fbpx

Hurra for 17.mai – hurra for oss!

Hurra for 17.mai – hurra for oss!

Hurra for 17.mai – hurra for oss!

Kjære nordmenn!

I dag er det Norges nasjonaldag og vi skal feire Grunnloven. Lover som var revolusjonære og nyskapende da de ble skrevet i 1814.
Vi skal hedre alle de viktige menneskene og handlingene som har bidratt til at Norge har blitt til det landet vi kjenner i dag.
De som kjempet under krigen, de som skrev Grunnloven, de som kjempet frem kvinners og barns rettigheter, de som mente trosfrihet var viktig, de som la grunnlaget for velferdssystemet, de som hevdet retten til offentlig informasjon.
Ytringsfrihet og demokrati kom ikke av seg selv. Det var noen som kjempet for dem.

Folkets Grunnlov

Som et fundament i denne kampen har Grunnloven vår ligget. Selv om mange lover ikke har endret seg stort, har Grunnloven vært et levende lovverk, et produkt av sin tid og endret seg med tiden og folkets vilje og interesser. Det har skjedd mye siden 1814, blant annet når det kommer til trosfrihet og toleranse for kulturmangfold. Og dette reflekteres i Grunnloven. Heldigvis.

Paragraf 2

Grunnlovens paragraf 2 stadfester den norske nasjonens verdigrunnlag. Visste du at det var først i 1964 vi fikk trosfrihet i Norge? I 1814 stod det i grunnlovens § 2; «Den evangelisk-lutherske religion forbliver statens offentlige religion. De indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at oppdrage deres børn i samme. Jesuiter og munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra adgang til riget». Formuleringen av verdigrunnlaget i Grunnloven har blitt revidert seks ganger, sist i 2014. I dag lyder den slik: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene».

Kristen og humanistisk

Dette gir et tydelig signal om at humanistisk tankegods og verdier er en del av staten Norges kulturelle arv. Samtidig settes humanistisk og kristen arv opp ved siden av hverandre. Dette antyder at de ikke er det samme, men forenelige. Det er summen av dette historiske arvegodset med to kilder som utgjør den norske nasjonens verdigrunnlag.

Hva betyr humanismen i Grunnloven?

Grunnloven er selve grunnmuren i det norske lovverket. Men den er også knapp og åpen for tolkning. Hvordan vi skal forstå hva vår «humanistiske arv» er og betyr, forblir åpent. Et sted å lete etter slike tolkninger, er i bestemmelser om hvordan vi skal lære barna våre om dette verdigrunnlaget. For barnehagen og skolen sier formålsparagrafene at man «skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane». Her tolkes det slik at verdiene i humanistisk arv og tradisjon kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn. Humanistisk arv og tradisjon forstås ikke som en eksklusiv kulturell arv for den norske nasjonen. Den er en delt arv med andre samfunn, på tvers av religion og livssyn.

En humanistisk feiring

Noe som er unikt for Norge, er hvordan denne humanistiske arven viser seg på nasjonaldagen vår. Vi feirer ikke Grunnloven og selvstendigheten vår med militærparader, hvor landets muskler måles i størrelsen på våpnene eller militærkjøretøyene. Vi fyller gatene med barn og sang, flagg og halvsur korpsmusikk. Det er ikke militær presisjon og profesjonell regi som preger 17.mai, men dugnadsånd og ekte menneskelighet. Ved å sette barna i sentrum for feiringen, og å løfte fram de som kjempet frem rettigheter for undertrykte og utstøtte grupper, får humanistiske verdier kraft og relevans for oss alle sammen. Ihvertfall denne ene dagen.

Vi må stadig kjempe

For det finnes krefter, nå som i 1814, som utfordrer verdigrunnlaget vårt. Interesser som fremmer polarisering og ekstremisme. Som splitter istedenfor å samle. Som spiller på frykt og hat istedenfor raushet og kjærlighet. Da er det viktig å bli minnet på at det i et demokrati som Norge er vi, folket, som er ansvarlige for å hindre at disse kreftene ikke vinner. Vi må jobbe mot alle forhold i samfunnet vårt som utfordrer menneskeverdet og demokratiet. En gang var det Camilla Collet og Henrik Wergeland som sto på barrikadene. Neste gang er det deg eller meg.

Norge er oss

Ingen kan si det bedre enn vår egen konge; «Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss. Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk. Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett».

Gratulerer med dagen, kjære Norge, og hurra for oss – la oss feire vårt flotte, verdifulle mangfold og varme fellesskap!

 

Vil du lese mer om Humanistforbundets verdigrunnlag og forståelse av humanismen? Eller kunne du tenke deg å bli medlem?
Ta gjerne kontakt med oss, vi vil høre hva du tenker om humanismen og dens betydning i Norge idag!