Vi tror på mennesket

En rød tråd i humanismen 

Frihet, likhet og fred er sentrale ord og verdier i humanismen. Helt siden revolusjonen med boktrykkerkunsten har mennesker åpent utfordret makt og oppfatninger. Kunnskap har inspirert til utvikling og idealet om den frie tanke har stått sentralt i utviklingen av humanistisk forståelse. 

  • Det hele startet i Italia i det 14. århundre. Begrepet humanisme ble først brukt på 1800-tallet i Tyskland. 
  • Humanismen ble i 2012 inntatt i Grunnloven som del av Norges verdigrunnlag. 

Humanisme dekker ulike oppfatninger og kan relateres til eksempelvis religion, tro, ateisme, humanitære bevegelser, politikk, filosofi, juss og akademia. Vi legger til grunn at humanisme bygger på en historisk utvikling av menneskesyn, liv og samfunn. Dette sammenfatter drøftelser fra ideen om den frie tanke på 1400-tallet, via menneskerettighetserklæringen i 1948 og frem til humanismens inkludering i Grunnloven. 

Humanistforbundet er et åpent livssyn for alle humanister – uavhengig at tro, kultur, tradisjoner, geografi og bakgrunn. Grunnlaget for vårt livssyn er systemet som fremmer humanistiske tradisjoner og verdier, ikke nødvendigvis enkeltmenneskers godhet, barmhjertighet og/eller veldedighet.  

Uansett hva du tror på 

Styrken i vårt forbund er at vi forholder oss aktivt til verdispørsmål som holdninger, dannelse, menneskeverd, demokrati og dialog. Vi er ikke så opptatt av religiøse eller filosofiske spørsmål om hvorfor menneske er til. Enkelte humanistiske livssyn ekskluderer faktisk, og i noen tilfeller aktivt motkjemper, religiøs tradisjon og tro. 

  • Humanismen er i stadig utvikling, forankret i menneskeverdet.
  • Humanisme er ikke et ferdig livssyn, en ideologi eller en filosofi.
  • Menneskeverd betyr at alle mennesker har lik verdi. Mennesket har rettigheter og ansvar, noe som betyr retten til et verdig liv og et medansvar for en bærekraftig forvaltning av alt liv på jorden for planetens fremtid.  
  • Frihet, likhet og fred betyr for oss frihet fra religiøse, tradisjonelle, kulturelle, økonomiske og sosiale stengsler. Det betyr likhet for alle mennesker og en fredelig sameksistens. Det er grunnlaget i hvordan vi lever vår liv og sammenfatter ulike politiske og praktiske oppfatninger. Humanistforbundet er derfor et åpent livssyn for ulike politiske oppfatninger. 

Vi respekterer at mennesker har en tro eller kulturell bakgrunn som relaterer seg til tro- og/eller livssyn. Det betyr foe eksempel at vi i et fremtidsrettet og inkluderende, humanistisk livssyn naturligvis respekterer bruk av religiøse sanger, tekster eller symboler i våre gravferdsseremonier om dette er ønskelig for å beskrive et levd liv.    

Humanisme og fremtiden 

Vi er opptatt av relevante og aktuelle samfunnsspørsmål, herunder fremtidsperspektivene innenfor teknologi, menneskelig samhandling og verdens videre utvikling.

  • Hvordan kan vi som humanister fremme verdier som påvirker en menneskelig, teknologisk utvikling? 
  • Hvordan kan vi benytte forskning, vitenskap og litteratur til å forstå klimatrusler og bruk av livstruende våpen til å fremme humanistiske verdier?
  • Hvordan må mennesket videre ta ansvar for gode samfunn – der fred, frihet, demokrati og bærekraftig ressursforvaltning blir avgjørende? 

Svaret på mange av dagens og fremtidens utfordringer kan ligge i den humanistiske tradisjonen vi i Norden og Europa har utviklet gjennom århundrer.

Det er med denne bakgrunn, og med en positiv tro på mennesker, at vi tror fremtiden er positiv, mulig og menneskelig styrt.

Generalsekretær Jan-Egil Mosand, Humanistforbundet

General & sekretær

Positiv energi

Jeg trives med ha engasjerte og idèrike mennesker rundt meg – det gir energi og skaper gode vibber. I nye lokaler på Spaces i Oslo sentrum, i et ungt og dynamisk miljø og tilgang til resepsjon, møterom, kantine og gode greier, er det full fart. For høsten er vakker, og folk synes mer opptatt av humanisme og undring. Vi reflekter og åpner oss mer for dype tanker. For vi trenger gode fysiske og digitale rom, hvor vi kan drøfte, reflektere og tenke om verdier, mennesket og livet.

Dette er meg

Jeg har vært opptatt av kraften i humanisme i hele mitt voksne liv og er overbevist om mennesker sammen kan skape gode liv og en litt bedre verden.

  • Er 59 år og en humanitær humanist fra Myre i Vesterålen, bosatt i Oslo.
  • Gift med Mona og har to flotte jenter som studerer.
  • Har jobbet humanitært for Røde Kors og FN de siste 25 år.
  • Har bodd og arbeidet i Zambia, Tanzania, Malawi, Pakistan, Sri Lanka, USA og Europa og har vært humanitær leder i store humanitære operasjoner siden folkemordet i Rwanda.
  • Jeg spiller gitar og liker gode radioprogram. Og jeg dykker og kjører Harley når det er mulig – dog ikke samtidig.

Humanist i Norge

Jeg tror på mennesket. Det er noe magisk over hvordan hjernekraft og sinn kan forandre livet og en hel verden. Koden vi må knekke for å skape en bedre verden ligger i troen på mennesket. Greier vi å frigjøre og forene denne kraften, kan vi sammen løse de virkelig store problemene som krig, sult og miljø, ensomhet, fattigdom og urettferdighet. Nordmenn kan aktivt videreføre den gode humanistiske arven som er skapt i Norge og Norden. Arven etter Nansen, det humane menneskesynet med omsorg, dugnad, likhet, frihet og rettferdig, er grunnmuren i mitt humanistiske livssyn.

  • Vi skal gjøre verden litt bedre og fjerne religiøse, sosiale og økonomiske stengsler.
  • Vi har hatt troll i tusen år, men vi har klart å få dem temmet med sol, lys, glede og kamp. Vi har enda flere troll i dag – digitalt og i den fysiske verden – som misbruker makt, media, mennesker og natur.
  • Som humanister skal vi fortsatt bekjempe trollene – med våpen som likhet, frihet, rettferdighet, klokskap, kjærlighet og godhet.

Slaget står om gode verdier – ikke religioner

I religioner finner vi fantastiske gode tradisjoner, ritualer og håp – mye med stor betydning for millioner av mennesker. Men mange opplever også maktbruk og overgrep i religioner som hindrer frihet, likhet og rettferdighet. Vi må alle, uavhengig av hva vi tror på, bekjempe ekstremisme og fundamentalisme. For det gjelder fremtiden til en sliten planet, til menneskene og til alt annet liv. For klodens store problemer, som politikk, økonomi, nasjonalisme, ideologi og ressursfordeling, handler ikke om religion. Slaget står om gode verdier.

Den humanistiske veien

Vi lever i et sekulært samfunn, med en ideologi som vektlegger et skille mellom stat og religion. Som mennesker trenger vi fellesskap og gode løsninger på hvordan vi skal leve gode liv i frihet. Dette er ingen selvfølge, men verdier som konstant må løftes og tydeliggjøres. Spennende mangfold skapes gjennom å utløse de fantastiske ressursene vi mennesker med ulik bakgrunn besitter. Jeg tror også at kraften i nysgjerrighet sterkt vil påvirke nye, gode samfunnet. Nysgjerrige mennesker, som tenker dype tanker og skaper gode digitale og fysiske møtesteder, er det fremtidige humanistiske Norge.

av generalsekretær Jan-Egil Mosand i Humanistforbundet

Arbeidslivets potensiale for å fremme de humanistiske verdier

Av klinisk psykolog Bjørn Z. Ekelund i Human Factors AS

Mennesket i sentrum

Som organisasjonspsykolog setter jeg mennesket i sentrum. Humanisme blir da en naturlig del av min verdiplattform. Jeg har hele mitt liv følt at jeg er «glokal» – det vil si at jeg opptrer med globalt ansvar og i mitt lokale engasjement. Jeg bor i Larvik – men har hatt mer enn 100 engasjementer i andre land. I mitt arbeide internasjonalt de siste 20 årene har jeg blitt stadig mer klar over hvor særpreget Skandinavia er med tanke på å bygge et menneskevennlig samfunn. Det gjelder respekt for enkeltmennesket, ivaretakelse av de som ikke er så heldige i samfunnet, velferdsstaten som sikrer et minimum, osv.

Arbeidslivets rolle i våre liv

Arbeids- og organisasjonspsykologi har vært mitt arbeidsområde de siste 30 år – og jeg har oppdaget at arbeidslivet i økende grad siden andre verdenskrig har gitt plass til menneskets utvikling og verdighet. Arbeidslivet er i dag betydelig annerledes enn det var for bare to generasjoner siden.

Dette skjer i så stor grad at arbeidsplassens mulighet til å fremme etisk refleksjon, dannelse og personlig utvikling er betydelig større for det voksne menneske enn hva familien, kirken og lokalsamfunnet ellers muliggjør. Det er for meg viktig å anerkjenne arbeidsplassen som en viktig arena for å fremme humanisme i samfunnet.

Hvordan har vi kommet hit?

  • I løpet av 50- og 60-årene startet lederutviklingstradisjonen i Norge, med psykologer og personlig utvikling som en sentral premiss.
  • På 70-tallet får vi arbeidsmiljø-lover som lovfester den enkeltes medarbeiders rett til involvering og psykologiske behov i jobbsammenheng.
  • På 80-tallet får vi litteratur om organisasjonskultur – der grunnleggende antagelse og verdier ligger i bunn for medarbeideres motivasjon og atferd.
  • På 90-tallet får vi en bank-krise i Norge som blant annet fører til mye utviklingsarbeid med verdi-basert ledelse for å vinne troverdighet og legitimitet.
  • Ved inngangen til dette årtusenet får vi enda større internasjonale kriser i næringslivet som gjør at etikk og verdier blir lovpålagte styringsdokumenter i større virksomheter.
  • De siste 10 årene har vi fått et fokus på de humanistiske fags bidrag til samfunnsutviklingen. Dannelse og verdighet blir ord som hyppig brukes og integritet blir et av de viktigste ordene som brukes når virksomheter legger sine verdiplattformer.

Resultatet: En humanistisk arbeidspraksis

Og her er vi i dag. I et arbeidsliv der vi inviteres til medarbeidersamtaler, formulerer i allmøter arbeidsmiljøtiltak etter ansattes tilbakemeldinger, drøfter internt praktiske anvendelse av organisasjoners verdier og prinsipper, positiv psykologi og løsningsorienterte arbeidsformer inspirerer hvordan vi løser problemer, vi deltar i etiske refleksjonsgrupper og verdier blir sentrale for ansatte i valg av arbeidsplasser.

Det er denne praksis som vi nå ser, som jeg mener gir flere anledninger for voksne mennesker til å utvikle en humanistisk arbeidspraksis – en arbeidspraksis som også påvirker hverdagen på utsiden av arbeidslivet. Vi har fått en arbeidsplass som i mye større grad enn andre samfunnsinstitusjoner bidrar til en positiv humanistisk utvikling.

Humanistiske verdier og verktøy

Etter min oppfatning er det også disse kvalitetene vi også bør legge til grunn når vi skal løse de gedigne utfordringer som vi står overfor med tanke på det globale klima. Luft, vann og temperatur respekterer ikke landegrenser. Vi må på tvers av land og kulturer finne løsninger som ivaretar alle mennesker og naturen. Det vil kreve avanserte tverrfaglige løsninger – det vil kreve respekt for ulike verdier i ulike kulturer og det vil få konsekvenser for enhvers daglige verdiskaping og forbruk.

Diversity Icebreaker

Ett av verktøyene som kan brukes for å løse slike komplekse problemstillinger er Diversity Icebreaker. Dette er et verktøy som kategoriserer deltakerne i tre forskjellige kommunikasjonsstiler, Rødt, Blått eller Grønt. Vi kaller disse fargene «preferanser for hvordan man behandler informasjon når man løser problemer sammen med andre». I Diversity Icebreaker-seminaret bruke vi testen til å lage grupper av deltakerne med utgangspunkt i det som er deres sterkeste preferanse. Deretter ber vi dem beskrive seg selv og de andre. Detter fører til en bevisstgjøring om hvordan egenskaper kan sees på utenfra og innenfra, hvordan det å sette slike kategorier leder til gruppedynamiske prosesser og ikke minst hvordan språket kan forme hvordan vi ser og oppfatter oss selv og andre.

Tillit, positivitet og toleranse

Vi har vist gjennom forskning at seminaret bygger tillit, positivitet og toleranse. Det skapes i seminaret en positiv opplevelse på tvers av all forskjellighet, en opplevelse preget av anerkjennelse, inkludering av alle, respekt for annerledestenkende og ikke minst likeverdighet. For det andre skapes det i samarbeid med deltakerne en forståelse av ulike fargepreferanser der Rød, Blå og Grønn blir de dimensjonene som kan brukes for å fremme bedre dialog og ulike perspektiver på problemstillinger.

Isbryter, forståelse og problemløsning

Jeg vet av erfaring at dette kan fungere som en «isbryter» og legge en felles plattform preget av tillit som kan bidra til en raskere og bedre problemløsning. Min siste bok «Unleashing the Power of Diversity. How to Change Minds for Good» (Routledge, 2019), plasserer Diversity Icebreaker inn i denne kontekst. Og med de integrerte verdiene som dette konseptet fremmer, er det også et bidrag til et mer humanistisk orientert samfunn.

Bjørn Z. Ekelund er utdannet klinisk psykolog. For 30 år siden oppdaget han at han i større grad kunne bidra til å skape en bedre verden for mange mennesker gjennom organisasjonspsykologiske konsulenttjenester. I dag leder han Human Factors AS (stiftet i 1993) med fokus samarbeid, team og ledelse.

Lokalpolitikk, kirkevalg og humanisme

Valgene

Mange av oss skal nå velge de politikerne vi synes vi fortjener. Noen av oss også skal delta i kirkevalget. Begge valgene gjelder de store linjene, der hundre-/tusen-/hundretusenvis av stemmer skal sees og telles. Disse to valgene handler om å velge verdige representanter. Samtidig gir kanskje dette oss rom til å reflektere litt mer over livet – hva vi vil, hvem vi er og hvorfor vi er?

Det humanistiske valget

Minst en million nordmenn med humanistisk livssyn er medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn enn de humanistiske, til tross for at dette for mange innerst inne er av stor betydning. Særlig i disse tider, hvor klode og folk utfordres som aldri før. Om tro eller tvil, rettferdighet eller ulikhet, inkludering eller diskriminering. Fordi det handler om deg og dine og oss og alt liv rundt oss i en felles fremtid.

Humanistforbundet er et humanistisk alternativ i Norge. Vi spør ikke hvem du er, hvor du kommer fra eller hva du tror på. Tror du på det gode i mennesket, er du velkommen hos oss. Vi vil du skal kunne gjøre et reelt valg for ditt liv, der din stemme vil telle 100%. 

Er du humanist?

Hva med deg? Er også du humanist, sånn egentlig? Ta en kjapp sjekk, for her er noen av de sakene som vi tror på: 

  • Likhet, frihet og rettferdighet for alle mennesker
  • Alle mennesker har lik verdi – uansett kjønn, tro, farge og form
  • Folk skal kunne bestemme over egne liv
  • Mangfold, som verdi for samfunnet, skal vi ta vare på og dyrke
  • Respekt for alt liv og ivareta planeten vi lever på

Er du enig i disse punktene, er du sannsynligvis humanist du også. Og det er fint – for vi tror humanisme er viktig i kampen for en litt bedre verden. 

Våre humanistiske valgløfter

  • Vi skal sammen jobbe for gode liv for barn og barnebarn. 
  • Vi skal forvalte en sårbar planet og kjempe for at gode krefter vinner slaget om likhet, frihet og rettferdighet. 
  • Vi skal bidra til åpne, gode fellesskap og positive, demokratiske verdier. 
  • Som humanistisk alternativ skal vi sammen skape en trygg, solid og personlig plattform for selvstendige og kloke mennesker.

Meld deg inn i Humanistforbundet – det er enkelt, gratis og spennende!

Godt valg – for de mange gode avgjørelsene!

Av generalsekretær Jan-Egil Mosand i Humanistforbundet

Se generalsekretær Jan-Egil Mosand om Lokalpolitikk, kirkevalg og humanisme

BLI MEDLEM – så skal vi sammen gjøre verden litt bedre!

Terror og angrep på tro og livssyn angår alle

Terror angår oss alle. Fordi ekstreme holdninger fører til ekstreme handlinger. Som terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og i New Zealand 15. mars 2019. For disse forferdelige handlingene kom ikke utenfra, de kom fra holdninger vår egne, fra folk midt iblant oss. Holdninger som sier at det er et problem at mennesker har forskjellig tro, livssyn, meninger og hudfarge. Holdninger som skaper konspirasjonsteorier, hvor fakta ikke lenger teller og ekstreme handlinger skapes.

Ikke «oss» og «dem», men «vi»

Det er ikke sånn vi skal ha det. Vi vil ikke ha et land som er delt inn i «oss» og «dem». Vi vil ha et «vi» – et trygt og rikt fellesskap som fokuserer muligheter heller enn forskjelligheter. Oslo har for eksempel mer enn 200 ulike nasjonaliteter, Tromsø mer enn 150. Slik fargerik mangfold av talent, kunnskap og kultur er jo en unik mulighet for å fremelske toleranse, raushet og likeverd. Det vi humanister og svært mange andre ønsker, er at alle skal ha like muligheter til å leve forskjellige liv i vårt fellesskap. Vår kamp mot hat og ekstremisme må aldri stoppe – likegyldighet og avmakt må aldri få seire. Det er sammen at vi står sterkere.

Frihet

Den viktigste kvaliteten i vårt samfunn er frihet – din, min og vår. Frihet til å være den man er, til å ytre seg, til å utøve sin religion, til å elske den man vil. Frihet til å ha like muligheter i sine forskjellige liv. Men skal jeg ha frihet, må også du ha frihet – og vi må begge akseptere andres frihet. Fordi frihet må aldri bli et privilegium for de utvalgte.

Fellesskap

Vi må ikke akseptere at folkegrupper generaliseres, diskrimineres og dømmes. Vi må jakte felles løsninger, bli enige på tvers av meninger, tanker og kulturer, og slik bygge et samfunn hvor vi kan leve trygt sammen. Der vi snakker med og ikke mot hverandre, der vi med nysgjerrighet prøver å forstå hverandre.

De vanskelige samtalene

Vi må ta samtalene, vi skal tåle debattene og vi skal oppfordre til dialog – også når det er vanskelig. Det er noen samfunnsmessige forhold i vårt eget land som fører til ekstreme holdninger og handlinger. Disse forsvinner ikke av seg selv. Det krever at vi ser på hvilke bakenforliggende utfordringer vi har i Norge som gir grobunn for disse holdningene, og gjør noe med dem.

Og når de ekstreme holdningene først har fått plass til å spire, da må vi ta debatten. Idèene må ut av mørket, de må opp i lyset og vi må finne felles løsninger. Det krever at vi er modige nok til å se våre meningsmotstandere i øynene og tåle den ubehageligheten det kan være å være uenig. Og hvem vet – kanskje er det spennende og viktige ting å lære der ute, for både deg og meg?

Vil du bli medlem i Humanistforbundet?
Du kan lese mer om hvordan du blir medlem her.
Hjertelig velkommen i humanistenes rekker!

Jehovas Vitner og deres demokratiske (og humanistiske) problem

Gjesteskribent: Masterstudent i statsvitenskap Stian Høgestøl.

Vi har i det siste kunne lese, blant annet i Dagbladet (07.08.19), at statsråd for trossamfunnene Kjell Ingolf Ropstad vurderer å trekke statsstøtten til Jehovas Vitner, all den tid trossamfunnet ikke lar sine medlemmer stemme ved valg uten å bli ekskludert fra organisasjonen. – «Vi har allerede stemt på Gud», forteller en anonym kilde som har brutt med Jehovas Vitner, til Vårt Land (07.08.19).

En slik praksis er utfordrende både for det demokratiske prinsipp og det humanistiske verdigrunnlaget.

Statsstøtte og demokratisk motarbeidelse

Forsker Hege Kristin Ringnes er i Vårt Land inne på at det i et liberalt demokrati bør være rom for at enkelte grupper ønsker å leve på utsiden av hva som er ansett som normalen. Så lenge man ikke hindrer eller begrenser andre medmennesker i samfunnet, samt følger norsk lov, er ikke dette ansett som et problem. Vi har heldigvis organisasjons -og forsamlingsfrihet. Medlemmer av Jehovas Vitner følger norsk lov og betaler sin skatt på lik linje med andre, men det er allikevel problematisk at et trossamfunn som i praksis nekter sine medlemmer å ta del i elementære demokratiske handlinger, også får tildelt statsstøtte. Det kan argumenteres for at Jehovas Vitner sågar motarbeider det samme demokratiet som de også får økonomisk støtte fra.

Politisk nøytralt

På Jehovas Vitners hjemmesider står det skrevet at trossamfunnet  «ikke stemmer på politiske partier eller kandidater», og ønsker å være politisk nøytralt da de på den måten har mulighet til å spre Guds budskap, uavhengig av hvilken politisk retning lytteren måtte ha. Dette framstår unødvendig. Det finnes i dag mange organisasjoner som ønsker å oppleves politisk nøytralt uten å nekte medlemmer – eller ansatte – å stemme ved valg. Det bør være mulig å være medlem i et religiøst fellesskap samtidig som man ønsker å påvirke hvem som skal ha ansvaret for, la oss si, barnehagepolitikken.

Stemmerett og hemmelig valg

Da allmenn stemmerett ble innført var det en stor fordel at hva, eller hvem, man stemte på var hemmelig. På grunn av dette kunne for eksempel ikke fabrikksjefen true med oppsigelse om ikke de ansatte stemte på det han mente var mest gunstig for ham selv. Det er nærliggende å hevde at organisasjoner som nekter sine medlemmer å stemme ved valg rokker ved dette, selve fundamentet i demokratiet; nemlig at alle skal ha mulighet til å påvirke politisk det landet vi lever i.

Trussel om utestengelse

Det er mange barn som vokser opp i Jehovas Vitner som blir fortalt at man ikke skal benytte seg av stemmeretten sin fordi «Jehovas Vitner ikke er en del av denne verden» (Vårt Land 7.8.19). For mange av disse barna blir trossamfunnet hele deres liv og fritid. Mor og far er medlemmer, og menigheten er deres storfamilie. Det å måtte bryte med alt som er nært når barnet blir myndig, kun for å stemme ved valg, er utenkelig for mange unge og kan enkelt kalles et demokratisk problem. Da er det ekstra utfordrende at den samme organisasjonen får statsstøtte fra demokratiet.

Demokrati og det humanistiske verdigrunnlaget

Humanismen setter menneskeverdet i sentrum og går blant annet ut på at alle individer har et sett med rettigheter og et ansvar for det fellesskapet de er en del av. Et fellesskap med plass til alle fordrer at alle får muligheten til å ytre ønsker og behov – enten på egenhånd eller via folkevalgte. Når fellesskapet setter begrensninger for ytringsfrihet, setter de også begrensninger for menneskers mulighet til å leve gode liv med frihet, tilhørighet og verdighet. En praksis som hindrer mennesker å utfylle sitt potensiale og begrenser demokratiet strider imot det humanistiske verdigrunnlaget.

Les mer om det humanistiske verdigrunnlaget HER.

Demokratiet i ryggen

Kjell Ingolf Ropstad bør fortsette å være tydelig i denne saken. Det kan i et tett religiøst fellesskap være krevende å bryte ut, og stå alene. De individene som føler seg begrenset, blant annet ved å ikke kunne gjennomføre demokratiske handlinger, bør vite at de har det liberale demokratiet, og dens regjering, i ryggen.

Vil du lese mer?

Vårt Land: Jehovas vitner risikerer ekskludering hvis de stemmer ved valg

Jehovas Vitners hjemmeside: Politisk Nøytralitet

Dagbladet: Jehovas vitner risikerer å miste statsstøtte

Humanisme og mangfoldet i naturen

Humanisme og mangfoldet i naturen

Livssynshumanismen har blitt kritisert for å i være individualistisk og egosentrisk, både på vegne av enkeltmennesket og menneskeheten som fellesskap, og at den i for liten grad er opptatt av verden utenfor mennesket. Det er riktig at humanismen setter mennesket og menneskeverdet i sentrum for sitt livssyn, og at man i kraft av å være menneske har krav på et sett med grunnleggende rettigheter.

Det som kanskje ikke blir kommunisert i like stor grad er det ansvaret som også følger med rettighetene. Vi må ta vare på dyrene, naturen og planeten vi bor på både for å kunne leve gode liv og utvise ansvar som gode humanister. Humanistforbundet forstår mennesker både som individ og fellesskap, og dette menneskelige fellesskapet som en del av naturen og kretsløpet til planeten vår.

Les mer: Hva er et livssyn?

Rettigheter, men også ansvar!

Humanistforbundet er opptatt av at mennesker har rettigheter og friheter, men også ansvar – både for seg selv og for de rundt seg. Vi er en del av et fellesskap hvor det må være plass til alle. Min og din livskvalitet, våre rettigheter og friheter, er vårt felles ansvar.

Mennesker er individer med unike egenskaper. Menneskerettighetene er både individuelle og knyttet til grupper av mennesker. Dette understreker at mennesker er sosiale dyr, og trenger inkluderende og ansvarlige fellesskap for å leve gode liv.

Vi mennesker er en del av et økosystem som vi er helt avhengig av for å eksistere. Som humanister mener vi at menneskeverdet står i sentrum, men vi kan ikke snakke om menneskeverd og det å ivareta menneskelige interesser uten også å snakke om dyrene, plantene, naturen og hele det mangfoldige økosystemet vi er avhengige av for å leve.

Menneskeverd – støtte eller hinder for naturen?

I juni pågikk en spennende diskusjon om menneskeverd i Klassekampen, med innlegg fra blant annet Teodor Bruu, Odin Lysaker og Dag Hareide, om hvorvidt det å snakke om menneskeverd er til støtte eller hinder for å ivareta menneskets relasjon og etiske ansvar for naturen, eller om konseptet bør utvides til også å inkludere planter og dyr.

Les mer om denne diskusjonen i Klassekampen.

Naturlig mangfold

Det er mangfoldet og samspillet i økosystemet som i sum skaper den fantastiske verden vi lever i. Vi trenger trær og planter for å få ren luft å puste i. Vi trenger at humlene pollinerer for at planter skal gro og at mat kan dyrkes frem. Uten mangfold, intet liv.

Uavhengig av begrepsbruk og diskurs er det ingen tvil om at mennesket står i en særstilling i verden og har stor påvirkningskraft på planeten vi lever på. Samtidig har vi et like stort ansvar for å ta vare på miljøet – både for vår egen del og som et moralsk ansvar som gode humanister for andre levende skapninger. Det inkluderer planter, dyr og andre mennesker.

Menneskelig mangfold

På samme vis er det med oss mennesker. Det er ved å utnytte verdien i mangfoldet blant oss at vi er sterkest. I en homogen gruppe der alle tenker likt, tenker ingen, sies det. Der får man begrensede nye perspektiver, tanker og ideer. Der utvikler vi oss ikke.

Mangfold er en styrke og berikelse for samfunnet og bør feires som den ressursen det er. Ved å skape inkluderende fellesskap vil vi også skape et bedre samfunn der flere kan leve verdige liv.

 

 

Vil du være med å jobbe for mangfold?

Kjenner du deg igjen i vår humanisme og ønsker å bli medlem? Klikk her.  

Vil du lese mer?

Hva er et livssyn?

Hva er humanisme?

Humanisme i Norge

Begrepet humanisme som vi kjenner det i dag dukket opp i Norge på 1930-tallet. En sentral figur i dette arbeidet var teologen Kristian Schjelderup og Nansenskolen som ble stiftet i 1938.

Kristian Schjelderup

Schjelderup ønsket å skape en «kjempende humanisme» (Hareide 2011:64) som kunne motstå den tidens truende diktaturer i Stalins kommunisme og Hitlers nazisme. Han definerte humanisme som det beste du kan trekke ut av europeisk historie; kristendommens nestekjærlighet, vitenskapens søking etter sannhet, demokratiet, menneskeverdet og respekt for den enkeltes åndsfrihet.

Men det var en intern splid mellom de som definerte seg som religiøse og de som definerte seg som religiøse humanister i kirken. Kristian Schjelderup på sin side mente denne debatten var uviktig i en tid preget av store konflikter og totalitære regimer. For han var det mye viktigere å samle folk på tvers av religiøse og partipolitiske skillelinjer om kampen for demokrati og menneskeverd.

Nansenskolen for en samlende humanisme

Han starter Nansenskolen, som da het «Norsk humanistisk Akademi» i 1938 sammen med litteraturviteren Anders Wyller. Begge hadde et kristent livssyn, men de valgte agnostikeren Fridtjof Nansens navn på akademiet fordi de ønsker en samlende, kjempende, praktisk humanisme, som mange kunne samle seg rundt.

Da Norge ble okkupert av Tyskland i 1940 ble akademiet tatt over av tyske styrker. Schjelderup blir fengslet. Wyller dør som flyktning i Sverige. Akademiet blir gjenåpnet etter krigen og lever i dag i beste velgående, best kjent som Nansen Fredssenter.

Menneskerettighetene (1948)

Menneskerettighetserklæringen ble til i 1948, i en liten fredelig tidsperiode mellom 2.verdenskrig og den kalde krigen – nærmest som et lite mirakel midt mellom totalitære regimer, kolonimakter og samfunn basert på hierarkier, kastesystem, etniske og religiøse skiller. Grunnlaget for menneskerettighetserklæringen er at frihet, rettferdighet og fred i verden er avhengig av troen på at alle mennesker har en iboende verdighet, og at alle mennesker skal ha like og umistelige rettigheter.

Artikkel 1: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2: Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Menneskerettigheter og Humanisme – samme utgangspunkt

Menneskerettighetene er juridiske minimumsregler rettet mot stater. Humanisme er holdninger og verdier som retter seg mot alle mennesker og deres fellesskap, med andre ord menneskeverd uavhengig av realiteter som økonomi, politikk og landegrenser. Menneskerettighetene og humanisme er ikke det samme, men samles begge i en felles forståelse om to viktige grunnprinsipper;

Humanisme i Europa – Humanist International (1952)

Humanisme i Europa

Etter krigen, i 1952, ble International Humanist and Ethical Union stiftet. Organisasjonen heter i dag Humanist International. Dette er en sekulær retning innen humanismen som kjennetegnes ved rasjonalistisk, positivistisk tenkning og at man tar avstand fra religion. For å bli medlem må man stille seg bak deres forståelse av humanisme. Den er som følger:

«Humanism is a democratic and ethical life stance that affirms that human beings have the right and responsibility to give meaning and shape to their own lives. Humanism stands for the building of a more humane society through an ethics based on human and other natural values in a spirit of reason and free inquiry through human capabilities. Humanism is not theistic, and it does not accept supernatural views of reality.”

The Minimum Statement on Humanism, Humanists International

Human-Etisk Forbund (1956)

Human-Etisk Forbund (HEF) er medlem av Humanist International – og er på samme måte en sekulær retning innen humanismen. De ble stiftet i 1956 med hovedoppgave å skille kirke og stat, og med det frigjøre moralen fra religionens grep. De har i dag ca 90 000 medlemmer, har betydd mye i kampen for likhet og frihet i tro – og livssynsforhold i Norge. De har også vært med på å synliggjøre at mennesker uten religiøs tilknytning har et etisk engasjement. Som det dominerende ikke-religiøse livssynsalternativ i Norge siden 50-tallet har begrepene «humanisme» eller «borgelig» derfor vært nærmest ensbetydende med Human-Etisk Forbund. Mer om deres syn på humanisme finner du her.

Intern uenighet

Både innen HEF og Humanist International er det noe uenighet mellom «de som anser kampen mot religion og tilsvarende irrasjonelle fenomener som hovedsaken, og dem som mener at det viktigste er å fremholde humanismens positive menneskesyn, menneskerettigheter og ansvaret for å skape en bedre verden» (Fragell i Hareide 2011:78). Humanistforbundet er i den siste kategorien.

Humanistforbundet (1997)

Humanistforbundet ble etablert i 1997, er nå 3700 medlemmer og er en livssynsorganisasjon for humanister i Norge. Livssynssamfunnet ble skapt av noen studenter på Universitetet i Oslo som ikke identifiserte seg verken med kirkens religiøse fellesskap eller Human-Etisk Forbunds tolkning av humanisme.

Humanistforbundet har mye til felles med Human-Etisk Forbund, men er uenig i deres deres definisjon av humanisme fordi human-etikken utelukker at mennesker med en religiøs tilknytning kan være humanister.

På samme måte som Schjelderup anså den interne konflikten i kirken uvesentlig på 30-tallet, så blir denne kampen mot religion både uriktig og uvesentlig for oss.

Vi mener at både ateister, agnostikere og religiøse kan være humanister.

Det viktigste er AT man vil jobbe for de humanistiske verdiene, ikke i hovedsak HVORFOR. Vi vil som Schjelderup samle folk rundt de humanistiske verdiene.

Humanistforbundets menneskesyn og verdensbilde

Humanistforbundet forstår mennesket som både som individ og som en del av et fellesskap.

Mennesker har rettigheter og friheter, men også ansvar – både for seg selv og for de rundt seg. Vi er en del av et fellesskap hvor det skal være plass til alle, med all sin kompleksitet og unike ressurser. Vi er sosiale dyr, og trenger inkluderende og ansvarlige fellesskap for å leve gode liv. Vi trenger å høre til og føle mening med livene våre. Min og din livskvalitet, vår evne til å leve «menneskeverdig», er vårt felles ansvar.

Mennesket er en del av et økosystem vi selv er avhengig av for vår eksistens og vi har et stort ansvar for å ta vare på dyrene, naturen og planeten vi bor på. Det menneskelige fellesskapet er en del av naturen og kretsløpet til planeten vår.

Hvem kan være humanist?

Alle som jobber for de humanistiske grunnverdiene er humanister, uavhengig av tro eller livssyn. Vi stiller oss bak Dag Hareides velvalgte ord om det å være humanist;

«En religiøs som ikke kan godta at en ateist kan være humanist, er ikke en humanist, og en ateist som ikke kan godta at en religiøs kan være humanist, er ikke en humanist»

Kjenner du deg igjen?

Dersom dette høres ut som en humanisme du kan kjenne deg igjen i?

Da kan du lese mer om hvordan du blir MEDLEM her.

Vil du lese mer om humanisme?

Hva er humanisme?

Humanismens historie

Humanisme for dagens og fremtidens Norge

Hva er et livssyn?

Andre gode lesetips:

Dag Hareides bok om humanisme

Store Norske Leksikon sin artikkel om humanisme

Verdidebatt artikkel om humanisme

Inge Eidsvåg om humanisme

Fri Tankes artikkelserie om den humanistiske kulturarven

Verdenserklæringen om menneskerettighetene

Humanismens historie

Renessansen – humanismens utgangspunkt

I det store norske leksikon og i de fleste vestlige bøker om humanismens historie, peker man nesten utelukkende på europeiske tenkere og kilder for humanistisk tankegods. Ofte løftes rennesansehumanistene frem som opphavet til humanismen både som filosofi og livssyn.

Kort fortalt var renessansen en periode i Europa, også her i Norden, på 1300-1600-tallet som var preget av en vitenskapelig oppblomstring og ny interesse for kultur, filosofi, kunst og andre fag som dreier seg om å forstå mennesket. Denne perioden ble definert av sekularisering og individualiseringsprosesser som utfordret tradisjonelle samfunnsstrukturer der individet i stor grad var underlagt kirken.

I denne perioden dukker renessansehumanismen opp – med både røtter i det religiøse og det verdslige, ikke-religiøse .

Nye tanker om menneskeverd

De nye tankene blant renessansehumanistene var at alle mennesker har muligheten til å dannes til å bli frie og ansvarsfulle borgere – og leve gode liv til gode for fellesskapet. Dette førte med seg kritikk av alle samfunnsforhold som hindret mennesket å «leve menneskeverdig». Det kunne være politikk, religion eller andre samfunnsforhold. Det var ingen motsetning mellom humanismen og religionen, men de religiøse skriftene ble studert med et nytt kritisk blikk.

I Inge Eidsvågs artikkel om renessansehumanismen skriver han at «det vokste fram en forestilling om at humaniora, de menneskelige fag, skulle brukes til å begrunne de nye idéene om mennesket. Idéer preget av åpenhet, toleranse og en søkende livsholdning. «Studia humanitatis» omfattet grammatikk, poesi, retorikk og moralfilosofi. I dette lå et politisk og kulturelt oppdragelsesideal, som etter hvert ble den intellektuelle basis for hele den humanistiske bevegelsen. Det betydde ikke bare slike kvaliteter som vi i dag forbinder med humanitet: forståelse, toleranse, medlidenhet, barmhjertighet, men også egenskaper som styrke, dømmekraft, klokskap, veltalenhet og æresfølelse».

Kilder også utenfor Europa

Det viktig å huske på at selv om vi i Europa har en tendens til å vektlegge vestlige kilder, finnes det også utenfor Europa skrifter og filosofi med utgangspunkt i de humanistiske verdiene.

Dag Hareide i sin introduksjonsbok om humanisme løfter frem tenkere også utenfor Vesten som mulige kilder til humanistisk tenkning. Enkelte av disse er langt eldre enn de europeiske kildene som vanligvis forbindes med humanismen.

I 2016 kom det ut en bok som het «Islamsk humanisme» som argumenterer for at islam er bygget på, og har rom for, humanisme som del av religionen og et religiøst liv.

Det er altså flere syn på hvor humanisme som filosofi og som livssyn stammer fra, og hvem som kan påberope seg opphavsrett eller eierskap til tankegodset og verdiene.

Livssynshumanisme

Humanisme er anerkjent som et livssyn i Norge og resten av verden. Det Store Norske Leksikon definerer et livssyn som en «sammenhengende og teoretisk begrunnet oppdatning av menneskets vilkår, funksjoner, oppgaver, mål og mening». Enkelt forklart kan man si at et livssyn gjerne forklarer hvordan man forstår menneskets plass i verden og hva som er et godt liv for mennesker.

Livssyn deles gjerne inn i religiøse og ikke-religiøse livssyn. Et humanistisk livssyn er for mange et alternativ til religion, men det finnes også mennesker som definerer seg som kristenhumanister, muslimske humanister eller humanister med annen åndelig tro.

Vil du lese mer om livssyn, kan du lese «Hva er et livssyn» i bloggen. 

Kjempende humanisme

Som livssyn setter humanismen mennesket i sentrum for alt. Mennesket er målestokken i alle moralske spørsmål. Hva som er godt eller ondt i en bestemt situasjon, bestemmes av om konsekvensene for mennesket er positive eller negative.

Humanistene mener at alle mennesker er verdifulle i kraft av å være mennesker. Menneskeverdet er medfødt, kan ikke mistes og kan ikke måles i penger. Alle mennesker er like mye verdt. Derfor mener humanister at alle mennesker skal ha de samme grunnleggende friheter, rettigheter og ansvar.

Et godt liv er ifølge humanismen at den enkelte har mulighet for å være seg selv, i frihet og med verdighet, i fellesskap med andre.

Men ikke alle har de samme mulighetene til å virkeliggjøre sitt potensiale, derfor er det viktig å jobbe mot forhold som hindrer mennesker å leve «menneskeverdig». Humanismen oppfordrer altså til handling – noe som også har blitt kalt «kjempende humanisme».

Er du en kjempende humanist? Du er ikke alene. Bli medlem i Humanistforbundet du også.

Vil du lese mer om humanisme?

https://www.humanistforbundet.no/2019/hva-er-humanisme

https://www.humanistforbundet.no/2019/humanisme-for-dagens-og-fremtidens-norge 

Flere lesetips her:

Verdidebatt innlegg om humanisme

Inge Eidsvågs artikkel om humanisme

Dag Hareides bok om humanisme

Antologien islamsk humanisme

Fri Tankes artikkelserie om den humanistiske arven

Store Norske Leksikon om humanisme

Store Norske Leksikon om Renessansen

Store Norske Leksikon om Humaniora