Verdidebatt og humanisme

Home / Nytt fra Humanistforbundet / Verdidebatt og humanisme

Verdidebatt og humanisme

Verdidebatt og humanisme

Verdidebatt og humanisme – Det er ikke så langt fra Tana til Ghana

av Jan-Egil Mosand

Generalsekretær i Hufo-Humanistforbundet

Når vi i medier opplever så mye hat, trakassering og diskriminering av troende og personer med annen kulturell bakgrunn har vi plikt til å rope et varsko. Et varsko om at vi er i ferd med å få meldinger og trusler som ikke er verdig et humanistisk samfunn. Et rop om at vi som nordmenn sammen må ta et oppgjør med hatmeldinger og menneskeforakt.

Debatten om norske verdier er den viktigste saken i valgkampen og bør handle om hvordan vi som nordmenn og medmennesker behandler hverandre og etterlever det vi fikk lære som barn og ungdom. Respekt for andre mennesker.  Kjernen i humanismen setter menneske i sentrum og skal fremme et livssyn der likeverd, rettferdighet og frihet er en grunnleggende rettighet. Jeg registrerer en endring blant yngre humanister som nå tar ansvar for å inkludere mennesker med forskjellig religiøs bakgrunn. Dette er gledelig og helt i tråd med det Humanistforbundet står for. Det fremtidige humanistiske samfunn bygger på felles innsats fra alle nye landsmenn og innovasjon fra alle nordmenn med forskjellig religiøs, kultur og tradisjonsbakgrunn. Kampen om å skille kirke og stat er oppnådd i Norge. Tenkningen rundt humanisme ser ut til å dreie seg mer om toleranse, forståelse og inkludering. Dette er positivt og fremtidsrettet og slik humanistforbundet ønsker å fremheve moderne humanisme. Det alle humanister har til felles er at menneske står i sentrum og at fremtiden er en sekulær stat. Det som imidlertid vil være et klart skille innen humanistisk organisering er der hvor det humanistiske livssyn inkluderer religiøse, agnostikere og ateister i troen på at vi som mennesker med forskjellige tradisjoner og kulturell bakgrunn sammen skal utvikle det morderne humanistiske Norge. Et livssyn som gir aksept for at alle som er vokst opp med kristen, muslimsk, hindu eller jødisk kulturbakgrunn som ikke praktiserer religiøse seremonier sammen skal fremme frihet og likhet og sammen skal bekjempe ekstremisme, hat og religionskrig.

Det er vårt moralske ansvar som borgere i Norge, i lokalsamfunn, på arbeidsplass og på skole å forstå og holde fast ved de grunnleggende prinsippene som likeverd, rettferdighet og frihet. Dette er grunnmuren i vårt samfunn og i den humanistiske tradisjon vi i Norge har utviklet over lang tid. Vi opplever mange trusler og blir konstant minnet om det som kan virke som en farlig verden. Dette stemmer ikke. Det er mer velferd, færre konflikter og redusert dødelighet i dag enn for 50 år siden. Sannheten ligger vel mer i retning av at vi er helt avhengig av hverandre som medmennesker og nordmenn for at det norske samfunnet skal opprettholde og videre utvikle den velferdsstaten og det humanistiske samfunn vi forventer i fremtiden. I et slikt perspektiv vil det ikke være langt fra Tana til Ghana.

 

Leave a Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.