utebryllup

Flere aktører tilbyr nå vielser ute, og vi i Humanistforbundet har mange års erfaring med humanistiske vielser utendørs. Vi deler gjerne våre erfaringer og råd med dere! Våre flotte seremoniledere står klare for å hjelpe dere med å planlegge den personlige rammen dere ønsker for deres utebryllup. En borgerlig vielse utendørs kan skape en flott ramme rundt deres kjærlighet. Våre humanistiske vielser er åpne og har stort rom for personlig tilpasning. Vi vil gjerne være med på å skape den rammen nettopp dere ønsker dere rundt feiringen av deres kjærlighet!

Her finner du vårt seremoniforslag for en humanistisk vielse, utendørs eller innendørs, og her kan du bestille din drømmevielse i regi av Humanistforbundet. Heia kjærligheten!

 

 

 

Hurra for 17.mai – hurra for oss!

Hurra for 17.mai – hurra for oss!

Kjære nordmenn!

I dag er det Norges nasjonaldag og vi skal feire Grunnloven. Lover som var revolusjonære og nyskapende da de ble skrevet i 1814.
Vi skal hedre alle de viktige menneskene og handlingene som har bidratt til at Norge har blitt til det landet vi kjenner i dag.
De som kjempet under krigen, de som skrev Grunnloven, de som kjempet frem kvinners og barns rettigheter, de som mente trosfrihet var viktig, de som la grunnlaget for velferdssystemet, de som hevdet retten til offentlig informasjon.
Ytringsfrihet og demokrati kom ikke av seg selv. Det var noen som kjempet for dem.

Folkets Grunnlov

Som et fundament i denne kampen har Grunnloven vår ligget. Selv om mange lover ikke har endret seg stort, har Grunnloven vært et levende lovverk, et produkt av sin tid og endret seg med tiden og folkets vilje og interesser. Det har skjedd mye siden 1814, blant annet når det kommer til trosfrihet og toleranse for kulturmangfold. Og dette reflekteres i Grunnloven. Heldigvis.

Paragraf 2

Grunnlovens paragraf 2 stadfester den norske nasjonens verdigrunnlag. Visste du at det var først i 1964 vi fikk trosfrihet i Norge? I 1814 stod det i grunnlovens § 2; «Den evangelisk-lutherske religion forbliver statens offentlige religion. De indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at oppdrage deres børn i samme. Jesuiter og munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra adgang til riget». Formuleringen av verdigrunnlaget i Grunnloven har blitt revidert seks ganger, sist i 2014. I dag lyder den slik: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene».

Kristen og humanistisk

Dette gir et tydelig signal om at humanistisk tankegods og verdier er en del av staten Norges kulturelle arv. Samtidig settes humanistisk og kristen arv opp ved siden av hverandre. Dette antyder at de ikke er det samme, men forenelige. Det er summen av dette historiske arvegodset med to kilder som utgjør den norske nasjonens verdigrunnlag.

Hva betyr humanismen i Grunnloven?

Grunnloven er selve grunnmuren i det norske lovverket. Men den er også knapp og åpen for tolkning. Hvordan vi skal forstå hva vår «humanistiske arv» er og betyr, forblir åpent. Et sted å lete etter slike tolkninger, er i bestemmelser om hvordan vi skal lære barna våre om dette verdigrunnlaget. For barnehagen og skolen sier formålsparagrafene at man «skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane». Her tolkes det slik at verdiene i humanistisk arv og tradisjon kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn. Humanistisk arv og tradisjon forstås ikke som en eksklusiv kulturell arv for den norske nasjonen. Den er en delt arv med andre samfunn, på tvers av religion og livssyn.

En humanistisk feiring

Noe som er unikt for Norge, er hvordan denne humanistiske arven viser seg på nasjonaldagen vår. Vi feirer ikke Grunnloven og selvstendigheten vår med militærparader, hvor landets muskler måles i størrelsen på våpnene eller militærkjøretøyene. Vi fyller gatene med barn og sang, flagg og halvsur korpsmusikk. Det er ikke militær presisjon og profesjonell regi som preger 17.mai, men dugnadsånd og ekte menneskelighet. Ved å sette barna i sentrum for feiringen, og å løfte fram de som kjempet frem rettigheter for undertrykte og utstøtte grupper, får humanistiske verdier kraft og relevans for oss alle sammen. Ihvertfall denne ene dagen.

Vi må stadig kjempe

For det finnes krefter, nå som i 1814, som utfordrer verdigrunnlaget vårt. Interesser som fremmer polarisering og ekstremisme. Som splitter istedenfor å samle. Som spiller på frykt og hat istedenfor raushet og kjærlighet. Da er det viktig å bli minnet på at det i et demokrati som Norge er vi, folket, som er ansvarlige for å hindre at disse kreftene ikke vinner. Vi må jobbe mot alle forhold i samfunnet vårt som utfordrer menneskeverdet og demokratiet. En gang var det Camilla Collet og Henrik Wergeland som sto på barrikadene. Neste gang er det deg eller meg.

Norge er oss

Ingen kan si det bedre enn vår egen konge; «Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss. Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk. Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett».

Gratulerer med dagen, kjære Norge, og hurra for oss – la oss feire vårt flotte, verdifulle mangfold og varme fellesskap!

 

Vil du lese mer om Humanistforbundets verdigrunnlag og forståelse av humanismen? Eller kunne du tenke deg å bli medlem?
Ta gjerne kontakt med oss, vi vil høre hva du tenker om humanismen og dens betydning i Norge idag!

Humanismebanken

Hva er humanisme?

Humanisme: definisjon, menneskesyn og ulike forståelser

Humanisme er et begrep med mange ulike definisjoner og forståelser. Det er vanskelig å finne én felles definisjon av humanisme som alle vil være enige om. Her ser vi på noen sentrale humanistiske verdier, tradisjoner og tankesett, og livssynhumanismen slik vi forstår den.

Humanisme er et livssyn

Humanisme er anerkjent som et livssyn, både i Norge og internasjonalt. Et livssyn blir av Store Norske Leksikons definert som «en mer eller mindre sammenhengende og teoretisk begrunnet oppfatning av menneskelivets vilkår, funksjoner, oppgaver, mål og mening». Et livssyn forklarer gjerne hvordan en forstår menneskets plass i verden og hva som er et godt liv for mennesker. Livssyn deles gjerne inn i religiøse og ikke-religiøse, eller sekulære, livssyn. Et humanistisk livssyn er for mange et sekulært alternativ til religion. Men det finnes også mennesker som definerer seg som kristenhumanister, muslimske humanister eller humanister med annen religiøs eller åndelig tro.

Humanismens menneskesyn

Som livssyn setter humanismen mennesket i sentrum for alt. Mennesket er målestokken i alle moralske spørsmål. Hva som er godt eller ondt i en bestemt situasjon, bestemmes av om konsekvensene for mennesket er positive eller negative.

Livssynshumanismen mener at alle mennesker er  verdifulle i kraft av å være mennesker. Menneskeverdet er medfødt, og kan ikke mistes. Alle mennesker er like mye verdt. Det betyr ikke at mennesker er feilfrie, men at menneskets verdighet og likeverd er grunnmuren i humanismens menneskesyn.

Humanister mener at alle mennesker har de samme grunnleggende friheter, rettigheter og ansvar. Men ikke alle har de samme mulighetene til å virkeliggjøre dem. Et godt liv er ifølge humanismen at den enkelte har mulighet for å være seg selv, i frihet og med verdighet, i fellesskap med andre. Verdenserklæringen om menneskerettighetene er et helt sentralt dokument for de fleste livssynshumanister.

Livssynshumanisme og humanistisk filosofi

En av grunnene til at det er vanskelig å lage én definisjon av humanisme, er at humanisme både er et livssyn og en større filosofisk tradisjon på én og samme tid. Store Norske Leksikon sin artikkel om humanisme deler humanismen inn i livssyn, filosofisk retning og bevegelse. Her, og i de fleste vestlige bøker om humanisme, peker en utelukkende på europeiske kilder og tenkere for humanistisk tankegods. Ofte løftes rennesansehumanistene, med inspirasjon fra antikkens filosofer, frem som opphavsmennene til humanismen som filosofi og livssyn.

I boken om humanisme i Universitetsforlagets «Hva er?»-serie fra 2011, løfter forfatter Dag Hareide frem tenkere også utenfor Vesten som mulige kilder til humanistisk tenkning. Enkelte av disse er langt eldre enn de europeiske kildene som vanligvis forbindes med humanismen. I 2016 kom det ut en bok i Norge kalt «Islamsk humanisme» som argumenterer for at islam er bygget på, og har rom for, humanisme som del av religionen og et religiøst liv.

Det er altså flere syn på hvor humanisme som filosofi og som livssyn stammer fra, og hvem som kan påberope seg opphavsrett eller eierskap til tankegodset og verdiene.

Humanisme i Norge

I 2012 ble den norske Grunnloven revidert, og idag lyder første setning av § 2 slik: «Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår.» Dette gir et tydelig signal om at humanistisk tankegods og verdier er en del av staten Norges kulturelle arv fra fortiden. Samtidig settes humanistisk og kristen arv opp ved siden av hverandre. Dette antyder at de ikke er det samme, men forenelige. Det er summen av dette historiske arvegodset med to kilder som utgjør den norske nasjonens verdigrunnlag.

En utvidet versjon finner vi i formålsparagrafene for både barnehagene (i Barnehageloven) og skolen (i Opplæringsloven), som ble revidert noen år tilbake. Disse sier at institusjonene «skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.» Her ser vi at lovgiverne mener verdiene i humanistisk arv og tradisjon kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn». Humanistisk arv og tradisjon forstås altså ikke som eksklusiv kulturell arv for den norske nasjonen. Den er en delt arv med andre samfunn, på tvers av religion og livssyn.

Humanisme som begrep står altså sentralt og sterkt i norsk lov, men hva som forstås som «humanistisk arv (og tradisjon)» er åpent for tolkning. Hvilken definisjon av humanisme man bruker, vil avgjøre hvordan man forstår humanisme. Og dermed om man opplever at nasjonen Norge lever opp til den humanistiske arven den har definert som sentral i sitt verdigrunnlag.

Humanistforbundets menneskesyn

Humanistforbundet er opptatt av at mennesker har rettigheter, friheter og ansvar – både for seg selv og for de rundt seg. Vi er en del av et fellesskap hvor det må være plass til alle. Min og din livskvalitet, våre rettigheter og friheter, er vårt felles ansvar. Mennesker er individer med unike egenskaper. Menneskerettighetene er både individuelle og knyttet til grupper av mennesker. Dette understreker at mennesker er sosiale dyr, og trenger inkluderende og ansvarlige fellesskap for å leve gode liv.

Livssynshumanismen har blitt kritisert for at den i for liten grad er opptatt av verden utenfor mennesket. Humanistforbundet mener at mennesket som en del av et økosystem vi selv er avhengig av for vår eksistens, har et stort ansvar for å ta vare på miljøet. Vi må ta vare på dyrene, naturen og planeten vi bor på både for å kunne leve gode liv og utvise ansvar som gode humanister. Humanistforbundet forstår altså mennesker både som individ og fellesskap, og dette menneskelige fellesskapet som en del av naturen og kretsløpet til planeten vår.

Humanistforbundets forståelse av humanismen

Humanistforbundet er et livssynssamfunn for humanister. Dette betyr at vi har som felles utgangspunkt et livssyn der mennesket står i fokus og utgjør målestokken for rett og galt. Vi tror at vitenskapen og den menneskelige fornuft har forklart hvordan verden og mennesket ble til, og hvordan vi gjennom evolusjon har blitt til deg og meg – akkurat slik vi er her og nå. Vi er tilhengere av en sekulær stat og likeverd mellom alle livssyn, religiøse og sekulære. Dette følger altså en tradisjonell definisjon av humanismen som sekulært livssyn.

Vårt humanistiske livssyn gir i tillegg den enkelte frihet til selv å svare på om det finnes noen gudommelig, åndelig eller overnaturlig virkelighet utenfor mennesket, og det vi kan se og beskrive gjennom vitenskapen, eller ikke. Alle som ønsker å stå sammen om vår forståelse av de humanistiske kjerneverdiene er velkomne i vårt humanistiske fellesskap. Dette gjør at vi anerkjenner ikke-troende og troende humanister likeverdig (blant annet gjennom to typer likeverdig medlemsskap). Vi er også åpne for ulike kultur- og tradisjonsuttrykk i våre humanistiske seremonier – inkludert religiøse symboler og innslag.

Humanistforbundets «mantra» er humanisme for mangfold og fellesskap. Dette er vår ambisjon både for oss selv og det samfunnet vi er en del av. Vi ønsker mangfold hjertelig velkommen i egne rekker, og tror mangfold er en styrke og en berikelse for samfunnet. Vi ønsker å skape inkluderende fellesskap både hos oss internt, og bidra til et rausere fellesskap i det norske samfunnet rundt oss.

Kjenner du deg igjen?

Dersom dette høres ut som en humanisme du kan kjenne deg igjen i, kan du lese mer om hvordan du blir medlem her.

Her finner du mer informasjon om, og kan bestille, våre humanistiske seremonier.

Hjertelig velkommen i humanistenes rekker!

 

 

For mer informasjon om og inspirasjon til humanisme, anbefaler vi blant annet bøkene det er lenket til over.
Det er også vel verdt å lese denne ypperlige artikkelserien fra Fri Tanke om den humanistiske kulturarven.
Wikipediaartikkel om humanisme på norsk finner du her.