fbpx

Kirkelig eller borgerlig konfirmasjon?

Kirkelig eller borgerlig konfirmasjon?

Det finnes flere typer konfirmasjon i Norge, men ikke alle er like kjent. Best kjent er nok kirkelig konfirmasjon, eller kristelig konfirmasjon, og borgerlig konfirmasjon, eller humanistisk konfirmasjon. Hva betyr egentlig ordet «konfirmasjon»? Hva innebærer en humanistisk konfirmasjon? Her ser vi på noen ofte stilte spørsmål fra ungdom og foreldre på jakt etter konfirmasjonstilbud.

Er borgerlig konfirmasjon og humanistisk konfirmasjon det samme?

Mange bruker begrepet «borgerlig» for å skille seremonier som skjer utenfor en religiøs sammenheng fra de som skjer i en religiøs sammenheng. Begrepene borgerlig vielse og borgerlig konfirmasjon brukes ofte om alle slike seremonier utenfor kirken. Slik sett er alle humanistiske seremonier, inkludert humanistisk konfirmasjon, borgerlige seremonier. Men en borgerlig vielse trenger ikke være humanistisk, og en ikke-religiøs konfirmasjon er heller ikke nødvendigvis humanistisk. Kommuner tilbyr også vigsel og en rekke ulike aktører har tilbud om konfirmasjon. Humanistisk konfirmasjon er en type borgerlig konfirmasjon, men ikke alle typer «borgerlig konfirmasjon» trenger å være humanistiske.

Kirkelig konfirmasjon eller borgerlig konfirmasjon – er det alternativene?

Kristen eller kirkelig konfirmasjon har lange tradisjoner i Norge. I et annet blogginnlegg har vi oppsummert noe av konfirmasjonens over 250 år lange historie her til lands. Men det har med årene vokst frem flere alternativer til konfirmasjon i Den norske kirke. Det best kjente er nok det mange kjenner som borgerlig konfirmasjon, som idag gjerne kalles humanistisk konfirmasjon. Det finnes flere tilbud om kirkelig eller kristen konfirmasjon, ettersom de fleste kristne menigheter tilbyr en slik seremoni for ungdom. Det samme gjelder humanistisk konfirmasjon. Begge de etablerte humanistiske livssynssamfunnene i Norge tilbyr sine versjoner av humanistisk konfirmasjon.

Også endel andre tros- og livssynssamfunn har tradisjon for en seremoni for ungdom i konfirmasjonsalderen. Det finnes såvidt vi vet ikke en samlet oversikt over dette noe sted, men mange tros- og livssynssamfunn forteller om sine seremonier på Uenighetens fellesskap. Så det er mange ulike tilbud til ungdom som nærmer seg konfirmasjonsalderen i Norge.

Hvorfor bruker man «konfirmasjon» om noe som ikke er en kristen seremoni?

Tidligere ble konfirmasjon forstått som en bekreftelse av den kristne dåpen. Konfirmanten bekreftet det løftet foreldre og faddere hadde gitt gjennom dåpsritualet om at barnet skulle være i den kristne tro. En muntlig høring foran menigheten bekreftet at konfirmanten hadde kunnskapen som skulle til for å bekrefte troen. Men konfirmasjonsritualet har endret seg med tiden. Idag er muntlig høring byttet ut med forbønn for konfirmantene. Slik sett er det presten og menigheten som bekrefter konfirmantens tilhørighet mer enn konfirmanten selv.

Borgerlig konfirmasjon, i flere ulike varianter, vokste frem som et alternativ for de ungdommer som ikke følte tilhørighet til en religiøs tradisjon. Mange kulturer, om ikke alle, har en type markering av overgangen mellom status som barn og status som voksen. Den norske statsreligionen har i århundrer har hatt konfirmasjon som en slik markering. Derfor er det naturlig at også alternativer for de som ikke kjenner seg hjemme i Den norske kirke har oppstått. I humanistisk konfirmasjon er det gjerne en bekreftelse av ungdommene selv, med sine personligheter, egenskaper og livsvalg, som står i sentrum. Ungdomstiden er en utrolig viktig periode i livet, og er verdt en feiring. Selv om vi ikke i dagens Norge regner 14-/15-åringer som voksne, er dette en del av livet hvor ungdommen tar stadig mer ansvar og valg på egenhånd. Å bekrefte denne viktige fasen av livet og de flotte menneskene ungdommene allerede er, og fortsatt skal bli, oppleves derfor som viktig i en humanistisk konfirmasjon.

Hvorfor velge borgerlig konfirmasjon eller humanistisk konfirmasjon?

Vi i Humanistforbundet er opptatt av at ungdom skal høres om alt som angår dem, og at deres egne meninger skal legges stor vekt på. Dette er i tråd med barnerettighetene. De aller fleste ungdom i konfirmasjonsalderen kan og bør få velge selv hvilken type konfirmasjon de ønsker seg, eller om de ikke ønsker å konfirmere seg i det hele tatt. Hovedårsaken for å velge borgerlig eller humanistisk konfirmasjon bør derfor være at den unge ønsker det selv.

Endel unge som velger humanistisk eller borgelig konfirmasjon ønsker å ta et aktivt standpunkt og gi et signal til sitt nettverk om at de aktivt har valgt bort en religiøs konfirmasjon. Andre er mest opptatt av å gå der vennene skal gå. Begge deler kan være en gyldig grunn for å velge humanistisk eller borligerlig konfirmasjon. Vi som arrangerer konfirmasjon må gjøre vårt beste for å fortjene ungdommens og foreldrenes tillit og tiltro til våre konfirmasjonstilbud. Når et ungt menneske velger å feire sin viktige livsfase sammen med oss, må vi bekrefte dem og deres valg på en måte som gir mening for dem.

Konfirmasjon for alle – noe for deg?

Humanistforbundet arrangere det humanistiske konfirmasjonstilbudet Konfirmasjon for alle. Dersom du er nysgjerrig på hva humanistisk konfirmasjon er for noe, kan du lese mer og finne påmeldingsskjema her. Hjertelig velkommen til humanistisk konfirmasjon i Humanistforbundet!