En rekke religioner gjør nærmest hevd på grunnleggende humanistiske verdier som solidaritet og nestekjærlighet. Dette anser vi for å være universelle verdier som eksisterer uavhengig av religion. Tar vi bort religionenes dogmer, kravene om tilbedelse og dyrkelse av skikkelser, trusler om fortapelse og løfte om belønning i det hinsidige, så sitter man igjen med det som danner grunnlaget for Humanistforbundet, nemlig de grunnleggende humanistiske verdiene. Solidaritet blir ikke da et påbud, men noe som utspringer fra egen refleksjon og egen overbevisning. Sosial rettferdighet er noe man oppnår gjennom demokrati og en levende offentlig debatt.

Et av de mest grunnleggende forhold som må være tilstede for å kunne skape sosial rettferdighet og et solidarisk samfunn, er det som for enhver humanist ses som en selvfølgelighet, nemlig personlig autonomi.

Humanistforbundet ønsker et sosialt rettferdig samfunn fordi alle bør ha like muligheter til å skape seg et godt liv. På den politiske arena ser vi at det er fullt mulig å enes om sosial utjevning, uten å begrunne dette i religiøse referanser.

Gjennom sekularisering skal staten forkaste en offisiell religion, og gå over til å være livssynsnøytral. Dette sikrer at religion ikke skal legge føring på statens utførelse av mandat, samtidig som borgernes åndelighet sikres å være utenfor statens rekkevidde.

Humanistforbundet er ikke en massebevegelse, men derimot et innspill til personlig refleksjon og bevisstgjøring omkring sosial utjevning. Dette med ønske om en gunstig samfunnsutvikling i forsvarlig sameksistens med de forutsetninger som miljø og klima legger til grunn.