fbpx

Fredsprisen feirer humanisme i praksis

Nadia Murad og Denis Mukwege, årets fredsprisvinnere, setter i sitt arbeid to av den moderne humanismens viktigste prosjekter – mangfold og fellesskap – ut i praksis blant krigens skjulte ofre. For at alle mennesker skal kunne leve et liv med frihet, tilhørighet og verdighet i et samfunn hvor alle mennesker får bidra med sine unike ressurser, trenger vi mange slike helter for humanisme.

Da Alfred Nobel skulle skrive sitt testamente, utfordret den østeriske fredspioneren Berta von Suttner (1843 – 1914) ham til å etablere en fredspris. Berta von Suttner satte gjennom sitt fredsarbeid fokus på det vanvittige ved å umenneskeliggjøre andre lands eller folks kvinner, barn og menn i krigstid. Hun var opptatt av menneskets iboende ressurser og muligheter. Alfred og Berta var opptatt av at fellesskapet trenger alle menneskets unike ressurser for å skape fred.

Mennesket trenger mangfold

Nadia Murad tilhører en religiøs minoritet i et område der de med makt ikke anerkjenner minoriteters menneskeverd og likeverd. Fordi hun er annerledes enn de med definisjonsmakten, har Nadia opplevd grusomheter få av oss kan forestille oss. Ideologene i Den Islamske stat (IS) deler menneskers verdi inn etter hvilken religionspraksis de har. Når stater, religioner, bevegelser eller ideologier lar størrelser utenfor mennesket selv rangere menneskers verdi, er de på kollisjonskurs med det grunnleggende i humanismen. Grunnpremissene for den moderne tidsalders humanitetsidealer er uttrykt allerede i første setning i Verdenserklæringen om menneskerettigheter av 1948: «… anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhengige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden …». Menneskets verdighet er ikke å forstå som et resultat av eksterne garantister, tvert om er menneskets verdighet begrunnet i en kvalitet som er naturgitt og iboende i menneskets natur.

Gjennom sine unike ressurser og valg blir Nadia Murad et symbol på den utrolige kraften som bor i mennesket. Hun velger å bruke sitt liv til å kjempe for retten til å være den hun er, med den religion og tradisjon hun bærer på – på vegne av seg selv og sin minoritet. Hun synliggjør at mangfoldet blant oss har en umistelig verdi, ikke bare for den enkeltes frihet, men også for at vi skal kunne skape samfunn hvor det er mulig å være menneskelige. Dette gjelder i alle samfunn, ikke kun der ekstremisme og vold sitter ved roret.

Som overlever av enorme krenkelser og overgrep er Murads stemme en viktig påminnelse om at det er håp. Hennes mot, hennes styrke og hennes karakter forteller oss hva som er iboende i mennesket. At det er mulig for henne, som har fått sitt menneskeverd krenket på det groveste, å kjempe videre gir oss håp. Vi trenger håp for å skape fred.

Fellesskap beskytter

Denis Mukwege har gjennom sitt virke tatt ansvar på vegne av fellesskapet for enkeltmennesker som har opplevd at deres kropp ble en del av slagmarken. Han har tatt imot historiene til ofrene og dokumentert overgrepene for at overgriperne skal bli stilt til ansvar. Mukwege har sett og møtt tusenvis av kvinner som har opplevd liknende grusomheter som Nadia Murad. Han har operert deres mishandlede kropper, han har lyttet til historiene deres og han har rapportert videre. Han har tatt ansvar for en urett om ikke er gjort mot ham selv, men som er gjort mot hans medmennesker. Mukwege sa til NRK etter kunngjøringen av fredprisen at dette var en pris som anerkjenner lidelsen kvinnene opplever.  – Jeg kunne se i ansiktene deres at de var så glade. Glade for endelig å bli sett og anerkjent, dette er også en beskyttelse. Så dette er veldig, veldig rørende, sier Mukwege til NRK 5. oktober 2018.

Humanisme skaper fred 

Statistikk kan tyde på at verden blir fredeligere, samtidig som krig og konflikt stadig dominerer nyhetsbildet – og altfor mange menneskers liv. Menneskerettighetene og de arenaer for internasjonalt samarbeid og diplomati som samlet verden etter andre verdenskrig, har gitt freden bedre sjanser. Humanismens verdigrunnlag med menneskeverdet og likeverdet i sentrum utgjør selve grunnmuren i dette globale fellesprosjektet. Men vi ser daglig at denne kraften ikke må tas for gitt. Den er ikke nødvendigvis iboende i samfunnet, den krever at vi gjennom daglige, aktive handlinger og ord anerkjenner mangfold som en ressurs og sammen tar ansvar for våre medmennesker i fellesskapet.

Humanistforbundet feirer Denis Mukwege og Nadia Murad først og fremst på grunn av den velfortjente anerkjennelsen av deres selvoppofrende kamp for rettferdighet og humanisme. Vi vil gjerne bidra til at årets fredsprisvinnere løftes fram som eksempler til etterlevelse også her hjemme, i vår felles daglige arbeid for et mer menneskelig Norge med mangfold og fellesskap.